Danmark og Polen koblet seg til norsk gassrør

Danmark og Polen har koblet seg på det norske gassrørsystemet i Nordsjøen gjennom Baltic Pipe. Røret skal være i full drift i 2023, men gassen skal flyte alt fra oktober.

Det kommer frem i en melding fra danske Energinet, som står bak prosjektet sammen med polske Gaz-System.

Anleggsarbeidet i Nordsjøen er nå ferdig, og dermed er Baltic Pipe koblet til det norske gassrøret Europipe II. Herfra skal norsk gass flyte gjennom et 120 kilometer langt rør til mottaksterminalen i danske Nybro.

– Det er virkelig en stor dag for Baltic Pipe-prosjektet. Gasspåsettelsen gikk som planlagt, sier Mark Christian Degn Eskesen i Energinet, som er teknisk ansvarlig for tilkoblingen til Europipe II.

Investeringsbeslutningen for Baltic Pipe ble tatt i 2018. Anlegget skal settes delvis i drift i oktober, og full drift er ventet fra 1. januar 2023. Da vil norsk gass sendes både til Danmark og Polen.

Baltic Pipe skal kunne frakte ti milliarder kubikkmeter gass i året, og en ny gasskilde vil kunne bidra til å øke forsyningssikkerheten i Polen.

Norges totale gasseksport gjennom rør til Europa var til sammenligning på 113 milliarder kubikkmeter i fjor, ifølge Gassco. Norges eksportinntekter fra gass var i fjor på 475 milliarder kroner, mens oljeinntektene var på 350 milliarder kroner, ifølge SSB.

Jobber med mottaksterminal

En 215 tonns undervannsstruktur fra norske Randaberg Industries ble senket ned på havbunnen i Danmark i desember. Tilkoblingen ble montert i februar og mars.

Prosessen med å koble røret til Danmark skjedde ved at det først ble sendt gass fra Danmark ut mot det norske røret. Så ble ventilene åpnet, slik at gassen kunne strømme fra Europipe II til Danmark. Gasstrykket er etter hvert blitt hevet til 130 bar.

Selv om gassen nå kan sendes inn til Danmark, vil det ta noen måneder før forbrukerne får tilgang til den. Mottaksterminalen i Nybro er ikke ferdig, og andre deler av prosjektet vil bli ferdigstilt i løpet av sommeren, opplyser Energinet.

Europipe II er et 658 kilometer langt gassrør fra Kårstø i Rogaland til Dornum i Tyskland, som kom i drift i 1999, ifølge Equinor. Røret var fra starten av utstyrt med et T-stykke og to ventiler, slik at danskene skulle kunne koble seg på.

Kostnadsoverskridelser

Kostnaden for røret har vært beregnet til mellom 12 og 16 milliarder danske kroner, men Energinet har tidligere meldt om kostnadsoverskridelser på den danske delen av prosjektet.

I fjor sommer stanset Energinet arbeidet fordi gassrøret kunne true gnagere, flaggermus og to sneglearter. Siden kom det meldinger om at deler av arbeidet kunne starte igjen mens Energinet jobber med å sikre seg ny miljøtillatelse.

Det har også vært demonstrasjoner mot prosjektet.

Installasjonen på havbunnen skjer på bare 40 meters dyp, og prosjektet ble påvirket av været, med bølger på fem til seks meter som ga dårlig sikt på havbunnen.

– Det er alltid utfordringer i et så stort prosjekt, sier Eskesen.