Vindbransjen og kommunene med felles forslag: – Kan løse vindkraftfloken

Vindbransjen og kommunene kommer med et felles forslag for å sikre økte inntekter til vindkommunene. – En historisk enighet som kan løse vindkraftfloken, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene.

Kommunene og vindkraftbransjen har lenge diskutert hvordan de kan sikre kommunene mer penger fra denne virksomheten.

Nå er det enighet om et felles forslag, mellom kommunenes organisasjon KS, Samfunnsbedriftene, Energi Norge, Norwea, Naturressurskommunene (LVK), Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), Industrikommunene, Petroleumskommunene, Kraftfylka og Landssammenslutningen av vindkraftkommuner (LVNK).

Sammen har de sendt et brev til Stortinget med flere konkrete forslag:

• en naturressursskatt for vindkraft, på lik linje med vannkraft, som sikrer mer penger til fylker og kommuner som er vertskap for vindkraft
• en miljøavgift (naturavgift e.l.) som skal kompensere lokalsamfunn for ulempene for befolkning og miljø
• en langsiktig utredning av skattesystemet for kraftproduksjon

– Dette er en historisk enighet som kan løse vindkraftfloken, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) i en melding.

Hun sier at fordelene ved vindkraft er globale og nasjonale, mens ulempene i stor grad er lokale, noe som kan bidra til konflikter.

– Det haster derfor med å få på plass ordninger som sikrer kommunesektoren kompensasjon for ulemper og større del av verdiskapingen som høstingen av lokale naturressurser gir, sier Bjelland.

Statsminister Erna Solberg har satt konsesjonsbehandlingen av vindanlegg på vent inntil videre.

Har lenge ønsket egen skatt

Energibransjen ved Energi Norge og vindbransjens organisasjon Norwea har lenge tatt til orde for at kommunene bør få en egen naturressursskatt. De har ønsket en avgift basert på produksjon, på noen øre per kilowattime.

Da må imidlertid skatt omfordeles fra staten til kommunene, noe som krever at regjeringen og Finansdepartementet avstår fra noe av skatteinntektene de får i dag.

– Nå står hele kommune-Norge og energibransjen sammen og ber Stortinget om å fikse dette, sier leder Thomas Bjørdal i LNVK til E24.

– Men staten må avstå inntekter til kommunene, vil den det?

– Det er nettopp det. Dette kunne ha vært løst for mange år siden, men det forutsetter at staten er villig til å avstå noe av inntektene sine og sørge for at de fordeles direkte til de kommunene som har avstått arealer, sier han.

I dag får en forholdsvis stor vindkraftkommune typisk inn syv til ti millioner kroner gjennom eiendomsskatt. Selskapsskatten går til staten.

En naturressursskatt etter mal av vannkraften vil potensielt kunne gi en slik kommune flere millioner mer, og vil også være mer forutsigbar enn bare eiendomsskatten, ifølge vindkommunene.

Får kun eiendomsskatt

Mens vertskommuner for vannkraft både får eiendomsskatt, en andel av kraften som produseres (konsesjonskraft) og konsesjonsavgift, får vindkraftkommunene bare eiendomsskatt.

I 2018 fikk eier- og vertskommunene for vannkraft inn 65 milliarder kroner i skatter, avgifter og utbytte.

Vindkraftkommunene bare får en ørliten brøkdel av dette, selv om dette delvis skyldes at vannkraft har andre egenskaper og er mye mer lønnsomt enn vindkraft.

Vindkraftkommunene har lenge krevd økt kompensasjon, og en mer stabil inntekt som ikke kan endres av staten slik som eiendomsskatten kan.

LNVK var skuffet da regjeringen i sommer ikke kom med noen forslag i vindkraftmeldingen om økt kompensasjon.

Vindkraftmeldingen er nå til behandling i Stortinget. Den la ikke opp til mer penger til kommunene, bare en innstramming i konsesjonssystemet som skulle gi økt lokal medbestemmelse.

– Det finnes nok ikke én kommune som vil tilslutte seg en ny utbygging, selv med denne nye konsesjonsprosessen, så lenge det ikke er noen kompensasjon på plass, sa Bjørdal i LNVK til E24 i juni.

Vil diskutere nivået

I brevet til Stortingets energi- og miljøkomité blir det ikke sagt noe om hvor mange øre per kilowattime avgiftene bør være på. Vindbransjens organisasjon Norwea sier at dette må diskuteres.

– Som vi har sagt før må kommunesektor og bransjen involveres i utforming og nivå på en miljøavgift for nye vindkraftverk, men nivået må være slik at det oppfattes som rimelig kompensasjon, samtidig som samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer kan gjennomføres, sier leder Øyvind Isachsen i Norwea i en melding.

– Så må vi minne om at vindkraften som bygges nå er investeringsbesluttet under et annet regime, og ofte har marginal lønnsomhet, sier Isachsen.

Full stans i konsesjonene

Det er for tiden full stans i behandlingen av vindkonsesjoner i NVE. Aktører i vindbransjen frykter at det vil ta mange år å behandle nye konsesjoner etter at systemet er endret, noe som trolig kan skje fra 2022.

Norwea spår en kraftig brems i nye vindutbygginger etter 2021. Samtidig venter Statnett og NVE kraftig økt kraftbehov gjennom elektrifisering av oljebransjen og transportsektoren og utbygging av datasentre og batterifabrikker.

NVE sier at Norge står overfor krevende valg om hvor mye ny produksjon som skal bygges ut og hvor mye landet skal elektrifisere av industri og oljevirksomhet.

Ifølge NVE kan et scenario med betydelig elektrifisering av industri og olje dra strømprisen helt opp i 45 øre kilowattimen i snitt i 2040.

Dette vil imidlertid kunne reduseres med rundt fem øre kilowattimen hvis man bygger ut 13 TWh mer vindkraft de neste tjue årene, viser regnestykker fra NVE.

De siste to årene har norske strømpriser utenom nettleie og avgifter i snitt ligget på rundt 40 øre. Tidligere dette tiåret lå prisen normalt på rundt 30 øre.