Pareto om kraft-forslag: Kan kreve 420 mrd. i investeringer

Energikommisjonens forslag om økt kraftproduksjon kan kreve investeringer på om lag 420 milliarder kroner frem til 2030, ifølge Pareto Securities.

Regnestykket ble presentert av kraftdirektør Lars Ove Skorpen i Pareto Securities på meglerhusets fornybarkonferanse tirsdag.

Energikommisjonen foreslo nylig at Norge burde sette seg et mål om å øke kraftproduksjonen med 40 terawattimer (TWh) innen 2030, i tillegg til energieffektivisering som kan spare 20 TWh strøm.

Skorpen påpekte at Norges klimamål krever at de årlige utslippene av klimagasser kuttes til 23 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030, fra 49 millioner tonn nå.

– Det er ekstremt ambisiøst. Men det er en fantastisk mulighet for selskaper som er her og presenterer i dag, for det krever massive investeringer i grønn teknologi, sa Skorpen fra scenen.

En rekke selskaper er til stede for å presentere sine grønne løsninger på fornybarkonferansen.

Antallet grønne selskaper på Oslo Børs har økt mye i det siste. Det er nå 54 børsnoterte grønne selskaper på Børsen, slik Pareto definerer det. Disse selskapet driver med alt fra solkraft til CO₂-fangst, havvind og hydrogen.

Total markedsverdi av disse grønne selskapene er på 211 milliarder kroner, ifølge Pareto.

Kan kreve 420 mrd. kroner

Energikommisjonen konkluderte nylig med at Norge vil ha behov for mye kraft fremover, for å nå sine industri- og klimamål.

Et mål om 40 TWh ny kraft innen 2030 kan kreve 420 milliarder kroner i investeringer, anslår Skorpen og Pareto.

De har regnet ut fra at solkraft, vindkraft og vannkraft skal utgjøre en tredjedel av denne kraften, og lagt til nødvendige nettinvesteringer.

Slik fordeler de investeringene som de mener trengs:

• kraftnettet: 160 milliarder kroner
• solkraft: 106 milliarder kroner
• vannkraft: 87 milliarder kroner
• vindkraft: 67 milliarder kroner

Mener nettkapital må dobles

Skorpen påpeker at det vil kreve enda større investeringer enn 420 milliarder for å gjennomføre det grønne skiftet. Blant annet etterspør Energikommisjonen også energieffektivisering på 20 TWh.

Tallet på 420 milliarder kroner viser til de investeringene som trengs for å sikre 40 TWh ny kraft, og i tillegg bygge ut nettet for å distribuere kraften dit den trengs, forklarer Skorpen.

– Den samlede nettkapitalen i nettselskapene er på 160 milliarder kroner. Og så tror vi, basert på vurderinger og diskusjoner, at den kapitalen må doble seg over de neste åtte årene for å kunne ta mot den nye kraften, som varierer mye, sier Skorpen.

Hvis investeringene kommer, betyr det forretningsmuligheter for norske bedrifter, ifølge Pareto-toppen.

– Absolutt. Men det haster. Det er det som er problemet, vi har en tendens til å bare skyve alt foran oss, og gjerne sette hyggelige, morsomme mål for 2040. Det er totalt uinteressant. Levér på 2030, da kan du begynne å snakke om 2040, sier han.

– Bekymret

Under en paneldebatt på Paretos fornybarkonferanse sa Norsk Hydros energidirektør Arvid Moss at han ikke er optimistisk til kraftsituasjonen fremover.

– Jeg er bekymret, sa Moss.

– Når vi snakker om 40 TWh i 2030, så ser jeg ikke at vi vil få det, la han til.

Han peker på at saksbehandlingen av vindkraft ble stanset i 2019. Siden da har politikerne økt klimamålene, men samtidig har de snakket lite om hva ulike klimatiltak vil kreve av strøm og nett, hevder han.

– Nå er det for sent. Vi kommer ikke til å nå klimamålet. Jeg ser ikke hvordan vi kan nå det, sier han.

Moss tror ikke det kraftunderskuddet Statnett har anslått, vil oppstå. Han tror heller at industriaktører vil droppe investeringer hvis de forventer kraftmangel. Å bygge ut ny kraftproduksjon tar tid, tror han.

– Det er ikke noen sjanse for at vi får en ny vindturbin i drift innen tre-fire år, uten at noen går inn og styrer dette. Og det ser jeg ikke, sier Moss.

Ønsker raskere prosesser

Under debatten ble Høyres stortingsrepresentant Nikolai Astrup spurt hvordan Norge kan sikre seg 40 TWh mer kraft, slik Energikommisjonen foreslår.

– Vi må gjøre noe med konsesjonsprosessene, sa Astrup.

Det samme sa Åslaug Haga, sjef for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge.

– Vi kan få til de 40 TWh hvis vi vil. Det handler om hva politikerne gjør, sa Haga.

Uten mer kraft risikerer Norge flere lignende erfaringer som det man ser med Equinors omsøkte elektrifisering av Melkøya i Hammerfest, påpekte Haga.

Equinor skal etter planen bruke en stor andel av kraftoverskuddet i Nord-Norge. Den siste tiden har mange andre aktører i landsdelen fått nei på sine søknader om økt kraftforbruk.

– Det er bare en forferdelig trist situasjon, sa Haga.

– Spooked

Ifølge Skorpen i Pareto er vindkraft på land den billigste formen for ny kraft. Han tror utenlandske investorer er klare til å investere i norsk kraftproduksjon, men sier at Norge må ta grep for å være attraktivt sammenlignet med andre land.

– Helt ærlig, jeg tror ikke det er noe problem. Men vi må se på hva vi har gjort for å tiltrekke oss kapital. 72 prosent av vindkraften i Norge er eid av utlendinger, og de fikk over natten en grunnrenteskatt som de nok aldri hadde sett for seg, sier Skorpen.

– Den gjengen der er nok «spooked». Det er bare en reversering som kan endre dette, sier han.

– Dramatisk

Blant de få vindparkene som nå er under behandling er Davvi i Lebesby kommune, men i likhet med mange andre steder er det lokal motstand. Vindkraft i samiske områder er også svært omstridt, særlig etter Fosen-dommen i Høyesterett fra 2021.

– Det nye regimet for landbasert vind vil bli forskjellig fra det gamle, sa Haga, som etterlyste at Stortinget også må være ærlige med befolkningen om at om at det trengs mer kraft for å unngå kraftunderskudd.

– Det er dramatisk for landet, og det er helt unødvendig. Vi må ha en ærlig diskusjon mellom politikerne og folket, sa Haga.