Høyre ønsker 20 ganger mer havvind enn regjeringen innen 2035
3 GW havvind bør utlyses hvert år fra 2025. Det mener Høyre som tirsdag kom til Vindafjord for å fortelle om sin nye havvindsatsing.
Sommeren 2021 la olje- og energiminister Tina Bru frem Solberg-regjeringens energimelding.
Skjer ikke dette før påsken, vil den ikke behandles i Stortinget før høstsesjonen.
Torsdag legger Høyre frem sin egen tilleggsmelding.
– Strøm til over 900 000 husholdninger
For å legge frem partiets nye havvindsatsing besøkte tidligere statsråd Nikolai Astrup, fra energi- og miljøkomiteen Dommersnes i Vindafjord.
– Hvorfor kommer dere med denne meldingen? Dette er jo ikke deres jobb lenger?
– Siden Tina la frem energimeldingen har det skjedd mye, særlig i kraftmarkedet. Vi kommer med vår egen melding, fordi det nå haster å etablere rammevilkårene og ambisjonsnivået for de store satsingene som skal realiseres, forteller han.
Og legger til:
– Regjeringen begynner å få dårlig tid. Vår bekymring er at intern uenighet mellom regjeringspartiene gjør at satsingen skaleres ned. Det har vi allerede sett på Sørlige Nordsjø II, der satsingen ble redusert fra 3 GW til 1,5 GW. Det kan dessverre virke som særlig Senterpartiet har blitt et drivanker som hindrer fremdriften i disse viktige satsingene.
Equinors gigantprosjekt i havvind har nådd en milepæl
Norge har bestemt seg for å bygge bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, som grenser til den danske sokkelen, og flytende havvind på Utsira Nord, like vest for Utsira.
I Nord-Rogaland fikk Astrup en omvisning på kaien hvor Hywind Tampen-fundamentene ligger. Allerede i år skal de utgjøre verdens største flytende havvindpark.
Han mener regjeringen beveger seg i sneglefart på havvind-fronten. Da mener han Høyre må ta ansvar.
– For det første trenger vi et høyt og tydelig ambisjonsnivå. Derfor ønsker vi å lyse ut 3 GW hvert år fra 2025. Det tilsvarer strøm til over 900 000 husholdninger. I et tiårsperspektiv vil det være et betydelig bidrag til norsk kraftforsyning, fastslår Astrup.
Partiets nye havvindspolitikk er blant annet:
- Norge bør lyse ut 3 GW havvindareal hvert år fra 2025.
- Gi konsesjoner for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i år.
- Utvide Sørlige Nordsjø II.
- Effektivisere konsesjonsprosessen.
- Koble havvindsatsingen til utlandet.
- Delelektrifisere sokkelen med havvind fortere.
Ute på lekteren ligger betongfundamentene som i september skal forsyne Equinor-installasjonene Snorre og Gullfaks med strøm.
Dette er landets største, men også eneste store havvindprosjekt per nå.
– Pinlig
Støre-regjeringens havvind-satsing legger opp til at Norge skal produsere 1,5 GW strøm fra havvind i 2030. Dette er ned fra Solberg-regjeringens ønske om 4,5.
– Med Høyres nye planer vil Norge ha utlyst 30 GW innen 2035. Det er omtrent på linje med all norsk vannkraftproduksjon. Hvis ikke er det Skottland, Tyskland, Nederland og Belgia som kommer oss i forkjøpet. Det er dumt, fordi vi har de beste forutsetningene for å lage disse konstruksjonene, sier Astrup, som for anledningen har fått på seg verftets signalrøde kjeledress.
– Det gir ikke mening at vi skal gi fra oss dette fortrinnet fordi regjeringen er så lite ambisiøse, legger han til.
– Det er kanskje litt rart om Norge med mange tusen km kyst skal ha mindre havvind enn Belgia med 65 km kystlinje?
– Det er pinlig. Derfor må konsesjonsprosessene gå raskere. Vi mener for eksempel konsesjonsplaner og detaljerte planer skal kunne leveres samtidig. Vi mener dette kan halvere behandlingstiden i prosessene. Vi har ikke tid til at ting skal ta så lang tid som det gjør i dag.
Han påpeker likevel at de på ingen måte ønsker å forhaste prosessen.
– Jeg er mye mer bekymret for det motsatte, flirer Astrup.
Han og Høyre har siden nyttår kritisert regjeringen for de interne stridighetene knyttet til såkalte hybridkabler. Enkelt forklart er dette strømkabler som forbinder havvindinstallasjonene til utlandet. Eller utenlandskabler, som Senterpartiet konkluderte med.
Ønsker utenlandskabler
Dette er kabler regjeringen har valgt å ikke legge i sin regjeringstid.
– Jeg opplever at næringen er tydelige på at slike kabler er nødvendige for å få volum på produksjon. Dette er fordi den norske stat ikke stiller med subsidier for så stor produksjon. Det er viktig at disse kablene innrettes uten at det fører til økte strømpriser, sier han.
Og legger til:
– Motstanderne av slike kabler siterer alltid NVE, som har sagt at hybridkabler på 1400 MW vil føre til økte strømpriser. Men de utelater at NVE i neste setning sier at en dobbelt så stor kabel fører til lavere strømpriser, fastslår stortingsrepresentanten.
Det er ingen hemmelighet at den norske havvindindustrien er frustrert av manglende politisk handlekraft på feltet.
Dette kom senest frem på havvindkonferansen High Wind i Stavanger for noen uker tilbake.
– Problemet er åpenbart myndighetene. Man trenger politisk slagkraft, kapasitet og mannskap, sa Giles Dickson i WindEurope til Aftenbladet/E24. da.
Stephen Bull er Aker Solutions konserndirektør for fornybar. Heller ikke han klarer å legge skjul på utålmodigheten for å komme i gang.
– Vi ønsker en skikkelig satsing. Vi ønsker å få opp tempo og skalaen i Norge.
– Jeg tror den reelle kapasiteten i Norge er 30 GW mellom 2030 og 2040, sier Bull, som også er å finne i Vindafjord denne tirsdagen.
Norge kan levere mer enn planlagt, det er konserndirektøren helt sikker på.
– Derfor ønsker jeg at politikerne skal dytte i denne retningen.
– Vårt viktigste budskap til politikerne er å få opp tempo og skala. Vi skal være ambisiøse, fordi vi kan, legger han til.
