Kuttet for flere milliarder på Doggerbank: – Helt utrolig at det er mulig

Lærdom fra oljebransjen bidro til store kostnadskutt på Equinors havvindprosjekt Doggerbank. – Et kutt på flere milliarder kroner, sier prosjektleder Halfdan Brustad.

Det var ikke gitt at Equinor og SSE skulle vinne auksjonen om å få bygge ut det gigantiske britiske havvindprosjektet Doggerbank i 2019.

Noe av utfordringen for utbyggerne og leverandørene Aibel og Hitachi ABB Power Grids var et behov for å forenkle plattformene som skulle omforme strømmen fra vindturbinene.

Da kom flere års erfaringer med store kostnadskutt i prosjektene på norsk sokkel til nytte.

– Den fundamentale utfordringen for prosjektet var avstanden fra land, sier ingeniør Jon Kippenes i Equinor til E24.

Så langt hadde britiske havvindparker ligget så nære kysten at de kunne bruke vekselstrømskabler for å frakte strømmen til land. Doggerbank ligger lenger unna, og Equinor ønsket bruke likestrømskabler (HVDC), som da var noe nytt i Storbritannia.

Dette ville kreve store, dyre plattformer som kan konvertere vekselstrøm til likestrøm. Til da hadde slike plattformer hatt både boligkvarter og helikopterdekk, men utbyggerne ønsket noe mye enklere.

– Vi skjønte at vi måtte ha et enklere design som krevde mindre stål. Da ga jeg oppgaven til Jon, sier Equinors Doggerbank-direktør Halfdan Brustad til E24.

– Kuttet der vi kan

Jon Kippenes kom inn i Doggerbank-prosjektet etter å ha vært med å utvikle den første ubemannede brønnhodeplattformen på norsk sokkel, Oseberg Vestflanken 2.

– Der hadde vi klart å etablere en kultur hvor vi utfordret den etablerte måten å gjøre ting på. Vi hadde et slagord som vi gjentok bortimot hver dag: «Start with nothing, and argue in from there», sier Kippenes.

Han fikk ansvar for å utvikle en ubemannet omformerplattform på Doggerbank. De kom frem til en plan om å utføre vedlikehold fra båt 1–2 uker i året. Da kunne de fjerne helikopterdekk og boligkvarter, og dermed også flere andre systemer (se faktaboks).

Akkurat som på Oseberg Vestflanken 2 var det til slutt ikke engang toalett om bord. Utstyret på omformerplattformene skal tåle å stå i ett år uten vedlikehold.

– Det viktigste er å klare å etablere den forbedringskulturen, og at prosjektteamet tør å legge til siden måten de er vant til å jobbe på og stikke ut nakken og si at dette er godt nok, sier Kippenes.

– Vi har kuttet der vi kan, men har likevel en robust løsning med høy pålitelighet, sier han.

– Kutt på flere milliarder

Forenklingene av plattformene bidro til at Equinor og SSE vant auksjonen i 2019.

– Det er et kutt på flere milliarder kroner. Det er veldig tilfredsstillende at vi ser ut til å lykkes så godt med Doggerbank-prosjektet, sier Brustad.

Dette enorme havvindprosjektet kan bli et like sentralt prosjekt for Equinors fornybarvirksomhet som det oljefeltene Oseberg og Gullfaks i sin tid ble for oljedivisjonen i Norsk Hydro og det tidligere Statoil, tror prosjektlederen.

– Det er prosjekter av denne størrelsen som må til for å bli stor på kartet. Jeg har også ledet prosjekter som Dudgeon og Hywind Scotland, men nå har vi tatt steget opp i en annen liga. Doggerbank gjør Equinor enda bedre i stand til å hevde seg i det globale havvindmarkedet, sier Brustad.

Nå står også USA for døren. Utenfor New York og Massachusetts skal Equinor og BP bygge ut prosjektene Empire Wind på 800 megawatt, Empire Wind 2 på 1.260 megawatt og Beacon Wind 1 på 1.230 megawatt.

– Formidabelt

Vekten av omformerplattformene på Doggerbank ble til slutt redusert med om lag 70 prosent. Dette vil også gjøre fremtidige prosjekter billigere, ifølge Kippenes.

– Dette er et design vi nå kopierer på flere prosjekter. Det å kutte vekten med 70 prosent er formidabelt, det er helt utrolig at det er mulig, sier ingeniøren.

– Jeg mener at dette vil sette en ny standard og redusere kostnadene for havvind relativt til andre energiformer, og kanskje bidra til å realisere prosjekter som ellers ikke ville vært lønnsomme, legger han til.

Samtidig ble også kapasiteten på omformerplattformene økt. Doggerbank består av tre prosjekter på 1,2 gigawatt (1.200 megawatt) hver, og den økte kapasiteten betyr det bare trengs tre plattformer totalt, i stedet for fire eller fem.

– Da vi begynte var 800 megawatt det største likestrømsanlegget som var bygget. Vi så at vi ikke ville klare å vinne anbudet med en slik kapasitet, sier Brustad.

– Vi jobbet derfor tett med leverandørene for å få dette opp i 1.000 megawatt, og til slutt kom vi helt opp i 1,2 gigawatt. Da slapp vi unna med én plattform per delprosjekt, noe som reduserer kostnadene betraktelig, sier han.

I tillegg bidro også turbinleverandørene til å gjøre prosjektet mer robust.

– Da GE kom opp med en turbin med mye større rotordiameter og kapasitet på 13 megawatt, bidro det sammen med det nye designet på HVDC-plattformen til at vi kunne vinne auksjonen. Da så vi lyset i tunnelen, sier Brustad.

– Billigere løsning

Aibel er eid av Johan H. Andresens Ferd og det svenske fondet Ratos, og har tidligere også fått kontrakter på omformerplattformer til nettoperatøren TenneT i tysk del av Nordsjøen.

Aibel-sjef Mads Andersen er fornøyd med å kunne levere en betydelig lettere og enklere løsning på Doggerbank.

– Det gir seg også direkte kommersielle utslag. Det blir en billigere løsning, sier Andersen til E24.

– Det er intens konkurranse, og utviklerne ønsker billigere løsninger. Vi er veldig fornøyde med å ha fått frem dette slankende konseptet som vi har utviklet sammen med Hitachi ABB Power Grids. Det viste seg å lykkes på Doggerbank-prosjektet, sier han.

Det kraftige presset på norske oljeleverandører om å kutte kostnader etter oljeprisfallet i 2014 har vært med på å løfte konkurransekraften, tror Aibel-sjefen.

– Dette er en løsning som vi kommer til å markedsføre til andre aktører i havvindbransjen også. Dette er vårt konsept, og vi har fått god hjelp av Equinor og SSE til utvikle dette prosjektet, sier han.

Håper å vinne fremtidige auksjoner

Equinor sitter på havvindlisenser blant annet i Polen og USA, og jobber også med markeder som Japan. For at de skal vinne auksjoner, må kostnadene kuttes der det er mulig.

Så langt har de fleste havvindprosjekter vært avhengige av subsidier for å tjene penger. Men kostnadene fortsetter å falle, og noen prosjekter i Europa bygges nå ut uten subsidier.

– Det vil bli enda billigere å bygge ut havvind når turbinene blir større og omformerplattformene mindre og billigere, sier Brustad.

– Aibel fortsetter også sin utvikling mot enda større kapasitet på plattformene, samtidig som turbinene blir enda større. Det betyr at havvinden blir enda mer lønnsom, og det toget har ikke stoppet enda, sier han.