Regjeringen med vindkraft-forslag: – Lokalsamfunnene skal bli mer involvert

Regjeringen foreslår å styrke kommunenes rolle i planleggingen av vindkraft på land. – Behov for å få dette på sporet igjen, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Regjeringen sender nå ut på høring et forslag om nye regler for vindkraften, etter krav fra Stortinget.

Det opplyser kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

De nye reglene skal styrke kommunenes rolle i planleggingen og utbyggingen av vindkraft på land, påpeker de. Høringsfristen for forslaget er 27. februar, og målet er at de nye reglene skal kunne gjelde fra i sommer.

– Vi gjør nå endringer i hvordan vindkraftsaker behandles etter plan- og bygningsloven, slik at lokalsamfunnene skal bli mer involvert. Konsesjonssystemet vil fungere som før, men heretter skal rammene for arealbruken settes i kommunene gjennom områdeplanlegging, sier Gjelsvik til E24.

– Det er behov for å få dette på sporet igjen, sier han.

– En viktig forutsetning

I dag gir kommunene ofte tillatelse til vindkraft gjennom dispensasjoner etter plan- og bygningsloven i etterkant av at de har fått konsesjon.

Etter de nye reglene må kommunene regulere områder til vindkraft før NVE gir konsesjon til kraftverkene.

– Jeg tror dette vil være en viktig forutsetning for at lokalsamfunn skal føle større grad av trygghet for å si ja til utbygginger fremover, sier Gjelsvik.

– Vi har sett i tidligere saker at det ofte har gått lang tid fra konsesjon til utbygging, og ofte har det skjedd vesentlige endringer. Møllene har gjerne blitt vesentlig større enn man var forespeilet. Det har mye å si om en mølle er 100 eller 200 meter høy, legger kommunal- og distriktsministeren til.

Etter forslaget skal staten heller ikke lenger kunne tvinge gjennom prosjekter med statlig arealplan, noe som ifølge Asplan Viak har skjedd i forbindelse 11 av 93 konsesjoner for vindkraft frem til 2022.

– Vi ønsker å gjøre dette med kommunene, og ikke tre noe ned over hodet på dem. Vi trenger mer kraft, og jeg er overbevist om at når kommunepolitikerne får hendene på rattet og kan bestemme over arealene, vil kommunene vise større interesse for dette, sier olje- og energiminister Terje Aasland til E24.

– En hånd på rattet

Det har vært sterk motstand mot vindkraft, for eksempel på Frøya og Haramsøya. Aasland tror uenigheten kan begrenses når kommunene får større mulighet til å sette begrensninger for arealbruken.

– Jeg håper kommunene engasjerer seg i høringen, så vi får et godt rammeverk for dette. For vi trenger mer kraft, og vindkraft på land er en lett tilgjengelig teknologi. Disse vindmøllene kan gi rimelig kraft og kan i utgangspunktet bygges ut raskt, sier olje- og energiministeren.

– Vil dette endre saksbehandlingstiden, blir den raskere eller tregere?

– Jeg vil tro den blir omtrent det samme. Det er ikke noen grunn til at dette skal ta veldig lang tid. Men det er viktig å gi tillit lokalt til at dette skjer på en ordentlig måte, og at de ikke blir oversett eller parkert. Derfor avvikler vi også statlig plan, sier Aasland.

Det har vært misnøye med bruken av tvang gjennom statlige arealplaner, ifølge en rapport Asplan Viak utarbeidet for Kommunal- og distriktsdepartementet i fjor. Flere kommuner mener det er problematisk at de er blitt sidesatt uten god grunn og uten nevneverdig prosess, ifølge rapporten.

«Særlig oppleves det å være krevende når konsesjonen, etter kommunens syn, er feil/mangelfull, og blir lagt til grunn for å overkjøre et politisk flertall», skrev Asplan Viak i rapporten.

Saksbehandlingen tar mange år

Regjeringen håper å legge frem det endelige lovforslaget for Stortinget før sommeren, ifølge Aasland.

– Hvis vi rekker å få behandlet det i Stortinget før sommeren kan det tre i kraft 1. juni eller 1. juli. Men det spørs om vi har truffet planken godt. Det tror jeg vi har, og da blir høringsinnspillene lettere å håndtere, sier olje- og energiministeren.

Når det nye systemet er på plass, kan vindbransjen begynne å søke. Med dagens regler tar det vanligvis 6–7 år fra en utbygger melder fra om et prosjekt til kraftverket er i drift, ifølge NVE.

– Det er etter det gamle systemet med rammene fra Høyreregjeringen, sier Aasland.

– Kan det bli kortere nå?

– Jeg tror det kan bli kortere nå. Vi har oppbemannet energimyndighetene for å få raskere behandling av konsesjonssøknader. Og avklaringer i kommunene kan føre til at det blir mye mindre diskusjon, og kan gi hurtigere prosesser, sier statsråden.

– Men rekorden i saksbehandlingstid er kanskje fem år, så det blir trolig lite ny vindkraft før 2029, 2030?

– Jeg har et veldig klart mål. Vi skal gjøre ting raskere, for det trenger vi. Dette kan blant annet handle om parallelle løp i konsesjonsbehandlingsprosessen, sier Aasland.

Frykter for hastigheten

Leder Åslaug Haga i Fornybar Norge (tidligere Energi Norge og Norwea) omtaler forslaget som «et greit kompromiss».

– Vi er urolige for at prosessene kan bli for komplekse til at vi får opp prosjekter raskt og effektivt, men nå er faktisk det viktigste å få på plass et rammeverk for lokal forankring ved bygging av vindkraft, sier hun.

Hun sier at bransjen ønsker sterkere lokal forankring, og håper nå at kommunene vil vurdere hvilke områder som kan brukes til vindkraft.

– Fornybar Norge er tilfreds med at det legges opp til stortingsbehandling før sommeren. Denne saken har ligget altfor lenge på både den nåværende og forrige regjeringens bord, sier Haga.

Håper å unngå kritisk situasjon

Statnett, som driver det norske kraftnettet, sa nylig at Norge ligger an til å få kraftunderskudd innen 2027. Årsaken er at forbruket ligger an til å øke mye mer enn kraftproduksjonen.

– Men det er lite trolig at vindkraft kan bidra hvis Norge får et kraftunderskudd i 2027?

– 2027 blir trukket frem som et kritisk år nå. Vi må gjøre flere ting med det, bygge ut nettet raskere og se om vi kan utnytte det bedre enn i dag, og om vi kan ta økt risiko i noen sammenhenger. Vi må også ta ned energibruken, vi ser at forbruket i Sør-Norge gikk ned ti prosent i fjor, sier Aasland.

– Jeg tror vi skal klare å unngå en kritisk situasjon i 2027. Vi har kraftutveksling med våre naboland. Det er viktig at vi får utviklet dette videre, og det er viktig at vi får på plass nye prosjekter så fort som overhodet mulig, legger han til.

Regjeringspartiene Ap og Sp ønsker ifølge Hurdalsplattformen å bygge ut mer vindkraft «på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept». De ønsker også å lage en samlet plan for norsk vindkraft, vannkraft og solkraft.

– Viktig sikkerhetsventil

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er skeptisk til deler av forslaget. Han mener regjeringens forslag vil avgrense kommunenes mulighet til å angre på at de har regulert et område til vindkraft.

– Det fjerner muligheten for demokratiske prosesser etter at NVE har igangsatt konsesjon for et prosjekt. Man sier at områdereguleringen skal være på et overordnet nivå. Men det kan skje ting i konsesjonsprosessen som endrer på prosjektet, eller det kan skje en oppvåkning lokalt i ettertid, sier Gulowsen til E24.

– Det er en viktig sikkerhetsventil at kommunene har mulighet til å endre mening når de skal vedta å gi byggetillatelse til det enkelte prosjektet. Slik er det for alle andre bygninger og installasjoner, sier han.