Ønsker mer kapital til sol og vind: Zero utfordrer banker og forvaltere

Zero utfordrer finansbransjen til å finansiere mer sol- og vindkraft, og ikke bare droppe finansiering av «klimaverstinger». DNB og Storebrand sier de er i gang med det grønne skiftet.

Investeringene i vind- og solkraft fortsetter å stige, men fornybar energi står fortsatt «bare» for rundt 10 prosent av verdens strøm – og fire prosent av total energibruk, ifølge BPs årlige statistikk.

I fjor var globale fornybarinvesteringer på 272,9 milliarder dollar, tre ganger fossilinvesteringene, ifølge FNs miljøorganisasjon. Det trengs likevel mer kapital for å nå Paris-klimamålene.

Miljøorganisasjonen Zero utfordrer nå norske kapitalforvaltere og banker til å bidra mer til sol- og vindkraft. Så langt har mange finansaktører konsentrert seg om å droppe investeringer i og lån til «klimaverstinger».

– Min hovedutfordring til dem er at det å være grønn investor i dag ikke bare handler om å holde seg unna de mest forurensende alternativene, men at man i større grad også må finansiere løsningene, sier fagansvarlig finans Per Kristian Sbertoli i Zero til E24.

– Det gjelder først og fremst fornybar energi i markeder hvor man i dag bygger ut kullkraft fordi finansieringen av fornybar energi er mer krevende, legger han til.

Drastisk fallende kostnader gjør at sol og vind er den billigste kraftformen i mange markeder. Avkastningen varierer mye, men Zero mener private forvaltere bør søke partnerskap med norske myndigheter for å redusere risikoen slik at de kan bidra med mer enn å eie grønne aksjer.

– Det er primært direkte investeringer i prosjekter vi trenger, sier Sbertoli.

Finansierer allerede fornybart

– Vi har jobbet med fornybar energi i veldig mange år, sier Trine Loe, direktør for Future and Tech industries i DNB, til E24.

Hun forteller at banken har hatt høyere vekst i fornybar energi enn i andre segmenter. De siste årene har DNB redusert sine utlån i olje- og gassbransjen, og banken lovet i mai å bidra med 450 milliarder norske kroner til fornybar energi og infrastruktur frem til 2025 gjennom finansiering og tilrettelegging.

– Zero vil utfordre dere til å gjøre mer for å finansiere fornybar energi?

– Vi gjør mye allerede, men jeg tror helt sikkert at fokuset på alt som er bærekraftig bare vil akselerere. Institusjonelle investorer vil være med på å styre tempoet i denne utviklingen, sammen med forbrukerne, sier Loe.

DNB er blant annet inne og finansierer havvind. Banken følger også med på den norske leverandørnæringen, som har kompetanse innen utbygging, vedlikehold og service og har potensiale til å kunne gjøre store leveranser innen havvind, påpeker Loe.

– Det er spennende, sier hun.

Den siste tiden har det blitt lansert stadig større planer innen havvind, som Equinor og SSEs britiske Dogger Bank-prosjekt til 100 milliarder kroner. Equinor skal også bygge Empire-prosjektet til 25 milliarder kroner i USA, en investering på størrelse med Gina Krog-feltet på norsk sokkel. De neste tiårene planlegger Equinor og andre aktører også flytende havvind for enorme summer.

Venter vekst i fornybar energi

– DNB har tradisjonelt vært tungt inne i olje og gass. Hvor stor kan fornybarvirksomheten bli?

– Her måler vi både utlån på bankens balanse og det vi klarer å hente i kapitalmarkedet. På bankens egen balanse har i dag har vi rundt 50 milliarder kroner i utlån til fornybar energi, og rundt 100 milliarder til olje og gass. Vi har tatt ned utlånene våre til olje og gass fra 8 prosent til 6 prosent av porteføljen. Vi tror at vi vil finansiere olje og gass i mange år ennå, men veksten ser vi særlig innen fornybar energi, sier Loe.

DNB finansierer slike prosjekter via utlån på egen balanse og gjennom å skaffe kapital i markedet til prosjekter. Banken syndikerer lån med andre finansinstitusjoner, og bidrar til å utstede obligasjoner og egenkapital, påpeker Loe.

– Det er veldig aktuelt for oss å gå inn med byggelånsfinansiering i en tidlig fase, og så legge ut objektet for finansiering i kapitalmarkedet når det er ferdig bygget og risikoen er redusert. Dette er veldig attraktive finansieringsobjekter for blant andre store, institusjonelle investorer med langsiktig investeringshorisont, sier hun.

Storebrand lover CO2-kutt

– Vi er positive til investeringer i fornybar energi, som for eksempel sol og vindkraft, sier pressesjef Sindre Heyerdahl i Storebrand til E24.

Storebrand er med i en allianse av forvaltere av 2.400 milliarder dollar som på FNs klimatoppmøte i New York lovet å gradvis trappe ned utslippene fra investeringene sine til null i 2050, inkludert det tyske forsikringsselskapet Allianz, det svenske pensjonsfondet Alecta og Californias lærer-pensjonfond Calpers.

– For å få til dette, er det nødvendig å investere i selskapene som tilbyr løsningene på klimautfordringene, som for eksempel virksomhet i fornybar energi, i tillegg til å påvirke energiselskapene vi allerede investerer i til å utvikle forretningsmodellene sine i en retning som er i tråd med Parisavtalen, sier Heyerdahl.

Han peker på at blant andre Equinor er i ferd med å vri sin portefølje over i mer klimavennlig retning. I dag er 75 milliarder kroner av Storebrands totale forvaltningskapital på over 750 milliarder fossilfri, og kundene etterspør i større grad fossilfrie investeringer, påpeker Heyerdahl.

Vil kopiere «oljemodellen»

Zero ønsker seg en «fornybarklynge» i Norge etter modell fra oljeklyngen, hvor utbyggere, leverandører og finansbransjen sammen kan sikre at norsk kompetanse, teknologi og kapital blir utnyttet til å bygge ut fornybar energi.

– Akkurat slik som Equinor omstiller seg til havvind i for eksempel Kina, slik bør også norsk finansbransje omstille seg til å satse på fornybarprosjekter, sier Sbertoli.

– Bankene bør strekke seg lenger for å være med på denne typen investeringer, og selge eierskap i slike investeringer til sine kunder. De bør også kunne bruke kompetansen sin fra offshoresektoren på å sette sammen mer kompliserte finansieringspakker til havvind, sier Sbertoli.