Kostnadssprekker og usikker etterspørsel: SV krever nye olje-regnestykker

SV vil ha en full gjennomgang av lønnsomheten på sokkelen etter at coronakrisen har ført til usikkerhet om global oljeetterspørsel, og etter nye rapporter om problemer i prosjekter som Johan Castberg og Martin Linge.

Partiet vil nå komme med forslag i Stortinget om en slik gjennomgang, ifølge stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Han vil foreslå at Stortinget skal be regjeringen om å gjennomgå lønnsomheten på alle felt hvor det er vedtatt utbyggingsplan. Der ønsker han også anslag på det enkelte feltets balansepris, altså hvilken oljepris som skal til for at prosjektet er lønnsomt.

Haltbrekken mener at etterspørselsfallet etter coronakrisen bør være et varsku for norske myndigheter, og at det bør gjøres gode analyser av global etterspørsel før man går videre med nye konsesjoner på norsk sokkel.

– Det er så mange tegn på at lønnsomheten i oljeselskapene går ned at det vil være direkte uansvarlig hvis ikke Stortinget går med på en gjennomgang av lønnsomheten, sier han.

Han viser også til forsinkelser og store kostnadsoverskridelser på flere utbygginger de siste årene.

– Vi har nå i hvert fall tre prosjekter hvor man bør se på lønnsomheten: Det er Goliat, det er Martin Linge, og det er Johan Castberg, sier Haltbrekken til E24.

Venter lavere oljeetterspørsel

Stortinget har vedtatt skatteutsettelser for oljebransjen. Det skal gjøre nye prosjekter mer lønnsomme for selskapene. Haltbrekken frykter at det kan føre til at fellesskapet taper penger.

– Nå har Stortinget vedtatt en skattepakke. Det er viktig at en slik gjennomgang kommer før man setter i gang med den skattepakken. Et felt som Wisting var ikke lønnsomt for fellesskapet før skattepakken, og det er neppe blitt mer lønnsomt nå, sier Haltbrekken.

SV ønsker en gjennomgang innen revidert nasjonalbudsjett for 2021, som legges frem i mai neste år.

– Direkte uansvarlig

Mens Johan Sverdrup-prosjektet ble levert til en langt rimeligere pris enn ventet, har flere andre prosjekter hatt problemer, som Goliat, Martin Linge og Njord Future.

SV har uttrykt bekymring etter at Bellona i flere varslingsbrev har pekt på sveiseproblemer og konstruksjonsfeil på produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet. Equinor har imidlertid understreket overfor E24 at Castberg fortsatt er et robust og godt prosjekt, med lav balansepris.

Onsdag meldte Equinor om behov for å bore nye brønner for to milliarder kroner på Martin Linge-feltet, som fra før har sprukket med 26 milliarder kroner til en foreløpig totalpris på 56 milliarder kroner.

Martin Linge krever ifølge oljedepartementet en oljepris på rundt 60 dollar fatet for å være lønnsomt. Hvis oljeprisen holder seg på dagens 40 dollar vil feltet vil slite med å tjene penger, påpeker stortingsrepresentanten.

– Da vil det være veldig vanskelig å få lønnsomhet i prosjektet, sier Haltbrekken.

– Man må bruke dette som en alvorlig lærepenge.

– Tro på julenissen

DNV GL offentliggjorde onsdag en rapport hvor de anslår at oljeetterspørselen aldri vil komme tilbake til toppnivåene fra 2019, mens gassetterspørselen vil fortsette å øke i noen år til.

Oljebransjen trekker ofte frem at norsk oljeproduksjon er renere enn produksjonen i andre land, og at det derfor vil være i verdens interesse å fortsette produksjonen her.

– Ifølge oljeselskapene er den det. Men vi ser også at flere av feltene på norsk sokkel er i halefasen og derfor har større utslipp enn felter andre steder, sier Haltbrekken.

– Og hvis etterspørselen synker, så vil det også ramme Norge. Å tro noen annet er å tro på julenissen, sier han.

Miljødirektoratet savner vurderinger

Også Miljødirektoratet er bekymret for lønnsomheten på sokkelen. I en høringsuttalelse til 25. konsesjonsrunde etterlyser direktoratet samfunnsøkonomiske vurderinger.

«De nylige endringene i petroleumsskatteloven kan svekke sammenhengen mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og vi mener at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i nye foreslåtte blokker bør vurderes særskilt sett i lys av disse endringene», skriver Miljødirektoratet.

Med andre ord: det som er lønnsomt for oljeselskapene blir ikke nødvendigvis lønnsomt for staten.

Direktoratet viser til at globale klimamål kan ramme etterspørselen, og at investeringer i petroleum i Barentshavet fremstår som «mer marginale» enn tidligere på grunn av høyere lete- og driftskostnader. I tillegg kan mulige negative konsekvenser for miljø og andre interesser påvirke disse vurderingene, påpeker de.

«Sett i lys av at staten påtar seg risiko ved å delfinansiere virksomheten, savner Miljødirektoratet en vurdering av forslagets samlede samfunnsøkonomiske konsekvenser», skriver de.

Vil analysere Norges risiko

Haltbrekken mener det må gjøres slike analyser før 25. runde gjennomføres.

– Det er ikke gjort noen undersøkelser av hva etterspørselen etter olje og gass vil være, og hvilken risiko Norge tar på seg. Vi vil foreslå i Stortinget at det gjøres før vi gjennomfører en ny konsesjonsrunde, sier han.

– Går vi inn i en ny tid med mer usikkerhet for oljevirksomheten?

– Nå ser man veldig tydelige tegn på at tiden hvor oljeselskapene var god butikk for Norge begynner å gå over. Dette blir dårligere og dårligere butikk for fellesskapet, og jeg tror coronatiden har gitt oss en forsmak på hva som møter oss når verden skal nå sine klimamål, sier Haltbrekken.