Lavere strømeksport i år enn snittet siste ti år: – Ikke slik at produksjonen raser av gårde nå

Tross høye strømpriser har Norge eksportert mindre strøm så langt i år enn snittet de siste ti årene. – Den kyniske tilnærmingen blant produsentene, den tror jeg ikke du finner, sier Knut Lockert i Distriktsenergi.

Strømprisen i Sør-Norge er uvanlig høy, og har ligget på over én krone kilowattimen i det meste av september – før nettleie, avgifter og påslag til strømselskapene, ifølge strømbørsen Nord Pool.

I kommentarfelt og tilbakemeldinger til E24 uttrykker lesere bekymring for at Norge eksporterer for mye strøm, og at vannmagasinene tappes for mye ned.

Men strømeksporten så langt i år er ikke uvanlig høy.

Siden nyttår ligger nettoeksporten under snittet for de siste ti årene, viser tall E24 har hentet ut fra nettoperatøren Statnett.

Norge har netto eksportert 10,8 terawattimer (TWh) fra januar og frem til utgangen av august. Utvekslingen varierer mye fra år til år, men snittet for de siste ti årene er en nettoeksport på 11,1 TWh.

– Eksporten i 2021 har vært ganske normal, vil jeg si. Eksporten så langt i år er på samme nivå som i fjor, da strømprisene var rekordlave, mens prisene nå er rekordhøye, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett til E24.

Store forskjeller i Norge

Statnett har ansvaret for driften av Norges 17 strømforbindelser til andre land, inkludert fire utenlandskabler til Danmark, én til Nederland (Norned), én til Tyskland (Nordlink) og én til Storbritannia (North Sea Link). Norge har også kraftlinjer på land til Russland, Finland og Sverige.

– Det er uvanlig høye gass- og kullpriser i Europa, og CO2-prisene har steget mer enn mange eksperter hadde trodd de ville. Det påvirker også norske strømpriser, sier Glette.

Det er også store prisforskjeller internt i Norge.

Norge er delt i flere prisområder for strøm, og det er begrenset overføringskapasitet mellom noen områder. Dette bidrar til at prisene i Midt- og Nord-Norge for tiden ligger på halvparten av prisnivået i Sør-Norge.

– Et værbasert system

Nettoeksporten av strøm fra januar til og med august i 2021 er omtrent på samme nivå som i fjor, men er høyere enn i 2019, da Norge endte med å være nettoimportør av strøm.

Knut Lockert er leder for Distriktsenergi, som representerer energiselskaper i distriktene. Han mener at det ikke er grådighet fra kraftselskapene som ligger bak at Norge har eksportert mye strøm i år.

– Det er vanskelig å planlegge for en tørr eller våt vinter, så selskapene legger generelle tilnærminger til grunn. Det er ikke slik at produksjonen raser av gårde nå, det er feil måte å se det på, sier Lockert.

– Men selskapene har solgt omtrent det de pleier, og dersom det er et tørt år så kan det sende prisene oppover. Dette er et værbasert system hvor det er vanskelig å planlegge 100 prosent. Så den kyniske tilnærmingen blant produsentene, den tror jeg ikke du finner, sier han.

Han påpeker at Norge har hatt et visst overskudd på strømeksporten i mange år, unntatt i 2019 da vi var importør. Dersom strømforbruket fortsetter å øke, frykter han flere perioder med høye priser – særlig i tørre år som 2021.

– Det store energipolitiske spørsmålet nå er om vi klarer å etablere ny produksjon for å tilfredsstille det økte behovet frem mot 2030-40-50. Hvis ikke, så kan vi bli nettoimportør av kraft, og prisene kan bli høye over tid, sier Lockert.

Lite vann i magasinene

E24 har fått innspill fra lesere om at norske vannmagasiner er mindre fulle enn vanlig. Dette er korrekt, ifølge NVEs vannmagasinstatistikk.

Vannmagasinene er nå 65 prosent fulle, mens medianen på denne tiden av året de siste ti årene har vært 82 prosent. På samme tid i fjor var magasinfyllingen på hele 91 prosent.

– Er det ikke uheldig å eksportere like mye som i fjor når fyllingsgraden i magasinene bare er 65 prosent, mot 91 prosent for ett år siden?

– Det har vært eksport gjennom hele året så langt. Kraftprodusentene disponerer kraften sin ut fra det prisbildet og etterspørselen de ser og den utviklingen de forventer, både med tanke på etterspørsel og tilgang på vann for magasinkraftverkene, sier Glette.

Tallene fra Statnett viser at den norske krafteksporten avtok mye fra juli til august i år, i motsetning til i fjor da kraftbransjen økte eksporten i denne perioden.

Det ble eksportert 1,17 TWh kraft i august i år, mot 2,4 TWh på samme tid i fjor. Også så langt i september er eksporten lavere enn på samme tid i fjor, ifølge Statnetts data.

– Igjen er det de samme faktorene som påvirker, med etterspørsel og tilbud både i Norge og landene rundt oss, sier Glette.

– Svært tørr sommer

Kraftprodusentene styrer produksjonen sin etter etterspørselen og hvor mye vann det er i magasinene. Under snøsmeltingen og i nedbørrike perioder må de også sikre plass i magasinene for å unngå flom, påpeker NHO-foreningen Energi Norge.

– Nå har vi lagt bak oss en svært tørr sommer med lite vind, både i Norge og på kontinentet, noe som har drevet prisene opp, sier Eivind Heløe, direktør for kraftproduksjon i Energi Norge.

– Utvikler imidlertid høsten seg som den pleier, vil vi kunne importere billig vindkraft fra våre naboland når det blåser mye, og holde igjen vann i magasinene. Slik kan vi i Nord-Europa utnytte samspillet mellom vann- og vindkraften på en god måte, sier han.

Han sier at kraftselskapene trolig ville ha utsatt noe av produksjonen sin hvis de hadde visst at Norge ville få en så tørr og vindfattig sommer.

– Da kunne strømprisene teoretisk ha vært noe høyere sist vinter og noe lavere nå. Men kraftselskapene må forholde seg til de værprognosene som er tilgjengelige, sier Heløe.

– Måtte ha gardert oss

Noen av E24s lesere er også skeptiske til å utveksle kraft med Europa, siden de høye prisene på kontinentet for tiden trekker prisene opp her hjemme.

Ekspertene mener imidlertid at Norge er avhengig av import i perioder, og ville ha slitt med å ha nok kapasitet i et tørrår hvis det ikke var mulig å utveksle kraft mellom land.

Uten tilgang på strøm fra Europa ville strømprisen ha vært 2–3 ganger høyere på vinteren enn med kabler, selv med normale nedbørsmengder, ifølge et NVE-notat fra 2018.

– Vi måtte ha gardert oss for flere tørrår på rad. Og hvis tørrårene kom, så ville strømmen blitt dyrere fordi vi ikke hadde mulighet til å importere strøm når magasinene begynte å tømmes. Snittprisen ville også vært høyere uten kabler, sier Lockert.

– Vi har hatt kabler siden 70-tallet, og de er viktige for forsyningssikkerheten. Det er de færreste politikerne, om noen, som mener at vi ikke skal være tilknyttet Europa i det hele tatt, sier han.