SV legger frem planen «Grønn Ny Deal»: – Her vil det være mange store investeringer

SV vil etablere en grønn investeringsbank og satse titalls milliarder på det grønne skiftet, ifølge partiets «Grønn Ny Deal». Partiet vil finansiere sine grønne planer gjennom høyere skatter, statlige låneopptak og penger fra Oljefondet.

Tirsdag formiddag legger SV frem planen «Rettferdig grønt skifte - En Grønn Ny Deal for Norge», hvor partiet presenterer grep som kan kutte Norges klimautslipp med 60 prosent innen 2030.

Partiet erkjenner at omstillingen ikke blir smertefri og at det vil kreve høyere skatter, men sier at de ønsker å skjerme de med dårligst råd.

– Det vi ønsker helt overordnet er å vri finanssystemet, pengesystemet, hele statsbudsjettet og sentrale lover over i en grønn retning. Det viktigste for oss er at systemet ikke skal undergrave grønn omstilling, sier nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV til E24.

– Dette må være en planlagt overgang for å unngå å brått undergrave eksisterende næringer, sier han.

På en pressekonferanse tirsdag etterlyste SV-leder Audun Lysbakken konkrete planer fra de andre partiene for hvordan de har tenkt å nå Norges klimamål. Lysbakken påpeker at det vil bli dyrt.

– Det er ingen som i dag vet hva dette nøyaktig vil koste, sier Lysbakken.

Konkrete mål

Dette er noen sentrale tiltak i SVs «Grønn Ny Deal»-plan:

• øke CO₂-avgiftene, men betale noe av inntektene tilbake som en «grønn folkebonus» på 1.270 kroner til alle over 17 år som tjener under 500.000 kroner i året
• etablere en grønn investeringsbank som trappes gradvis opp til 55 milliarder kroner i 2030 (se figur), finansiert med statlige låneopptak via grønne obligasjoner
• oppkapitalisere investeringsfondet Nysnø med 20 milliarder kroner
• etablere et statlig, grønt investeringsselskap som bl.a. kan finansieres av salg av Equinors utenlandske olje- og gassfelt
• øke skattene, inkludert skatt på arv, eiendom og internasjonale selskaper

Planen oppgir også konkrete mål for utviklingen av blant annet havvind og hydrogen:

• Partiet er villig til å subsidiere flytende havvind med inntil 30–40 milliarder kroner for å nå et mål om å bygge ut tre gigawatt flytende havvind innen 2030
• Partiet vil satse tungt på hydrogen, med et mål om tre gigawatt elektrolysekapasitet innen 2030

– Mindre lukrativt å spekulere i eiendom

SV-nestlederen sier at SVs plan er et svar på hvordan Norge skal klare å oppnå klimamålene sine.

– Det viktigste målet er å overholde Norges klimamål. Vi ønsker å etablere en grønn investeringsbank med gunstige investeringsmekanismer, og et statlig selskap som kan investere i utvalgte næringer som vi mener har stort potensial til å bidra til et grønt skifte, sier Fylkesnes.

– 55 milliarder til en investeringsbank, hvor skal de pengene komme fra?

– Vi har lagt opp til at det skal lånes, ved at staten utsteder grønne obligasjoner. Dette skal pares med å gjøre det mindre lukrativt å spekulere i eiendom, slik at det blir mer lønnsomt å satse på grønn virksomhet, sier SV-nestlederen.

– Mange store investeringer

Deler av det grønne skiftet er omstridt, enten det gjelder dyrere ferger, et forbud mot fossilbiler i deler av Oslo eller kraftkrevende elektrifisering av sokkelen. Fylkesnes erkjenner at det vil ha store kostnader å omstille Norge i grønn retning slik SV vil.

– Her vil det være mange store investeringer. Hvis for eksempel offentlige innkjøpsordninger skal tenke miljø og et ryddig arbeidsliv, vil det i utgangspunktet koste mye mer. Vi ser dette på elfergene. Når du får mange slike prosjekter, vil det gi økte utgifter, sier han.

– Det er vanskelig å beregne hva dette vil koste, men vi tror samtidig at det vil styrke norsk næringsliv vesentlig, få ned de samlede utslippene og fornye offentlig sektor. På sikt vil også prisene gå ned, sier Fylkesnes.

Høyere skatter

I planen sier SV at Norge må nå sine klimamål, «koste hva det koste vil». Partiet vil finansiere dette gjennom økt skatt på arv, eiendom og høye inntekter, statlige låneopptak og Oljefondet.

– Der har vi pekt på en blanding av lån, bruk av Oljefondet og skatt. Men miksen må nesten ses an når vi ser hva vi står overfor, og pengebruken vil også kunne variere over tid, sier Fylkesnes.

Hvor mye avgiftene og skattene må økes vil altså partiet komme tilbake til senere. Nestlederen tror imidlertid at det er mulig å kombinere behovet for store investeringer i omstilling med at forskjellene i samfunnet reduseres.

– Vi mener at det er fullt mulig, og også helt nødvendig. Hvis ikke, hvorfor skal vanlige folk være med på et enormt omstillingsprosjekt hvis de kommer dårligere ut og får dårligere velferd, mens folk på børsen fyker av gårde? Omstillingen må skje på folkets premisser, alt annet vil være naivt, sier han.

– Men har vi råd til dette?

– Vi har absolutt råd til det. Grunnrenten* er uansett i ferd med å gli ut av fingrene våre. Vi skal gå fra å være en nasjon som har tjent enormt som råvareleverandør til å bli mer av en industrinasjon. Veien dit er ganske lang, og må stakes ut før grunnrenten forsvinner helt ut av hendene våre, sier Fylkesnes.

– Det er også en risiko for at vi ikke får ta del i nye forretningsmuligheter fordi andre land satser mye mer enn oss, legger han til.

*Grunnrente er en betegnelse på den ekstraprofitten som kan hentes ut gjennom utnyttelse av naturressurser som for eksempel olje og gass eller vannkraft, ut over det som er normalt i andre næringer.

Vurderer salg av Equinor-eiendeler

SVs plan sier at et grønt, statlig investeringsselskap skal kunne kjøpe seg inn i selskaper innen sektorer som hydrogen og havvind, og etablere nye selskaper. Ifølge SV vil dette selskapet kunne gjøre noe av det som Statoil gjorde for å gripe mulighetene i oljebransjen på 70-tallet.

Investeringsselskapet skal kunne få tilgang på deler av aksjer som staten i dag eier for å mobilisere kapital. I tillegg kan staten selge Equinors utenlandske eiendeler i olje og gass, påpeker partiet.

– SV mener for eksempel at staten burde selge unna den fossile utenlandsporteføljen til Equinor. Dette kan forvaltes av investeringsselskapet som igjen kan bruke kapitalen som frigjøres til å bygge grønn industri, skriver SV.

Vil låne utenom Oljefondet

SV vil undersøke om Norge kan gjøre som andre land, og låne penger for å dekke sine utgifter og investeringer. I dag krever loven at pengene tas fra Oljefondet.

«Når vi bruker penger fra Oljefondet, kjøper vi norske kroner med dollar. Det kan føre til at kronen blir dyrere og svekke konkurranseevnen til norsk eksport. I verste fall må vi selge aksjer i fondet for å dekke utgiftene våre», skriver SV.

Partiet peker på at det ville ha vært billigere å låne penger de siste årene enn å bruke penger fra Oljefondet, fordi renten på statslån har vært lavere enn den forventede avkastningen i fondet.

«SV vil derfor undersøke muligheten for at en større del av statens utgifter, og da særlig statlige investeringer, finansieres gjennom lån», skriver SV.

Ønsker arbeidsplasser i havvind

SV viser til at Sintef har anslått at Norge kan skape 50.000 arbeidsplasser innen havvind hvis betingelsene legges raskt til rette.

– Ifølge en rapport fra Menon har dagens flytende havvindprosjekter en kostnad på mellom 150 og 200 øre per kilowattime. Det betyr at subsidienivåene må være på mellom 30 og 40 milliarder kroner for å kunne bygge ut 3 gigawatt havvind, skriver SV.

Partiet åpner også for at det trengs mer utbygging av fornybar energi for å sikre nok strøm til det grønne skfitet, men går ikke i detaljer om dette også inkluderer vindkraft på land.

«For å være sikker på at det mulig å kutte minst 60 prosent av Norges totale utslipp innen 2030, så må det legges til rette for å bygge ut mer fornybar energi enn Norge har i dag og satses kraftig på energieffektivisering», skriver SV.