DEA vil bygge ut sitt første felt i Norge: Her leverer de søknaden for Dvalin
Seks år etter det første funnet er oljeselskapet DEA klar for å bygge ut gassfeltet Zidane i Norskehavet. Selskapet har samtidig døpt om feltet til Dvalin.
OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET (E24): Det tyske oljeselskapet DEA måtte vente noen minutter ekstra mandag ettermiddag da de skulle overlevere utbyggingssøknaden for gass- og kondensatfeltet Dvalin, tidligere kjent som Zidane. Olje- og energiminister Tord Lien var nemlig forsinket av trontalen på Stortinget som gikk over tiden.
Oljeministeren var svært fornøyd med å overta plan for utbygging og drift (PUD) for Dvalin-feltet i Norskehavet, som innebærer investeringer på totalt 10 milliarder kroner.
Feltet skal være klar for produksjon i 2020, og skal sende gassen og kondensatet over til Heidrun-feltet. Derfra finner det veien de om lag 290 kilometerne til land i Nyhamna via Polarled-rørledningen.
– Dvalin er DEAs første utbygging som feltoperatør. Vi er stolte av at vi sammen med partnerne har funnet en utbyggingsmodell med bærekraftig økonomi selv i en tid med lave olje- og gasspriser, sier Hans Hermann Andreae, administrerende direktør i DEA Norge.
Olje- og energiminister Tord Lien påpeker at Dvalin er det største nye utbyggingsprosjektet på norsk sokkel i år.
– Utbyggingen gir etterlengtet arbeid for leverandørindustrien. Det er svært gode nyheter som vil gi aktivitet, sysselsetting og verdiskapning i industrien, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp), og legger til at utbyggingen er beregnet å skape 6.000 årsverk.
Fra norske myndigheters side, med Oljedirektoratet i front, har man åpent langt press på aktørene for å få Dalin-feltet i gang.
– Det er kjempeviktig at dette prosjektet går nå. Hvis det hadde blitt skjøvet ut i tid er det grunn til å tro at dette prosjektet kunne blitt utsatt veldig lenge, sier olje- og energiminister Tord Lien.
Han viser til at man nå gjør ombyggingen av Heidrun-plattformen for å motta Dvalin-produksjonen i forbindelse med en større revisjonsstans på Heidrun som uansett skal gjennomføres. Hvis man ikke hadde rukket det ville man måttet stenge ned Heidrun for å koble opp Dvalin senere, noe som ville vært svært dyrt.
Kontraktene kommer i høst
Dvalin blir et såkalt subsea-felt (undervannsfelt) med fire brønner, knyttet opp mot Heidrun-plattformen 15 kilometer unna via en ny rørledning.
På Heidrun blir gassen delvis prosessert og deretter sendt videre i et nytt eksportrør til Polarled og videre til Nyhamna. Der vil gassen bli endelig prosessert før den transporteres videre til markedet i Europa.
DEA Norge-sjefen opplyser til E24 at den nye modulen på Heidrun-plattformen står for snaue halvparten av investeringssummen på 10 milliarder kroner. Resten går til selve subsea-utstyret og rørledningene fra Dvalin til Heidrun.
Hans Hermann Andreae bekrefter at de vil tildele sine kontrakter i løpet av høsten. Det er Statoil som skal tildele kontrakten for modulen på selve Heidrun-plattformen.
– I forhold til de opprinnelige planene har vi klart å redusere kostnadene i prosjektet med over 20 prosent. Med feltutbyggingen bidrar DEA og partnerne med å åpne en ny del av Norskehavet for gassproduksjon, sier Andreae.
Ifølge oljeministeren anslår man at så mye som to tredjedeler av de 10 kontraktsmilliardene kan gå til leverandørbedrifter basert i Norge.
DEA Norge-sjefen forteller til E24 at selskapet foreløpig ikke har noen flere egenutbygde felt på tegnebrettet etter Dvalin. Deres aktiviteter vil rette seg mot feltene de er med som partner, blant annet Njord, Alta og Skarv.
Når det gjelder leting vil selskapet blant annet fokusere tungt på å finne mer olje og gass i nærheten av eksisterende felt:
– I dagens situasjon med lave priser prøver vi å fokusere på leting rundt infrastruktur, i tillegg til at vi skal fortsette å lete i blant annet Barentshavet, sier Andreae.
Staten eier på begge sider
Dvalin-feltet inneholder rundt 18,2 milliarder standard kubikkmeter gass og 0,4 millioner standard kubikkmeter kondensat, som vil bli produsert fra to reservoarer.
Dvalin er et gassfelt i Norskehavet der første funn ble gjort i 2010 og deretter et nytt funn i 2012. Det består av to strukturer, Zidane Øst og Zidane Vest. Funnet ligger rundt 15 kilometer nordvest for Heidrun-feltet. Planen har vært å bygge ut Dvalin med subsea-rammer på havbunnen med tilkobling tilbake til Heidrun. Produksjonen skal etter planen komme i gang i 2020.
DEA eier 40 prosent og er operatør. Edison, OMV og Maersk Oil eier 20 prosent hver. Petoro har imidlertid inngått en avtale om å overta OMVs andel. Dette skal nå behandles av departementet, men gitt at det går gjennom vil statens eierselskap på sokkelen sitte med eierandeler i lisensene både på Heidrun og Dvalin.
– Petoro har vurdert at dette prosjektet er lønnsomt. For Petoro er det også et verdikjedeperspektiv ved at man styrker lønnsomheten i de andre delene av infrastrukturen her, sier Tord Lien.
– Har Petoros entré påvirket prosjektet?
– Det gir en stor stabiliserende effekt for oss. Jeg liker også at Petoro er på begge sider, både hos Heidrun og hos oss, sier Andreae i DEA Norge.
Oljeselskapet DEA har vært i Norge i over 40 år, og i slutten av 2015 overtok de eierandelene til E. ON på norsk sokkel. Etter fusjonen har selskapet andeler i 69 lisenser fra nord til sør på norsk sokkel, og de har operatøransvar i 11 av dem.
Zidane er DEAs første feltutviklingsprosjekt i Norge. Selskapets produksjon før Zidane ligger på rundt 70.000 fat oljeekvivalenter per dag i Norge.
– Viktig signal
– Det at vi får sanksjonert denne typen prosjekter er viktig i seg selv, men også viktig som et signal for å få flere selskaper til å tørre å gå etter denne typen prosjekter, sier Tord Lien til E24 etter at han har mottatt utbyggingssøknaden.
– Hva tenker du om at vi skal bygge ut et nytt gassfelt når prisene er så lave?
– Dette prosjektet viser at arbeidet med å få ned kostnadene er i ferd med å gi effekt. Når det gjelder markedet så er bevisstheten om Norges evne til å levere gass større enn noensinne, selv om prisene ikke er helt der vi skulle ønske. Så jeg mener dette er et viktig prosjekt.
– Følger dere spesielt opp selskaper når de skal bygge ut sine første egne felt på norsk sokkel?
– Vi stiller krav til alle selskaper i alle stadier av prosjektene. Et av kravene er at de både skal være godkjent som lisenspartner og operatør før man i det hele tatt får nærme seg departementet med en sånn søknad, sier Lien og legger til:
– Dette er et selskap som har hatt aktivitet i 40 år, så det er kompetente folk.
Tredje søknaden i år
Søknaden om utbygging av Zidane blir den tredje utbyggingssøknaden (PUD) som Tord Lien mottar så langt i år. Det er ventet at vi innen nyttår kan motta flere, noe statsråden selv har uttale overfor E24 tidligere.
De to andre søknadene Tord Lien har mottatt så langt i år kom begge fra Statoil. Søknadene var for Byrding- og Utgard-feltene, som begge er satellittutbygginger fra eksisterende felt.
Her er en oversikt over noen av prosjektene som det kan komme utbyggingssøknader på allerede i år eller i 2017:
- Yme (Okea vil gjenåpne feltet)
- Oda (tidligere kalt Butch. Funnet i 2011 og består primært av olje. Centrica er operatør og produksjonen kan komme i gang i 2019, med tilkobling til Ula-feltet)
Hos Statoil har man også satt i gang en rekke prosjekter etter at effektiviseringsprogrammet i Statoil sammen med fallet i oljeprisen førte til at en rekke prosjekter ble lagt på is.
Blant disse er Oseberg Vestflanken 2, som Statoil søkte om å få bygge ut i desember i fjor. Selv om disse er mindre prosjekter i oljenæringens skala, er det også noen virkelige store prosjekter som er i gang.
Det største er Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, der utbyggingen nå er i full gang. Produksjonen skal etter planen starte i slutten av 2019.
Det er også knyttet stor spenning til Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Prosjektet ble første gang utsatt i 2013, men i februar i år kunne Statoil-sjef Eldar Sætre fortelle at ting var i ferd med å skje. Han annonserte blant annet at man hadde klart å kutte prosjektets utbyggingskostnad med 40 til 50 milliarder kroner, og at man planlegger en endelig investeringsbeslutning innen utgangen av neste år. Produksjonen skal etter planen i gang i 2022.
Statoil vil droppe landstrøm til Johan Castberg: – Vi har utviklet en svært effektiv løsning
Deretter vil vi trolig se Lundins utbygging av Alta- og Gohta-funnene på Loppahøyden i Barentshavet. Dette prosjektet kan komme i produksjon en gang utpå 2020-tallet, etter Johan Castberg sannsynligvis.
Disse nye prosjektene kommer i tillegg til prosjekter som allerede er under utbygging, som Maria, Aasta Hansteen, Gina Krog, Ivar Aasen (Det norske) og Martin Linge.
