Avgiftsgrep rammer krypto-datasentre: Venstre åpner for utsettelse

Venstres Abid Raja åpner for å utsette full elavgift for datasentre som driver med kryptovaluta, for å få bedre oversikt over følgene.

I forrige uke ble det enighet om 2019-budsjettet mellom KrF og regjeringspartiene Venstre, Høyre og Frp.

Ett av grepene var å innføre full elavgift på datasentre som utvinner kryptovaluta, noe som ville øke regjeringens inntekter med rundt ti millioner kroner.

Datasenternæringen har reagert negativt på nyheten om endrede rammevilkår, som medfører at datasentre hvor noen av kundene driver med kryptovaluta vil måtte betale full elavgift på hele virksomheten.

E24 skrev i forrige uke om at selskapet Troll Housing mistet en milliardkontrakt i Fræna på grunn av endringen i rammevilkår.

Les mer: Mistet milliardkontrakt etter budsjettavtale: – Dette er helt håpløst

Nå åpner Venstres stortingsrepresentant Abid Raja for å utsette innføringen av full elavgift for slike datasentre til man har fått utredet saken.

– Bransjen sier det er uforutsigbart at dette skjer over natten. Da har jeg sagt at for oss i Venstre er det ingen utfordring å utrede dette først, sier Raja til E24.

De fire regjeringspartiene har vært forsiktige med å ta æren for grepet de ble enige om forrige tirsdag, selv om alle partiene står bak budsjettavtalen.

Raja har tidligere tatt til orde for at datasentre som driver kryptoutvinning ikke bør få redusert elavgift, men han avviser at det avgiftsgrepet som gjøres nå var hans idé.

– Det var ikke vi som la denne avgiften på bordet i forhandlingene, sier Raja.

Har ikke anslag

Ifølge Finansdepartementet vil fjerning av avgiftsfordelen trekke i retning av at det vil bli investert mindre i datasentre for utvinning av kryptovaluta.

Men departementet har ingen anslag på hvor store investeringer norske kommuner som Fræna kan gå glipp av etter grepet som skal gjelde fra 1. januar.

– Ettersom det er svært usikkert hvor omfattende investeringene ville ha vært med videreføring av den reduserte satsen, har Finansdepartementet ikke anslag for hvor mye investeringene reduseres, skriver Finansdepartementet i en e-post til E24.

Ønsker å utrede avgiften

Raja sier at Venstre lenge har vært en forkjemper for redusert elavgift i grønne datasentre, som ble innført i 2017. Han er bekymret for at full elavgift vil ramme også datasentre som først og fremst driver med annet enn kryptovaluta.

Ifølge en utredning fra Skattedirektoratet vil en eventuell full elavgift ramme all virksomheten i datasentre hvor det utvinnes kryptovaluta som bitcoin, ikke bare den andelen av kundene eller brukerne som driver med utvinningen.

– For min del har det aldri vært tanken at en innføring av full elavgift for kryptovaluta også skal ramme generelle datasentre, sier Raja.

– Dette bør ramme dem som hovedsakelig driver med kryptovaluta. De som driver bare litt med kryptovaluta faller etter min mening i en annen kategori, sier han.

En utredning vil gi svar på hvordan grepet kan gjennomføres uten at det rammer bredt blant datasentre i Norge, påpeker Raja. Han mener at det må mer til enn at ti prosent av datasenteret brukes til å utvinne kryptovaluta for at det skal få full elavgift.

Men han fastholder at ren kryptovaluta-utvinning ikke bør få subsidier fra staten i form av redusert elavgift.

– Et datasenter som for eksempel driver 90 prosent krypto og 10 prosent vanlig data, det bør ikke få redusert elavgift, sier han.

Betaler redusert avgift

Siden 2017 har datasentre i likhet med kraftkrevende industri betalt en redusert elavgift på 0,48 øre kilowattimen.

Dette har lokket flere aktører til å bygge ut eller planlegge nye kryptosentre i Norge, men budsjettpartnernes grep gjør at datasentre som utvinner kryptovaluta må betale full elavgift på 16,58 øre kilowattimen allerede fra 1. januar.

Det betyr at mange datasentre må takke nei til kunder som driver med blokkjedeteknologi som bitcoin.

Kjetil Thorvik Brun er leder for teknologi og digitalisering i NHO-foreningen Abelia, og han synes det er positivt hvis Raja får med seg budsjettpartnerne på å utrede følgene av avgiftsgrepet.

– Det er bedre enn ingenting. Et av hovedproblemene er at det vurderes innført noe som man ikke vet konsekvensen av. Hvis en utredning må til for at de skal se hvordan dette treffer på en uheldig måte, så er det en god ting, sier han.

– Dessverre er veldig mye av skaden gjort allerede, nå må vi drive skadebegrensning. Det beste man kan gjøre for å begrense skaden er å legge bort dette forslaget, sier han.

Les mer: Mistet milliardkontrakt etter budsjettavtale: – Dette er helt håpløst