Industritopp frykter tomme magasiner: – Burde ha tenkt annerledes om eksporten
Kraftforedlende industri samler seg i en ny bransjeforening for å kjempe for billig strøm. – Vi blir helt avhengige av å bygge ut mer produksjon, sier styreleder Helge Aasen.
Aasen er konsernsjef for industriselskapet Elkem.
Nå har han også blitt styreleder for en ny bransjeforening i NHO-organisasjonen Norsk Industri, som samler den kraftforedlende industrien.
Opprettelsen av bransjeforeningen skyldes ifølge Aasen organisatoriske endringer i Norsk Industri, og et ønske å om påvirke strømdebatten.
– Det var behov for en møteplass hvor bransjen kan stå mer sammen, sier Aasen til E24.
I styret for den nye bransjeforeningen sitter det også topper fra selskapene Eramet, Yara, Norske Skog, Alcoa, Celsa Armeringsstål og Inovyn.
Elkem-sjefen har advart mot økt strømforbruk på norsk sokkel. Selskapet hans har også tatt til orde for å begrense strømeksporten for å unngå nedtapping av magasinene.
Jeanette Irene Moen er bransjesjef i den nye foreningen.
– Med fornybar kraft som en av våre viktigste innsatsfaktorer blir selvsagt forutsigbar tilgang på konkurransedyktige kraftpriser i Norge en hovedsak for oss, sier Moen ifølge en melding.
Les VGs strøm-kommentar: Denne høsten blir ekstrem
Krig og norsk streik sender gassprisen opp: – Prisen kan øke videre
– Lenge vært bekymret
Strømprisene i Europa er skyhøye, og begrensede leveranser av russisk gass skaper bekymringer for om vil ha nok kraft til vinteren. Råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB advarte nylig om at det kan bli forferdelig til vinteren hvis ikke gasslagrene fylles.
Samtidig har Norge eksportert mye strøm i det siste, og det skaper bekymring i deler av industrien.
– Vi har lenge vært bekymret for at denne situasjonen kunne inntreffe, fordi Norge har bygget ut så mye eksportkapasitet, sier Aasen.
– Vi kan ikke ta for gitt at Tyskland, England og andre skal sende oss kraft hvis de har mangel selv, legger han til.
Aasen trekker særlig frem to utfordringer:
- På kort sikt er industrien bekymret for at tapping av magasinene kan skape fare for rasjonering av strøm
- På lang sikt frykter industrien at kraftunderskudd skal få slutt på de lave strømprisene som har vært et stort fortrinn for industrien
Mørkt i sør-norske stuer: Slik kan vinteren bli hvis det blir strømrasjonering
Vil holde igjen på eksporten
Elkem-sjefen mener det er nødvendig å holde igjen på krafteksporten før den kommende vinteren, av hensyn til nasjonal sikkerhet. Det er uvanlig lite vann i magasinene, særlig i sørvest-Norge (prisområde NO2).
Aasen mener at EU ikke vil kunne klage på et slikt grep, for Norge er også storleverandør av gass og avanserte materialer til EU-landene.
Norsk gasseksport er ventet å øke med rundt 10 prosent i år. Økningen alene tilsvarer 100 terawattimer (TWh) energi, som er mange ganger Norges samlede strømeksport.
– Vi har etterlyst en regulering av eksporten, slik at vi ikke havner i en situasjon hvor det blir rasjonering. Det vi hører fra NVE er at de har mandat til å sette i verk rasjonering, men ikke til å gjøre noe med eksporten. Da kan vi i verste fall havne i en situasjon med rasjonering mens det er full eksport. Nå er det opp til regjeringen å gjøre noe, sier Aasen.
Senterpartiets stortingsgruppe krevde torsdag stans i strømeksporten for å unngå tomme magasiner til våren.
NVE og Energi Norge sier til E24 at produsentene nå holder igjen på vannet, og at det som eksporteres blant annet er elvekraft. NVE-sjef Kjetil Lund frykter så langt ikke rasjonering.
– Det er ikke et hovedscenario for oss. Vi tror ikke at vi havner der, sier Lund.
Les i VG: Støre varsler tøff vinter: Presser kraftselskapene
Nå holder vannkraften igjen, sier NVE: – Må regne med svært høye strømpriser
Frykter nedlagt industri
– Hva bør Norge gjøre for å motvirke kraftunderskudd og for å sikre nok kraft til industrien?
– Vi blir helt avhengige av å bygge ut mer produksjon, slik at vi får en flaskehals på eksporten. Det er det eneste som kan gjøre at vi får norske kraftpriser under de europeiske over tid, slik at industrien kan inngå langsiktige kontrakter til konkurransedyktige priser, sier Aasen.
– Det er nødvendig for å bevare industrien og tiltrekke seg ny industri, siden det generelle kostnadsnivået i Norge er høyere enn ellers, sier Aasen.
Både Sverige og Danmark har varslet planer om økt kraftutbygging for å sikre nok kraft til det grønne skiftet. Aasen mener ambisjonsnivået må heves også i Norge.
– Og det må gå fort. For prosessindustrien i Sør-Norge vil en situasjon med høye kraftpriser og vansker med å inngå langsiktige kontrakter på gunstige vilkår vil man ikke gå med røde tall mange år på rad. Da vil den bli lagt ned, sier han.
Sverige vil øke strømproduksjonen: – Trenger all kraft vi kan få
Energiministeren: – Deler bekymringen
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ønsker å komme i gang med mer kraftproduksjon.
– Jeg deler bekymringen, vi ønsker ikke å komme i manko på energi, vi ønsker å ha tilstrekkelige mengder med rimelig energi, det er regjeringens veldig tydelige ambisjon, sier Aasland til E24.
– Derfor har vi gjort tiltak knyttet til vindkraft og havvind, og det er bare å investere etter endringene i skattesystemet for vannkraft, sier han.
Regjeringen startet nylig opp igjen behandlingen av konsesjoner for vindkraft på land der det er støtte i kommunen. Men Aasland påpeker at kommunene må sitte igjen med mer enn turbiner.
– Det å sitte igjen med en inntekt pluss en trygghet for at industrien investerer og tenker langsiktig i kommunen er viktig, sier han.
Statnett varsler et mulig kraftunderskudd i 2026, men Aasland tror at regjeringen kan komme i gang med havvind «i god tid før» 2030. Regjeringen satte nylig et mål om 30 gigawatt havvind innen 2040.
– Så ser jeg også signaler om at vannkraftprodusentene begynner å oppgradere sine vannkraftanlegg, som er særdeles viktig, sier Aasland.
Regjeringen legger kriseplaner for rasjonering av strøm til vinteren
– Satte på fullt trykk
Statnett har anslått at Norges kraftforbruk kan øke fra 140 terawattimer (TWh) til mellom 162 TWh og 193 TWh alt i 2030.
Regjeringen har i det siste lagt frem planer om et kraftkrevende grønt industriløft, og snakker varmt om kraftkrevende batteriproduksjon og hydrogenproduksjon.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil likevel ikke gå med på at Norge er for sent ute med å bygge ut ny kraft.
– Vi satte på fullt trykk allerede i fjor høst for å klare å få mer kraftproduksjon i Norge. Så har det vært en periode med diskusjon om hvor mye strøm vi skal eksportere, nå er det mye mer diskusjon om hvor mye vi skal produsere for å sikre industri og arbeidsplasser i Norge, sier Vedum til E24.
Han sier at det ble bygget ut en god del kraft i etterkant av at Ola Borten Moe (Sp) var olje- og energiminister.
– Han har fått mye kritikk, men det skjedde mye kraftutbygging på grunn av konsesjonsutbygginga og de grønne sertifikatene, sier Vedum.
– Så har det vært stillstand en periode, og nå har vi ansvaret og må få sørget for å få bygd ut mest mulig kraft. Men så må det gjøres på en måte som tar lokale hensyn og skaper lokal verdiskaping, sier han.
NVE i møte med kraftselskapene: – Kan ikke utelukke energiknapphet
Stanset vindkraften
Elkem-sjefen peker på at Norge har bygget ut nye kraftkabler til Tyskland og Storbritannia, som øker muligheten for å sende kraft ut av landet.
Imidlertid stanset man utbyggingen av vindkraft, som skulle bidra til overskudd på kraft og lave strømpriser.
– Da kablene ble vedtatt var det en forutsetning at det skulle bygges ut veldig mye landvind, slik at vi hadde kraftoverskudd, sier Aasen.
– Så ble vinden satt på vent, men kablene kom. Det har vært massiv motstand mot vindkraft, men man burde ha tenkt annerledes om eksporten inntil man får på plass nok produksjon, sier Elkem-sjefen.
Vindkraftutbyggingen de siste årene har bidratt til at Norge nå vil produsere 15,5 TWh vindkraft i et normalår, mens totalproduksjonen av strøm er på om lag 155 TWh.
I fjor eksporterte Norge 25 TWh strøm, mens importen var på 8 TWh, ifølge NVE.
