Rapport: Vindkraft senket strømregningen med tusenlapper i fjor
Bransjeorganisasjonen Norwea tror de høye strømprisene vil endre folks holdninger til utbygging av vindkraft.
På oppdrag for Norwea har Thema Consulting undersøkt hvilken påvirkning vindkraften hadde på nordmenns strømregninger i fjor.
Ifølge modellen som tar for seg tilbud og etterspørsel på strøm i det europeiske kraftmarkedet i hver enkelt time, sparte vindkraften en typisk husstand for mellom 2000 og 4500 kroner, avhengig av hvor i landet man bor.
Dersom Norge ikke hadde hatt vindkraftproduksjon ville kraftprisen vært i snitt omtrent åtte øre per kilowattime høyere i Sør-Norge og rundt 18 øre per kilowattime høyere i Midt- og Nord-Norge, ifølge rapporten.
Strømprisen enkelt forklart
Oppdragsgiver Norwea er en bransjeorganisasjon som fremmer fornybar elektrisitetsproduksjon.
Administrerende direktør Åslaug Haga tar forbehold om at tallene kan være unøyaktige, men mener at resultatene i rapporten viser en tydelig trend.
– Skal vi greie å håndtere strømprisene, må det mer kraft inn i markedet. Vindkraft på land er for tiden upopulært i mange kretser, men det er grunn til å tro at holdningene er i ferd med å endre seg etter prisøkningene vi har sett gjennom høsten og vinteren, sier hun.
Vindkraften utgjør omtrent 11 prosent av Norges kraftforbruk.
– Ikke tiden for vindkraft
Vindkraft skaper ofte sterke diskusjoner, spesielt rundt naturinngrepene den fører med seg.
Haga sier Norwea har kontinuerlig dialog med mange naturvernorganisasjoner om balansegangen mellom kraftutbygging og naturvern.
– Vi er veldig opptatte av at alle må snakke sammen . Konfliktnivået må dempes, og det krever at de ulike interessene har dialog, forteller hun.
Mener klimakutt vil kreve naturinngrep: – Må erkjenne at det blir en brutal omstilling
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, liker dårlig Norweas ønske om økt vindkraftutbygging. Hun er spesielt opptatt av hvilke inngrep vindkraft allerede har påført fjell, kyst og beiteområder.
– Vi mener at det ikke er tiden for å komme med planer om vindkraftutbygging. Norwea burde heller se etter potensialet etter å spare energi der det er mulig. Her til lands sløser vi veldig med strømmen, noe som blir ekstra tydelig når prisene er høye, sier hun.
Dersom det vedtas å bygge ut flere vindparker, er Esmark opptatt av at det gjøres på en så skånsom måte som mulig overfor naturen.
– Det er rimelig at man i dag, nå som mange økosystemer skades og arter forsvinner, ser på hva som er bærekraftig. Derfor mener vi at vindkraftanlegg kun bør bygges på områder som fra før er industrialiserte eller ødelagt på en eller annen måte.
Hun mener avgjørelser om hvor det skal bygges ut mer kraft i større grad må styres av hvor det lønner seg produksjonsmessig for utbygging, og ikke av hvilke kommuner som er mest villige til å bygge ut.
Mener strømkundene må høres i energikommisjon: – Noen av de misfornøyde må bli hørt
Et nytt konsesjonssystem for vindkraft er på trappene. Dette vil ta en rekke andre hensyn enn hva som har blitt gjort før, ifølge Åslaug Haga.
– Nå er det full stans i konsesjonsbehandlingen, men når man kommer i gang igjen vil man måtte sørge for større lokal involvering i planleggingen, og det må ligge igjen større økonomiske ressurser i kommunene. Det må vises tydeligere hvilke muligheter vindkraft kan skape for kommunene på kort og lang sikt, sier hun.
Tempoet må opp
Både Naturvernforbundet og Norwea mener at utbyggingen av fornybar energi går altfor tregt.
Haga i Norwea ønsker at regjeringen setter opp tempoet snarest.
– Det trengs større strømproduksjon når vi skal nyindustrialiserte Norge og bevege oss vekk fra fossil energi. Hvis det ikke gjøres grep, vil vi kanskje ikke ha konsesjoner for havvind før i 2030–31, noe som ikke vil gi oss kraft før i 2034, sier Haga.
– Per nå har Stortinget og regjeringen ingen plan på hvordan man skal lande klimamålene for 2030. Det vil kreve politisk lederskap for å greie dette. Det krever utbygging av vindkraft i tillegg til utbygging av kraft med andre teknologier, samt satsing på energiøkonomisering, fortsetter hun.
Esmark i Naturvernforbundet synes heller ikke at energipolitikken er på riktig vei.
– Det er altfor mye snakk om gass og elektrifisering av oljevirksomheten. Fokuset burde ligge på hvordan vi kan effektivisere de fornybare kildene som vi har i dag, sier hun.
