Schjøtt-Pedersen går av: Møtte klimapress internt i oljenæringen

Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen trekker seg som leder for en oljenæring som har begge bena plassert i det fossile, og der man er uenig om hvor raskt og hvor fort man skal tråkke til på det fornybare.

– Dette ble avgjort før jul, men det passet seg å annonsere det nå og jeg har akkurat hatt et allmøte for de ansatte. Dette er noe jeg har reflektert over en stund, sier Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen til VG/E24.

Fredag ble det klart at han slutter etter nesten fem år som toppsjef i bransjeforeningen Norsk Olje og Gass.

Ifølge kilder E24/VG har vært i kontakt med har det over en periode vært et uttrykt ønske hos flere av organisasjonens medlemmer om å få en grønnere profil.

Det skal over tid ha bygget seg opp en misnøye over at man opplevde at bransjeforeningens ledelse er for lite opptatt av det grønne skiftet og at man ikke har vist nok vilje til å endre seg i en tid med økte klimakrav.

Etter det VG/E24s kilder opplyser skal dette ha vært en av årsakene til at flere ønsket et sjefsbytte.

Schjøtt-Pedersen går ikke med på at det er mangel på grønn satsing som gjør at han må gå av:

– Det er riktig at vi har vært en motrøst til de som mener vi kan stenge kranene, men Norsk Olje og Gass har arbeidet for at vi skal få opp nye industrisatsinger innen havvind og andre fornybare områder, sier Schjøtt-Pedersen til VG/E24.

– Det blir hevdet at du og din organisasjon har vært den sterkeste oljekraften, mens eksempelvis Equinor har vært mer klimaoffensive?

– Det er nytt for meg at vi bli anklaget av industrien for det. Min oppgave har vært å representere helheten og jeg har stått for organisasjonens syn, sier Schjøtt-Pedersen.

En bransje – mange interesser

Oljebransjen og norsk oljepolitikk har den siste tiden blitt stadig mer omdiskutert. I tillegg til klimaengasjerte ungdommer og politikere opplevde bransjen i 2019 at også stadig flere investorer begynte å stille klimaspørsmål og -krav til næringen.

I Norge og i Nordsjøen har klimaspørsmålet så langt blitt besvart med tre ulike strategier:

• Noen går helt over til fornybart, slik danske Dong Energy gjorde da de solgte seg ut av olje og gass, døpte seg om til Ørsted og primært satser på havvind
• Andre satser på en kombinasjon, som for eksempel Equinor. Det norske selskapet satser fortsatt tungt på olje og gass, men investerer samtidig milliardbeløp i sol- og havvindprosjekter i en rekke land
• Og noen holder seg hovedsakelig til olje og gass. Eksempler på dette er Aker BP, Lundin Petroleum, Vår Energi og Okea.

Selv om flere av selskapene ikke har direkte fornybarsatsinger, så er det likevel flere initiativer på gang. Vår Energi er blant annet med på det flytende havvindprosjektet Hywind Tampen til Equinor, mens Lundin har kjøpt seg opp i et norsk vannkraftverk.

I tillegg til at oljeselskapene har forskjellige strategier må ledelsen i Norsk Olje og Gass også ivareta interessene til de mange leverandørbedriftene som er medlemmer. Deres interesser kan også avvike fra oljeselskapene i mange tilfeller.

Den sprikende strategien og ulike kommunikasjonen fra de ulike selskapene sørger også for at medlemmene har ulike ønsker for hvordan bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass skal opptre, hvilken linje man skal legge seg på i klimadebatten og hvor mye man skal snakke om fornybar.

– Har det vært et krevende spenn i medlemsmassen og med det endrede debattklimaet rundt klima?

– Styret har lagt et veldig klart grunnlag for den kommunikasjonen og den profilen vi har hatt. Så vet vi at det er nyanser mellom selskapene. Jeg tror det er viktig at det er en anerkjennelse i næringen om at den vil være variert – at noen vil utvikle seg til brede energiselskap, at noen vil være rene fornybarselskap og noen vil være rendyrkede olje- og gasselskap, sier Schjøtt-Pedersen.

– Var du for «olje-positiv» for enkelte, litt tabloid sagt?

– Jeg har representert det synet styret entydig har sagt at vi skal ha. Jeg har tatt initiativ til at Norsk Olje og Gass skal utvikle seg til å ikke bare være en organisasjon for olje og gass, men til også å inkludere fornybar havenergi og havmineralnæringen. Det har det vært diskusjon om, men jeg har vært tydelig og har fått støtte, sier Schjøtt-Pedersen.

Under Schjøtt-Pedersens ledelse har Norsk Olje og Gass både kuttet interne budsjetter med en tredjedel i kjølvannet av oljebremsen og fusjonert inn organisasjonene GTO og EPIM sommeren 2019.

GTO ble etablert i 2002 for å administrere kjøp og salg av data mellom selskaper og lisenser på norsk sokkel, mens EPIM ble etablert i 2007 for å levere kommunikasjonsplattformer til aktørene på sokkelen.

Han sier at han har vært opptatt av å formidle at oljenæringen tar innover seg klimautfordringen og at man møter den, samtidig som man også får frem at vi er avhengig av hverandre for å lykkes med det grønne skiftet.

Han mener det ikke er et spørsmål om enten eller ikke i klimapolitikken, og at man både må kutte utslipp og møte et økt energibehov i verden på samme tid.

– Klimadebatten i Norge har blitt veldig steil med forkjempere på den ene siden og de som vil legge ned på den andre. I midten står alle vi som er enige om målene vi skal nå, men som ikke alltid er enige om virkemidlene som må til, sier Schjøtt-Pedersen.

– Ingen dramatikk

Frode Alfheim, lederen i det mektige LO-forbundet Industri Energi som organiserer svært mange i oljenæringen, takker Schjøtt-Pedersen for den åpne dialogen:

– Karl-Eirik kom inn i denne olje- og gassbransjen i en vanskelig tid for næringen, med stramme økonomiske rammer og krevende omstillinger. Selv om vi ikke alltid har vært enig, så har vi hele tiden hatt god og åpen dialog, også om de vanskelige tingene, sier Alfheim, i en uttalelse fredag.

Det samme gjør styreleder Monica Bjørkmann i Norsk Olje og Gass:

– Karl Eirik har vært en dyktig leder for Norsk olje og gass og han har levert på de målene industrien ba om. Han har ledet organisasjonen gjennom en krevende periode med store omstillinger internt, samtidig som de årlige budsjettene er redusert med en tredel, sa Bjørkmann i en uttalelse fredag.

– Har det vært et press mot Schjøtt-Pedersen om at organisasjonen må endre seg mer med den klimadebatten som er, og med det spennet som er mellom medlemmene deres?

– Det er ingen dramatikk i dette for meg. Det skal alltid være en diskusjon mellom styret og administrasjonen, men dette er ikke en del av bildet her, sier Bjørkmann til VG/E24, og fortsetter:

– Jeg har stor forståelse for at Karl-Eirik etter snart fem år i stolen ber om et bytte. Men vi har og er i ferd med å endre organisasjonen, gjennom å inkludere mineralutvinning og havbasert fornybar industri, mens vi før bare var rettet mot olje og gass. 

Bjørkmann mener endringene som er gjort gjenspeiler bransjens utvikling og medlemmenes ulike profiler, der noen satser kun fornybart, noen satser på en blanding av fornybar og tradisjonell olje- og gassvirksomhet og noen har en ren olje- og gassvirksomhet.

– Kanskje den mest spennende ledige jobben i Norge nå

Det er Norsk Olje og Gass' relativt ferske styreleder, Monica Bjørkmann som nå leder arbeidet med å finne Schjøtt-Pedersens etterfølger.

– Vi synes jo dette kanskje er den mest spennende jobben som er ledig i Norge akkurat nå, så det bør være mange kandidater der ute som finner dette interessant, sier Bjørkmann.

Akkurat når etterfølgeren vil være på plass er ikke klart ennå:

– Vi står nå midt inne i prosessen som startet før jul. Det kan gå kort eller litt lengre tid, avhengig av hvilken kandidat vi ender med, sier Bjørkmann og legger til at man enten kan ende med å konstituere en midlertidig sjef eller la Schjøtt-Pedersen fortsette frem til etterfølgeren er på plass.

–Schjøtt-Pedersen kom jo fra politikken. Ser dere etter en lignende kandidat eller en fra bransjen?

– Det ideelle er kanskje en som har erfaring fra begge deler, men det må balanseres med totalbildet, sier Bjørkmann, og fortsetter:

– Vi ser etter en som kan videreutvikle en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge: En som må være tydelig og en som skal være proaktiv og visjonær – gjerne en som kan balansere samarbeidet mellom medlemmene og interessene. Man representerer en stor industri og mange parter.