Frøya-konsesjonen ligger fast: Vil ikke stanse omstridt vindpark

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg vil ikke stanse den omstridte vindparken på Frøya tross store lokale protester. Han sier at konsesjonen ligger fast.

I forrige uke spurte stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg om statsråden vil ta initiativ til å se på den omstridte utbyggingen av vindkraft på Frøya på nytt.

Haltbrekken peker på at utbyggingsplanene er blitt endret etter godkjenningen, i og med at høyden på turbinene har økt fra 150 meter til opp mot 180 meter.

NVE mener det ikke er grunn til å kreve ytterligere utredninger utelukkende på grunn av høyden, i sin godkjenning av detaljplanen for prosjektet.

– Det var høyden på turbinene og det at man har funnet hekkende havørn i nærheten som gjorde at jeg tok initiativ til å se på saken på nytt. Det har regjeringen nå sagt nei til, sier Haltbrekken til E24.

Demonstrasjoner den siste tiden har midlertidig stanset utbyggeren Trønderenergi fra å sette i gang med utbyggingen, hvor Stadtwerke München eier 70 prosent og Trønderenergi 30 prosent.

Fredag kom Freibergs svar, og han avviser å gjøre noen endringer i tillatelsene til vindkraftverket, tross de omfattende protestene, som støttes av laksemilliardær Gustav Witzøe som driver med oppdrett på Frøya gjennom selskapet Salmar.

– Konsesjonen for selve vindkraftverket ligger fast. Det er ikke rettslig grunnlag for omgjøring av vindkraftkonsesjonen, sier olje- og energiministeren.

Les mer: Trønderenergi mener Frøya-utbyggingen kan gjenopptas: Vil fortsette med omstridt vindprosjekt

Lokal folkeavstemning

Spørsmålet fra Haltbrekken kom etter en lokal folkeavstemning, som kommunen arrangerte etter initiativ fra en aksjonsgruppe, og som viste at 78 prosent var mot en vindpark på Frøya i Trøndelag.

Befolkningen har dermed snudd fra 2005, da 51,4 prosent sa ja til vindkraft i en folkeavstemning og kommunen selv var for, noe som etter hvert førte til at NVE ga konsesjon til å bygge ut vindkraft.

I 2005 var det snakk om å sette opp opptil 63 vindturbiner på 130 meters høyde, men siden ble dette redusert til 26 turbiner. Nå er det snakk om å sette opp bare 14 turbiner, men disse er til gjengjeld 180 meter høye.

Da NVE godkjente detaljplanen for Frøya-vindkraftverket i mars sa direktoratet at det ikke var noen grunn til å kreve nye utredninger utelukkende på grunn av at turbinene var høyere enn det som tidligere var oppgitt fra utbyggeren.

«NVE mener at det ikke er grunnlag for å kreve ny konsekvensutredning etter KU-forskriften for endringene i turbinstørrelse for Frøya vindkraftverk», skrev NVE i sin godkjenning.

Les mer: Utenlandske milliarder til norsk vindkraft: – Vi liker Norden

Måtte stanse prosjektet

Torsdag stemte formannskapet i Frøya kommune for et vedtak som skulle gi en midlertidig stans for den omstridte vindkraftutbyggingen i kommunen.

Utbyggeren mistet nemlig dispensasjonen til å bygge ut kraftverket etter at demonstrasjoner førte til at selskapet ikke fikk startet utbyggingen før fristen gikk ut 7. april.

Energi Norge gikk hardt ut mot kommunen, og mener det er en prinsipielt viktig sak.

– Vi kan ikke få en praksis der ulovlige aksjoner stanser lovlige vedtak, og kommunen gjør helomvending i det byggearbeidene skal starte, sa administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge torsdag.

Fredag varslet Trønderenergi kommunen om at den må fatte et formelt enkeltvedtak og varsle selskapet før det vil bli juridisk forpliktet til å stanse arbeidet.

– I mangel av et slikt enkeltvedtak vil vi planlegge for videre arbeid så raskt som mulig. Kommer det et slikt enkeltvedtak vil vi måtte utfordre det juridisk, skrev Trønderenergi i en epost til E24.

Les mer: Full strid om vindturbiner på Frøya: Trønderenergi må stanse vindprosjekt

Ga konsesjon i 2013

Departementet ga konsesjon til Frøya vindpark i 2013, etter klager på NVEs konsesjonsvedtak.

– På dette tidspunktet var kommunen positiv til vindkraftverket, sier Kjell-Børge Freiberg.

Den 28. mars i år godkjente NVE miljø, transport- og anleggsplanen og detaljplanen for vindkraftverket. Dette vedtaket er påklaget til departementet.

– Klagene oversendes departementet etter NVEs innledende behandling når klagefristen er utløpt. Departementet vil da gjøre en grundig vurdering av klagene på dette vedtaket, forklarer Freiberg.

– Skal svært tungtveiende grunner til

Haltbrekken erkjenner at det skal mye til for å stanse et industriprosjekt til over en halv milliard kroner etter at det har fått konsesjon.

– Det er klart det skal svært tungtveiende grunner til for å omgjøre konsesjoner. Men jeg mener man her kunne sett på saken på nytt, for utbyggingsplanene er blitt endret sammenlignet med hvordan de var for noen år siden da de ble presentert, sier Haltbrekken.

– NVE mener det ikke er nok at turbinene er blitt høyere?

– Det har i fall ført til betydelig større protester på Frøya, fra at det var flertall for vindkraften i en folkeavstemning i 2005 til at det er flertall mot i en folkeavstemning nå, sier Haltbrekken.

– Det at det holdes en ny folkeavstemning etter at konsesjonen er gitt, det er et problem for utbyggeren?

– Ja, det er det. Denne saken viser at det har vært altfor dårlig dialog mellom utbygger og lokalsamfunnet. Det er definitivt noe man bør ta lærdom av, eller så tror jeg du vil kunne få store protester også andre steder i landet, sier Haltbrekken.

Færre, men høyere turbiner

– Antallet turbiner har gått ned fra 63 til 26 og til slutt til 14 turbiner, mens turbinhøyden har økt noe?

– Det er riktig. Det er positivt at du har fått færre turbiner, for det betyr at inngrepet på bakken blir mindre i form av færre turbiner og færre veier, sier Haltbrekken.

– Jeg mener likevel at man må ta protestene på alvor, og man burde ha sett på om det er flere ting man kan gjøre. Alt fra å stanse konsesjonen til å se på andre avbøtende tiltak, sier han.

– Er det heldig for dem som vil investere i ren energi i Norge at aktivister kan gå inn og få stanset et lovlig prosjekt?

– Jeg har selv vært aktivist, og jeg mener sivil ulydighet er en sikkerhetsventil i samfunnet. Man kan være enig eller uenig, men dette må man se prinsipielt på. I akkurat denne saken kunne man sett på om man kunne gjort flere tiltak for å redusere konflikten tidligere, sier Haltbrekken.

Viser til Lofoten

SV-representanten trekker paralleller til motstanden mot oljeboring i Lofoten, og peker på at Bellona i 2001 demonstrerte mot at Norsk Hydro sendte en rigg for å drive prøveboring i Lofoten. Bellona leverte også klage, og regjeringen ga klagen oppsettende virkning og stanset boringen.

– Og jeg tror mange er glad for i dag at det ikke ble noen utbygging, og at det ikke ser ut til å bli noen oljeutbygging utenfor Lofoten, sier Haltbrekken.

– Men hadde alle tillatelser til oljeboring utenfor Lofoten blitt gitt ville jeg fortsatt jobbet for at man skulle snudd og ville støttet mot en slik boring i vårt felles matfat, sier han.

Haltbrekken mener at energibransjen og myndighetene både lokalt og sentralt bør sette seg ned etter protestene mot utbyggingen på Frøya og se hvordan de kan unngå store konflikter i utbyggingen av fornybar energi.

– For klimakrisen gjør at vi er helt avhengige av å produsere mer fornybar energi, sier han.