Ønsker fornybarfond på 25 milliarder: – Dette er investeringer som lønner seg

Zero ber staten sette av 25 milliarder kroner slik at Norfund kan finansiere flere fornybarprosjekter i utviklingsland og fremvoksende økonomier. – Det er mye penger, men kapitalbehovene er astronomiske, sier Norfund-sjef Tellef Thorleifsson.

Ved å bidra til at land som India og Vietnam bygger ut fornybar energi i stedet for kullkraft kan Norge gjøre en stor forskjell i det globale klimaarbeidet, mener organisasjonen Zero.

I en ny rapport foreslår de et nytt fond på 25 milliarder kroner som statlige Norfund kan bruke til å finansiere fornybarprosjekter i utviklingsland og fremvoksende økonomier, kalt «Norfund Klima».

Fondet vil kunne gi betydelige klimakutt globalt, og vil «kunne bli Norges viktigste klimabidrag internasjonalt», skriver Zero i rapporten.

– Dette er viktig fordi det haster å fase ut kull fra energimiksen. Kullkraft er den største enkeltkilden til klimagassutslipp, og står for 30 prosent av globale CO₂-utslipp. I tillegg er det stort og voksende behov for ren strøm, særlig i utviklingsland og fremvoksende økonomier, sier nestleder Dagfrid Forberg i Zero til E24.

– Mange aktører ønsker penger til klimatiltak. Har vi råd til å sette av 25 milliarder til dette?

– Dette er investeringer som lønner seg. Vi er opptatt av at dette kommer i tillegg til klimakutt i Norge, og at Norge har et ansvar for å bidra også til klimakutt ute, sier Forberg.

Zero håper at regjeringen vil omfavne planen og legge den frem på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i høst som et norsk bidrag til global klimafinansiering.

– Kapitalbehovene er astronomiske

Norfunds viktigste oppdrag i dag er å bekjempe fattigdom, og ikke å utløse de prosjektene som har størst effekt på globale klimautslipp. Et nytt fond vil kunne ha dette som hovedmål.

Norfund-sjef Tellef Thorleifsson sier at det blir opp til Stortinget og regjeringen om et slikt fond skal etableres. Men han tror at det ville kunne utgjøre en forskjell.

– Dette vil være et stort fond, og det er mye penger, men kapitalbehovene er astronomiske. Vi har også tro på at dette er noe som kan gjøres med begrenset risiko, og at det kan være gode investeringer, sier Thorleifsson.

– Her er det vinn-vinn-vinn. Det er viktig for reduksjon av utslipp, det kan være en god finansiell investering, og i tillegg har det et utviklingsaspekt ved å styrke tilgangen til energi i den fattige delen av verden, legger han til.

– Den mest effektive måten

Uklare rammevilkår og oppfatningen om høy risiko gjør at mange investorer styrer unna fornybarprosjekter i mange land. For eksempel skal det norske Oljefondet gjøre sine første fornybarinvesteringer i vestlige land med lav risiko.

Thorleifsson ser særlig behov for kapital i land som India, Indonesia og Vietnam. Norfund har inngått samarbeid blant annet med italienske Enel om fornybar energi i India. Enel har flere prosjekter på gang, blant annet et solcelleprosjekt på 420 megawatt i indiske Rajasthan. India har stor andel kullkraft og stort behov for mer kraft.

– Da bør resten av verden bidra til at de først og fremst dekker dette behovet med fornybar energi, og det krever mye kapital. Private kapitalkilder vil være helt avgjørende, og et offentlig fond kan bidra til å utløse denne kapitalen og få dette til å skje, sier Thorleifsson.

– Det er mange gode formål som krever statlige penger. Frykter du at et slikt fond kan bli truet av at pengene også trengs andre steder?

– Det er en politisk prioritering. Men som leder av et offentlig selskap som investerer innen dette området har jeg en grunnleggende tro på at dette er en god investering. Og så er det kanskje den mest effektive måten vi kan redusere CO₂-utslippene på, per investerte krone, sier han.

Ifølge Norfund har avkastningen på prosjektene deres i snitt vært på syv prosent målt i investeringsvalutaen og 12 prosent målt i norske kroner.

Planlegger mye ny kullkraft

Blant landene som planlegger kullkraft i dag er Kina, India, Vietnam, Indonesia, Filippinene, Bangladesh og Sør-Afrika.

FNs generalsekretær António Guterres ba denne uken verdens land om å fase ut kull for å nå det globale klimamålet om å begrense global oppvarming til ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå. Da trengs det mer kapital, mener Forberg.

– Vi må klare å fase ut kullkraften og tilføre ny fornybar energi. Det krever enorme investeringer, men denne omstillingen går altfor sakte, sier hun.

– Klar til påske

Zeros rapport er et innspill til regjeringen, som i høst varslet at den ville utrede et klimafond som skal kutte klimautslipp. Dette kan bli et av Norges viktigste bidrag til klimatoppmøtet i Glasgow, ifølge utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

– Regjeringens utredning skal være klar til påske. Jeg ser også veldig frem til å sette meg inn i Zeros anbefalinger rundt dette, sier Ulstein til E24.

– For å stanse klimakrisen som rammer verdens fattige hardest, må vi bidra til at landene som vokser mest, bygger sin vei ut av fattigdom på fornybar energi. Derfor lanserte jeg ideen om et eget klimafond i fjor høst. Med et slikt klimafond, som investerer i fornybar energi for eksempel i India, kan Norge gjøre en stor forskjell, sier han.

Ønsker internasjonalt fond

Zero mener at 25 milliarder til Norfund Klima er et første steg. Over tid ønsker de å gjøre dette fondet til en del av et langt større internasjonalt fond, kalt Fornybarfondet. Der håper de å få med andre investorer.

Fornybarfondet skal støtte enkeltprosjekter med eierkapital, lån og garantier. Sammen med andre investorer kan det potensielt utløse så mye som 250 milliarder kroner i investeringer i fornybarprosjekter, anslår Zero.

Det vil kunne gi utbygginger på 25 gigawatt fornybar energi, nok til å erstatte 25 kullkraftverk og redusere globale utslipp med 40 til 60 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Zeros anslag. Norges årlige utslipp er på om lag 50 millioner tonn.

Norfund-sjefen er positiv til et større internasjonalt fond, men understreker at det er viktig å komme raskt i gang.

– Det er en mulighet på litt lenger sikt, men det er viktig å ta ett steg av gangen, slik at ikke alt stopper opp fordi det blir for grandiost, sier Thorleifsson.

– Da kan vi miste noen viktige år i dette arbeidet. Jeg tror det er viktig at man bare setter i gang. Vi vil også selvsagt få med oss medinvestorer i hvert enkelt prosjekt, sier han.

Ser norske muligheter

Et nytt fornybarfond gir også muligheter for en norsk eksportklynge innen fornybar energi, mener Zero.

Norfund har lang erfaring med slike investeringer, blant annet sammen med den norske solutbyggeren Scatec.

– Norge har mye kompetanse på dette området, og norsk fornybarteknologi er langt fremme. Vi ser stort potensial for norske aktører til å kunne være med å levere de løsningene som disse landene trenger, sier Forberg.