Riksrevisjonen om Equinor-styringen: – Departementet har vært for lite opptatt av lønnsomhet
Allerede i 2010 ba Riksrevisjonen Olje- og energidepartementet om å følge bedre med på Equinors utenlandsinvesteringer. Ti år senere konkluderer de med at departementet fortsatt har hatt for dårlig oversikt. Først under dagens oljeminister Tina Bru kom det krav om mer åpenhet, poengterer riksrevisoren.
Etter heftige debatter om pengebruk, kostnadskontroll og ikke minst milliardtapene i USA har Riksrevisjonen sett nærmere på hvordan staten egentlig passer på Equinor, som storaksjonær.
– En aktiv og informert eier bør ha bedre oversikt over innholdet i årsrapporten enn det departementet har hatt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en uttalelse om måten Olje- og energidepartementet har forvaltet eierskapet.
Tina Bru lover å følge opp rapporten, men er ikke enig i at Olje- og energidepartementet ikke har vært opptatt av lønnsomheten i Equinors utenlandssatsing.
Les hva olje- og energiministeren svarer lenger ned i saken!
Vurderingen kommer frem i Riksrevisjonens årlige kontroll av måten staten forvalter eierskapet sitt i ulike selskaper. I år er det gjort seks enkeltundersøkelser, inkludert en gjennomgang av hvordan Olje- og energidepartementet har fulgt opp Equinors utenlandsinvesteringer.
Selv om mange av investeringene til selskapet utenlands har gått bra, har Equinors enorme tap i USA vært under søkelyset gjennom hele året.
Riksrevisjonen påpeker at de i en rapport helt tilbake i 2010 påpekte at «Equinors rapportering ga et mangelfullt grunnlag» for å vurdere resultatene utenlands.
Olje- og energidepartementet sa den gang at de ville «legge mer vekt» på å følge opp utenlandsinvesteringene, men nå får de altså kritikk for å ikke ha gjort dette godt nok.
Equinor har helt frem til i år ikke villet gi spesifikke regnskapstall for den utfordrende olje- og gassvirksomheten i USA. Selv om deler av de store tapene har blitt omtalt i både E24 og andre medier opp gjennom årene, var det først da Dagens Næringsliv summerte opp tapene i årsrapporten at diskusjonen ble heftig i offentligheten.
Avisen hadde både summert opp de foreløpige tapene basert på informasjon fra årsrapporter, og i tillegg avdekket flere advarsler fra internrevisjonen og manglende kostnadskontroll tilbake i tid.
E24/Stavanger Aftenblad har også omtalt Equinors virksomhet i Angola og forhold knyttet til den og Equinors partnere.
På toppen av dette har Equinor også hatt utfordringer med coronapandemien, det kraftige fallet i oljeprisen og flere alvorlige branner ved sine norske landanlegg i år.
Bakgrunn: Equinor snur etter USA-kritikk: Vil rapportere amerikansk satsing hvert kvartal
Skjult eierskap i Angola: – Røde lys i alle retninger
– Ble klar over omfanget gjennom mediene
Equinor startet utover 2000-tallet en omfattende satsing på land i blant annet USA, der man brukte store summer på å sikre seg ressurser innen skiferolje og -gass. Siden 2007 har Equinor investert mer i utlandet enn det selskapet har investert i Norge, ifølge rapporten.
I november kom det i en høring på Stortinget frem at Equinors tap i USA er oppe i 190 milliarder kroner.
Ifølge rapporten har ikke Equinor nådd departementets avkastningskrav mellom 2011 og 2019 og det er USA-investeringene som «i vesentlig grad har bidratt til dette».
Riksrevisjonen påpeker i sin rapport at «Olje- og energidepartementet ble først klar over omfanget av Equinors tap i USA gjennom mediene i 2020» – det til tross for at «tapene har vært rapportert og tilgjengelig i Equinors årsrapporter siden 2017».
Riksrevisjonen påpeker at det først var i 2020, etter at nåværende olje- og energiminister Tina Bru (H) tok over, at det skjedde en endring.
– Departementet har vært for opptatt av oljeproduksjon og for lite opptatt av lønnsomhet. Først i 2020 uttrykte statsråden behov for mer tilgjengelig og åpen informasjon om Equinors virksomhet i USA. Det er kritikkverdig at dette ikke skjedde tidligere, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Riksrevisjonen har sett nærmere på departementets interne analyser av Equinor, og disse får stryk på flere punkter:
- I de interne analysene har man «i liten grad» benyttet de nye regnskapsdataene fra Equinor på enkeltland
- Man har hatt en «overdreven oppmerksomhet» på oljeproduksjonen
Riksrevisjonen kommer med to hovedanbefalinger til departementet:
At man stiller tydelige forventninger til åpenhet i Equinors rapportering «slik at allmennheten og investorer kan vurdere risiko lønnsomheten av Equinors investeringer i utlandet bedre»
- At man «i større grad vurderer lønnsomhet, risiko og avkastning i Equinors utenlandsinvesteringer».
Equinor-høringen i Stortinget: – Styret sa ja der vi skulle sagt nei
– Jeg vil følge opp
– Jeg vil følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen i en fortsatt aktiv eierdialog med Equinor, og jeg skal fortsette med å stille tydelige forventninger til selskapet, sier olje- og energiminister Tina Bru i en uttalelse til E24 om Riksrevisjonens rapport.
Hun sier at departementet gjennom regnskaper og informasjon fra Equinor var informert om at Equinor hadde store tap og lav lønnsomhet i USA etter 2014.
– Informasjonen om det samlede tapet kunne vært lettere tilgjengelig, noe selskapets ledelse har sagt seg enig i. Jeg har kommunisert til selskapet at jeg har klare forventninger til at dette følges opp, sier Bru og fortsetter:
– Jeg har også styrket eieroppfølgingen med et nytt årlig møte for en grundig gjennomgang av årsrapporten.
Ifølge oljeministeren har departementet «ved flere anledninger» tatt opp regnskapsrapportering med Equinor, i form av hva de rapporterer av underliggende segmenter.
– Det er likevel styrets ansvar å bestemme hva som skal rapporteres av finansiell informasjon i årsrapportene, sier Bru.
Når det gjelder Riksrevisjonens kritikk på at departementet har vært mer opptatt av produksjonsmål enn lønnsomhet, så slår statsråden tilbake:
– Påstanden om at departementet har hatt ett overdrevent fokus på produksjon som har gått på bekostning av andre hensyn, kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi er naturligvis opptatt av lønnsom produksjon, sier Bru og fortsetter.
– Dette er et helt sentralt element i dialogen med selskapet, og har vært på agendaen i eiermøtene siden prisfallet i 2014.
Bekymret etter alvorlige oljehendelser: – Det er urovekkende
Bakgrunn: Alvorlige hendelser, USA-tap, kostnadssprekker og utsettelser
Equinor har meldt om flere alvorlige hendelser på sine landanlegg i år:
- Tidligere i år varslet Equinor Miljødirektoratet om ulovlige oljeutslipp på Mongstad-anlegget over lang tid. Direktoratet sier de ser alvorlig på situasjonen
- 28. september oppsto det en alvorlig brann på LNG-anlegget på Melkøya i Finnmark, som nå granskes av Petroleumstilsynet og Equinor og etterforskes av politiet. Kort tid før brannen viste et tilsyn at Equinor ikke hadde rettet opp feil som Ptil påviste i 2017
- 2. desember brant det i et kompressorbygg på Europas største metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal. Hendelsen skal granskes av Equinor og Ptil, og politiet etterforsker den
I tillegg til disse hendelsene har Equinor også vært i hardt vær etter omfattende tap på investeringer i USA og nye store kostnadssprekker og utsettelser på flere utbyggingsprosjekter.
- Equinor meldte i årsrapporten for i fjor om totale tap på rundt 200 milliarder kroner på investeringer i USA. I oktober viste en ekstern rapport at styringen i USA-virksomheten var mangelfull, noe ledelsen omtalte som «totalt uakseptabelt»
- Bellona har sendt flere varslingsbrev til regjeringen om sveiseproblemer og utsettelser på produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet, som bygges i Singapore. Prosjektet sprakk i år med 3,4 milliarder kroner
- I september meldte Equinor at selskapet må bruke to milliarder på å bore nye brønner på Martin Linge-feltet. Linge-prosjektet sprakk i år med nye 3,6 milliarder. Totalt er prislappen for problemfeltet nær doblet fra de opprinnelige planene, til 61 milliarder kroner
- Videreutviklingen av Njord-feltet sprekker med nye 3,99 milliarder kroner og er totalt oppe i en overskridelse på over åtte milliarder til 24,7 milliarder