Oljetopp om Norges massive mineralressurser: – Vi kan ha skutt gullfuglen igjen

180 milliarder kroner i årlige inntekter og 21.000 nye arbeidsplasser er hva Norge kan sikre seg hvis man får til utvinning av mineraler fra havbunnen. En fersk prognoserapport fra Rystad Energy spår kraftig vekst fremover.

– Hvis det mest optimistiske anslaget slår til kan vi, heldigvis, risikere å ha skutt gullfuglen igjen, sier Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk Olje og Gass til E24.

Staten har allerede vært på letetokt etter mineraler under havbunnen på norsk sokkel. Nå har oljenæringen begynt å fatte interesse og en fersk analyse viser et gigantisk potensial for Norge.

Fredag overleverer Hauglie den ferske rapporten fra analyseselskapet Rystad Energy.

Hvis de mest optimistiske anslagene slår til kan det vise seg at Norge nok en gang har vunnet i «naturressurs-lotto» – etter å ha trukket vinnerloddet i «fiske-lotto», «vannkraft-lotto» og «olje-lotto».

Rystad peker på at Norge er det landet etter Fiji som sitter på de største økonomiske rettighetene til formasjoner med blant annet kobber, kobolt og sink – i verden.

Dette er råmaterialer som er essensielle når man skal produsere alt fra elektriske komponenter, elbilbatterier, vindturbiner og solcellepaneler – produkter som er i voldsom vekst takket være omstillingen til et nullutslipp verden over.

Norge sitter på 2 prosent av de økonomiske rettighetene, mens andre land sitter på totalt 34 prosent. De resterende 64 prosentene ligger i internasjonalt farvann, ifølge Rystad.

– Men vi er ikke der at vi kan høste av disse fruktene ennå. Vi besitter enorme arealer og ressurser i Norge, og hvis vi kjenner vår besøkelsestid bør arbeidet starte så raskt som mulig, sier Hauglie.

Da olje- og energiminister Tina Bru nylig gikk ut i E24 for å varsle oppstarten av en ny energimelding, poengterte hun at havbunnsmineraler blir et tema.

PS! Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Aker, Blue Maritime Cluster, GCE Node, GCE Ocean Technology, Loke Marine Minerals, Norsk olje og gass og Norwegian Forum for Marine Minerals.

Milliarder kan være i spill

Som øverste talsperson for den norske oljenæringen ser Hauglie muligheter for at bransjen hennes kan bruke teknologi, kompetanse og kapital man har fra oljen til å utvinne havbunnsmineraler.

– Det viktige er at vi sikrer aktivitet i olje- og gassnæringen fremover slik at vi holder den gående frem til vi kan begynne med ny industrivirksomhet, sier hun.

– Er det noen som jobber med dette og har vist interesse for potensialet blant dine medlemmer?

– Ja, det ser vi allerede i Aker-systemet, Equinor, Loke Marine og de maritime klyngene, blant annet, sier Hauglie.

I Rystad-rapporten tegnes det opp ulike scenarioer for hva som kan skje i Norge.

Frem mot 2050 kan inntektene stige til i underkant av 5 og opp til 20 milliarder dollar årlig, avhengig om man får 10 eller 75 prosjekter.

Man ser altså potensialet for en næring med en omsetning på opp mot 180 milliarder kroner her i landet.

Slår den mest optimistiske prognosen til vil det sysselsette 21.000 årsverk, ifølge Rystad.

«Dette legger grunnlaget for å bygge en industri basert på et hjemmemarked med et betydelig eksportpotensial, som Norge har gjort innen olje og gass på dypt vann», skriver Rystad.

«En nøkkelingrediens for å bygge en 120 milliarder kroners eksportindustri som vi har i offshore olje og gass, var å skape en ledende lokal industri, mens det globale markedet var i barndommen».

Analyseselskapet mener tidspunktet for å satse på havbunnsmineraler «er nå», og i prognosene legges det til grunn at det første prosjektet er i produksjon en gang mellom 2030 og 2035.

Vil ha arealer

Regjeringen har allerede lagt grunnlaget for denne nye næringen med en ny havbunnminerallov som ble vedtatt i 2019.

I 2018 til 2020 betalte staten for flere letetokter på norsk sokkel i regi av Oljedirektoratet.

Anniken Hauglie sier at hun selv ikke har noen formening om hvilke av Rystads scenarioer hun tror mest på selv, og poengterer at det også er derfor man må komme i gang med det videre arbeidet nå.

Derfor vil oljenæringen at staten skal tildele areal og lisenser – altså at man følger prosessen man har hatt i oljen, der staten leter først og så slipper oljeselskapene gradvis til blokk for blokk.

– Vi ønsker nå at det lyses ut areal slik at industrien kan starte arbeidet med de reelle undersøkelsene og se på mulighetene for industriutvikling. Vi vet av erfaring fra oljenæringen at det går noen år fra letingen startes til prosjekter kan realiseres, sier Hauglie.

– Det er et stort potensial for en ny, stor og lønnsom næring som kan springe ut fra olje- og gassnæringen, og den teknologien og kompetansen man har der, fortsetter hun.

Regjeringen varsler konsekvensutredning

Olje- og energiminister Tina Bru (H) sier i en kommentar til E24 at vi «er avhengig av metalltypene vi kan finne på havbunnen» hvis verdens omlegging av energisystemene skal lykkes.

– Regjeringen vil legge til rette for at denne nye næringen kan vokse frem, men dette er ikke mulig uten risikovillige private selskaper som ser mulighetene, og som finner nye måter å gjøre dette på, sier Bru og fortsetter:

– Vi jobber nå så raskt vi kan med å få på plass konsekvensutredningen som er første steg for en åpning av havområder for leting etter havbunnsmineraler.

Må være konkurransedyktig

Rystad peker på flere sentrale elementer som må til for å drive mineralutvinning, og flere av dem er gjenkjennelige fra oljenæringen:

Man vil trenge flytende produksjonsskip, shuttletankere som frakter ut mineralene, kabler, rør, pumper, boreutstyr og diverse subsea-løsninger.

Rystad har laget et produksjonskonsept der de beregner at det trengs 780 millioner dollar i investeringer (7,0 milliarder kroner) for å få på plass alt utstyret.

Selv om Norge har mye ressurser er det ikke nødvendigvis enkelt å hente dem ut.

Rystad peker på at mineraler fra havbunnen vil unngå mange av problemene med dagens gruver på land, som i mange tilfeller sliter med miljøavtrykk og dårlige arbeidsforhold.

Samtidig så ligger mange av Norges ressurser langt fra land og kostnadene ved å drive under vann er generelt høyere.

– Er det noe Norge kan, så er det å håndtere ressurser i krevende farvann, sier Hauglie.

– Hvordan ser dere på konkurranseevnen til Norge på dette feltet?

– All ny industri er kostnadskrevende, i hvert fall innledningsvis, men vi er helt sikre på at dette vil bli en kommersielt lønnsom næring. Alt vi driver med jo være lønnsomt over tid, sier Hauglie.

– Vi har en lønnsom olje- og gassnæring i Norge i dag, selv om avgifter og kostnadene kan være høyere enn i andre regioner. Det betyr at vi må jobbe smartere og bedre, men det har vi en tradisjon for å vise at vi klarer i Norge, fortsetter hun.