DNB Markets: Spår flere år med oljebrems
Oljebremsen vil bite seg fast i norsk økonomi lenge, ifølge fersk rapport.
Ledighet på fem prosent, lavere vekst, svakere lønnsvekst og nok et rentekutt.
DNB Markets konjunkturrapport, «Økonomiske utsikter», som ble publisert onsdag klokken 10, er ikke hyggelig lesning, med tanke på norsk økonomi.
Nylig nedjusterte DNB sine prognoser for oljeprisen relativt kraftig.
En lavere oljepris over en lengre periode, som vil forsterke fallet i oljeinvesteringer ytterligere, er hovedårsaken til at DNBs makroteam tror norsk økonomi vil preges av oljebremsen i flere år enn de tidligere har sett for seg (se faktaboks).
Europa havner i skyggen igjen: DNB tror den verste oljesmellen er over for USA
– Vi hadde en markant oppgang i oljeprisen tidlig på 2000-tallet. Dette har bidratt til en sterk «boom» i norsk økonomi, med en reallønnsvekst som har vært høyere enn normalt, sterk sysselsettingsvekst og lav ledighet. Dette har også ført til at boligprisene har steget mye, sier DNB Markets' seniorøkonom, Kyrre Aamdal, til E24.
– Nå har vi fått et omslag i oljeprisen. Vi tror ikke at disse prosessene skal reverseres, men det er god grunn til å tro at det stanser opp, sier Aamdal.
Fra en verdiskapning (Fastlands-BNP) på 2,3 prosent i 2014, tror DNB Markets på en vekst i Fastlands-BNP på bare 1,3 prosent i år og neste år.
Den gjennomsnittlige veksten i Fastlands-BNP i norsk økonomi de siste 15 årene har til sammenligning vært på 2,7 prosent.
Se DNB Markets ferske prognoser lenger nede i saken.
Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Smittende høst
Etter at oljebremsen slo inn, har et av de store spørsmålene vært hvor kraftig nedgangsturen i Norges største næring vil smitte over til andre deler av økonomien.
Nå vil det virkelig begynne å synes, tror DNB Markets.
– Vi har begynt å se at tilbakeslaget i oljebransjen sprer seg ellers i økonomien, men ikke så mye ennå. Dette vil vi merke tydeligere, sier Aamdal.
Rentekutt
Oljebremsen slo inn for fullt i fjor høst, etter at oljeprisfallet tiltok etter hvert som høsten gikk over til vinter.
I desember varslet Norges Bank et kutt i styringsrenten fra 1,5 til 1,25 prosent, før renten på nytt ble kuttet til 1 prosent før sommeren. Den norske styringsrenten har aldri vært så lav.
Arbeidsledighetsboom i oljekommunene
DNB Markets tror styringsrenten blir enda mer historisk ved et rentekutt til 0,75 prosent i november.
Deretter tror DNB at renten holdes uendret ut prognoseperioden (til og med 2018).
En av hovedårsakene til at den holdes så lav er at DNB tror at kjerneinflasjonen faller jevnt og trutt til 1,2 prosent i 2018.
Det er under halvparten av Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent.
DNB er ikke alene om å spå lav prisvekst i årene fremover.
Sterkere krone
Svak prisvekst vil blant annet skyldes en lavere lønnsvekst, ifølge DNB, men også at det ikke blir så mye drahjelp fra en svakere krone.
DNB tror nemlig at kronen i høst vil starte klatringen mot de aller fleste valutaer.
– Ut ifra dette kunne man tenke seg at Norges Bank setter renten mer ned, noe som kunne bidratt til å holde kronene svakere og bidra til å utsette inflasjonsfallet litt. Men virkningene av å sette renten enda mer ned er ikke så store for inflasjonen, sier seniorøkonomen.
I tillegg trekker Aamdal frem risikoen for at en lavere styringsrente vil kunne utgjøre en større trussel for den finansielle stabiliteten.
– Risikoen rundt finansielle ubalanser øker ikke, men vil holde seg høy.
I tillegg tror han at flere store økonomier, som USA, Storbritannia og nabo Sverige vil gjennomføre renteløft.
Dette vil gjøre det mer «spiselig» for Norges Bank å holde renten høyere, fordi rentenivået blir likere.
Oljeingeniøren Stacy (28) spår «beintøft» år – setter seg på skolebenken
Dette spår DNB Markets:
** KRAFTIGERE INVESTERINGSFALL: DNB venter et fall i oljeinvesteringene på 15 prosent i år, 10 prosent neste år og 10 prosent i 2017, før det blir nullvekst året etter. I april-prognosene var det ventet et fall på 5 prosent i 2017 og en oppgang på 5 prosent i 2018.
** LAV OLJEPRIS – LENGE: Oljeprisen ventes å ha en snittpris på 58 dollar fatet i år, 65 dollar neste år, før den vil ligge på 70 dollar fatet i 2017 og året etter.
** LAVERE VERDISKAPNING: DNB Markets ser for seg en vekst i Fastlands-BNP på 1,4 prosent i år og neste år. Deretter vil veksten stige til 1,8 prosent i 2017 og videre opp til 2,1 prosent i 2018.
** LOMMEBOKEN VOKSER MINDRE: DNB venter at lønnsveksten vil avta ytterligere fra årets nivå på 2,7 prosent til 2,5 prosent i tre år fra 2016.
** STERKERE KRONE: DNB Markets ser for seg en sterkere kronekurs. DNB venter at en euro vil koste 8,90 kroner i november, mens en dollar vil koste 8,40. Kronestyrkelsen vil fortsette gradvis etter dette.
** BETYDELIG LAVERE PRISVEKST: Det ventes at kjerneinflasjonen vil falle jevnt og trutt og nå lave 1,2 prosent i 2018.
** LEDIGHET PÅ 5%: Arbeidsledigheten, målt ved SSBs Arbeidskraftsundersøkelse, vil stige jevnt og trutt fra nåværende fire prosent og nå fem prosent i 2018.
** MODERAT BOLIGPRISFALL: Boligprisene vil, etter en anslått vekst på 7 prosent i år, stige bare 2,5 prosent neste år. Så kommer det et beskjedent fall på 2,5 prosent i 2017 og et tilsvarende fall i 2018. DNB utsetter dermed sitt ventede beskjedne boligprisfall ett år.
Tror 50.000 oljejobber kan gå tapt
Myk landing
Til tross for at DNB Markets nå tror oljebremsen vil sette sitt preg på norsk økonomi over en lengre periode enn tidligere ventet, tror ikke DNB at norsk økonomi vil gå inn i en kraftig nedtur.
En av årsakene til dette, er at DNB venter at Ola og Kari Nordmann ikke vil holde særlig hardere på lommeboken, og ser for seg en forbruksvekst på over to prosent i samtlige år til og med 2018.
Aamdal mest på en myk landing for norsk økonomi.
Han peker på utviklingen i arbeidsledigheten som et illustrerende eksempel. Ledigheten har foreløpig steget mest i de typisk oljetunge regionene, i de typiske oljeyrkene i oljerelaterte bransjer. Selv om «oljesmitten» har begynt å spre seg videre til næringer som leverer varer og tjenester til oljebransjen, tror ikke DNB på full epidemi.
– Det er verdt å merke seg at en BNP-vekst på 1,4 prosent ikke er en dårlig vekst sammenlignet med mange andre land, sier Aamdal.