Vil utrede elektrifisering av ammoniakkproduksjon: – Et bra signal

De rødgrønne partiene er enige om å utrede elektrifisering av ammoniakkproduksjon, og ifølge SV ligger Yaras Hegra-prosjekt i Porsgrunn langt fremme. – Vi får bare fortsette dialogen, sier Yara-sjefen.

Det kommer flere signaler knyttet til hydrogen og ammoniakk i tirsdagens budsjettenighet mellom regjeringspartiene Ap og Sp og budsjettpartner SV.

Noen av disse kan tolkes som positive for Yara, Statkraft og Aker Horizons. De tre selskapene samarbeider i selskapet Hegra, og har planer om å erstatte store mengder naturgass med grønt hydrogen på Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn.

Og regjeringen vurderer nå å satse på nettopp denne typen teknologi.

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien og utrede hvordan norsk ammoniakkproduksjon kan elektrifiseres», skriver partiene i gårsdagens budsjettenighet.

– Ligger langt fremme

Det blir ikke sagt direkte at det er elektrifiseringen av Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn som skal utredes, men det ligger i kortene at det er en aktuell kandidat. Nestleder og forhandlingsleder Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener Hegra-prosjektet er spennende.

– Vi vil ikke love penger til konkrete bedrifter og prosjekter. Samtidig er Hegra-prosjektet utvilsomt spennende både for å kutte et av Norges største punktutslipp, og for å kickstarte både grønn hydrogen og ammoniakkproduksjon i Norge og dermed bygge verdikjeder i Norge. De ligger langt fremme. Her har vi ingen tid å miste, skriver Fylkesnes i en e-post til E24.

De rødgrønne partiene lover også 120 millioner mer til hydrogensatsing enn det Solberg-regjeringen foreslo.

«Flertallet mener det er behov for en større satsing på hydrogen enn det Solberg-regjeringen la opp til og viser til flertallets enighet om å styrke hydrogensatsingen», skriver partiene.

– SV er glade for å få gjennomslag for å mer enn doble Solberg-regjeringens satsing på hydrogen, i tillegg til forpliktelser på realisering av storskala grønn hydrogen og ammoniakkproduksjon som SV videre vil følge opp nøye, skriver Fylkesnes.

– Det er positivt

E24 treffer Yara-sjef Svein Tore Holsether og Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen på Equinors høstkonferanse på Det Norske Teatret i Oslo. Budsjettenigheten er fortsatt fersk, og de to er forsiktige med å juble.

– Det er positivt at det legges til rette for nye energibærere, og ammoniakk er absolutt en av dem, som må bringes opp i skala. Sånn sett må det være et samarbeid mellom myndigheter for å ta det første steget, som over tid gjør det konkurransedyktig, sier Holsether til E24.

– At regjeringen fortsetter å støtte opp om det er positivt, og så får vi bruke litt tid på å gå gjennom detaljene, sier han.

– Er det et signal om at det vil komme støtte, eller hvordan vil du tolke det?

– Vi får bare fortsette den dialogen. Men prosjektet er jo et pionerprosjekt på verdensbasis, og sånn sett er det helt avhengig av støtte. Så skal vi realisere det, så må vi gjøre det i samarbeid. Så finnes det forskjellige modeller og differansekontrakter og så videre som legger til rette for det. Så det må vi ha, sier Holsether.

– Nødvendig og et bra signal

Statkraft-sjefen er forsiktig optimist.

– Jeg vil ikke inngi meg på en tolkning, det kom ut i går. Men på generelt grunnlag vil jeg si at det er veldig positivt at det er fokus på dette. Det er nødvendig og et bra signal, sier Rynning-Tønnesen.

Elektrifisering i Porsgrunn vil trolig kreve en milliardombygging av Yaras anlegg. Det koster ifølge Yara om lag én milliard dollar å bygge en ny ammoniakkfabrikk med kapasitet på 600.000–700.000 tonn i året, altså et anlegg som er litt større enn Yara Porsgrunn.

Prosjektet vil trolig kreve over fire terawattimer (TWh) strøm i året. I så fall blir anlegget en av Norges største strømforbrukere. Kraftforbruket i Norge er ventet å øke mer enn kraftproduksjonen fremover, noe som ifølge NVE vil føre til et redusert kraftoverskudd frem mot 2030.

Vil vurdere nytt verktøy

I budsjettenigheten trekker Sp, Ap og SV frem at de vil vurdere å ta i bruk et verktøy som også den forrige regjeringen har vurdert: differansekontrakter.

«Flertallet peker på at det vil være nødvendig med forutsigbare og effektive virkemidler som kan avlaste risiko i en oppstartsfase. Differansekontrakter kan være et egnet virkemiddel for å komme i gang med grønn industriutvikling», skriver SV, Ap og Sp i budsjettenigheten.

– Vi er også fornøyd med at det nå kommer et system for differansekontrakter i industrien, hvor Hegra-prosjektet åpenbart vil være en sterk kandidat, skriver Fylkesnes.

Differansekontrakter er ikke så kompliserte som de høres ut. Med slike kontrakter kan regjeringen garantere at et selskap får en viss sum for hvert tonn CO₂ som kuttes. Hvis CO₂-prisen i markedet er lavere enn det, må regjeringen betale mellomlegget. Er CO₂-kvoteprisen høyere enn garantiprisen, får regjeringen tilbake penger.

– I Storbritannia, som ledet an i verden på offshore vind, så fikk de det til med differansekontrakter. Det betyr i det britiske tilfellet at man har en underliggende verdi på strømmen, og så dekket myndighetene forskjellen mellom det avtalte prisnivået for et gitt anlegg og den til enhver tid gjeldende markedsprisen, sier Rynning-Tønnesen.

– Det samme er det mulig å gjøre på CO₂, hvor det er en til enhver tid gjeldende markedspris, men hvor nye prosjekter trenger forutsigbarhet over en 15–20 års periode. Da kan man lage tilsvarende typer systemer. Men derfra til å tolke akkurat det som sto i budsjettavtalen i går, det er ikke mulig og klokt å gjøre på én dag, sier han.

Har advart mot fri pengebruk

De siste årene har en rekke industriaktører bedt om statlige penger og tilrettelegging for nye industrier, som hydrogenproduksjon, havvind og elektrifisering. Staten har allerede delt ut milliarder til prosjekter som Equinors flytende havvindprosjekt Hywind Tampen og Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO₂.

Det har også kommet advarsler fra akademikere som rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger og politikere som tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn. De frykter at statsstøtte i verste fall kan bli brukt på dårlige prosjekter, hvis pengene sitter for løst.

Statkraft-sjefen mener det er nødvendig for industrien å ha myndighetene med på laget når den skal ta i bruk ny og dyr teknologi.

– Det som nå skjer i Norge er akkurat det verden trenger, nemlig samarbeid mellom myndigheter og industri for å få inn nye teknologier, sier Rynning-Tønnesen.

– Den største bøygen er ofte å få markedssystemet i orden, hvordan ser inntektssystemet ut. Vi skal over på lav- eller nullutslipp og skal bruke brennstoff som ikke er i stor bruk i dag. Da må noe gjøres, sier Rynning-Tønnesen.