Norled får EU-støtte: Vurderer en ekstra hydrogenferge

Norled setter sin første hydrogenferge i drift i 2021. Nå har selskapet fått EU-støtte til å finne ut om enda en av selskapets ferger kan drives med hydrogen.

Om bare få år kan det Stavanger-baserte Norled-konsernet ha to ferger som drives med hydrogen.

Selskapet har allerede bestemt seg for å bygge verdens første skip som skal drives av flytende hydrogen, en ferge som skal i rute på sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik fra 2021 til 2031. Nå varsler selskapet at det vurderer enda en hydrogenferge.

Norled og en rekke partnere kunngjør nemlig at de har fått EU-støtte gjennom prosjektet Flagships til blant annet å finne ut om en annen Norled-ferge kan ta i bruk hydrogen til erstatning for biodiesel, som var den opprinnelige planen.

– Målet er å utvikle løsninger og se om vi får dette til, teknisk og kommersielt, sier prosjektleder Ivan Østvik i Norled til E24.

– Det er alltid risiko involvert, men målet vårt er å erstatte biodiesel med hydrogen på en nybygget ferge som skal settes inn på Finnøy-sambandet utenfor Stavanger, legger han til.

Les mer: Vil lage verdens første hydrogenferge – får uventet konkurranse i Skottland

Får 49 millioner kroner

EU ønsker å utvikle en leverandørkjede for produksjon og bruk av hydrogen i sjøtransport, og har derfor tildelt 5 millioner euro (rundt 49 millioner kroner) i støtte til innovasjonsprosjektet Flagships, som i tillegg til Norled-fergen også inkluderer en ferge som skal i trafikk for franske Compagnie Fluvial de Transport på elven Rhône.

En rekke aktører, inkludert ABB og norske NCE Maritime Cleantech er involvert i prosjektet (se faktaboks).

Norled-fergen skal operere Finnøy-sambandet, som går innom flere øyer og har mange og korte stopp, og da er en elektrisk ferge ikke en optimal løsning.

Norled driver også verdens første batteriferge MF «Ampere» på Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal. Per i høst hadde fergen, som er bygget ved Fjellstrand verft, spart Norled for over tre millioner liter diesel.

Ferge- og hurtigbåtrederiet har 80 fartøy, og driver samband fra Troms til Oslofjorden. Norled har over 1.000 ansatte og en omsetning på rundt to milliarder kroner.

Norled og morselskapet Det Stavangerske Dampskibsselskap AS eies av Hermansen-familien, som blant annet også eier busselskapet Tide AS.

Bruker egne midler

Flagships-prosjektet skal også bidra til å bygge opp et europeisk nettverk som kan levere hydrogen, skipsdesign og kunnskap om hvordan man sikrer produksjon og leveranse av den nødvendige teknologien, og samtidig utvikle regelverk rundt dette.

I tillegg til EU-støtten går også skipseierne og teknologileverandørene til Flagships-prosjektet inn med midler for å gjennomføre det.

– Dette er et forsknings- og utviklingsprosjekt. Vi ønsker å få dette til, og beslutningen om fremdriften på prosjektet og implementering av en hydrogenløsning for fergen tas i november, sier Østvik.

– Den største utfordringen er å få til kommersielle og konkurransedyktige hydrogenleveranser i Norge, legger han til.

– Hva skal til for å få bygget ut et større produksjonsanlegg for hydrogen i Norge?

– Det finnes ikke i den skalaen vi trenger i dag. For å komme i gang må det gjøres investeringer, og da må det være et marked for hydrogenet, sier Østvik.

– Norled har en pågående dialog med mange mulige leverandører. Nå jobber vi faktisk mer med hydrogenforsyningen enn med båtdesignet. Etter hvert kommer Equinor, Gasnor og andre med sine løsninger, men det vil nok ta noen år, sier han.

Oljegiganten Equinor og Shells datterselskap Gasnor jobber begge med fremtidig produksjon av hydrogen i stor skala. Dette kan skje gjennom å splitte vann med strøm gjennom elektrolyse, eller gjennom reformering av naturgass som gir CO₂-utslipp som eventuelt må fjernes.

Vil ha lokalt hydrogen

På sikt er målet at skipene skal drives med hydrogen produsert lokalt, ved hjelp av fornybar energi. Siden det ikke finnes noe system for produksjon og leveranse av flytende hydrogen lokalt i Norge, vil Norled i begynnelsen måtte frakte drivstoffet sitt med lastebil fra Europa.

Det er forskjell på flytende hydrogen og «vanlig» komprimert hydrogen. Ved å kjøle ned hydrogen til minus 253 grader kan man frakte med seg rundt fire ganger mer energi i tankene enn man kan med vanlig komprimert hydrogen, ifølge Østvik.

– Vi får flytende hydrogen levert med trailer fra Europa inntil forsyningen er på plass i Norge. Det vil vi gjøre på det første prosjektet på Hjelmeland inntil vi får med oss utenlandske aktører til å bygge ut et større produksjonsanlegg her i landet. Da trenger vi utenlandsk teknologi, for dette finnes ikke i Norge i dag. Men det finnes utenlandske aktører som er interessert i å bygge slike anlegg.

Bygger allerede hydrogenferge

Østvik ser lyst på utviklingen av hydrogenløsninger i Norge, selv om det krever mye utvikling og samarbeid å få opp et større produksjonsanlegg her i landet.

– Teknologisk og miljømessig er det supert. Det er en diskusjon om hvilken form hydrogenet skal komme i, og Norled har mest tro på flytende hydrogen, for da får vi fire ganger mer energi med oss enn komprimert hydrogen, sier Østvik.

– Det er riktignok lettere å komme i gang med komprimert hydrogen, men på lengre sikt med større skip mener Norled at man bør satse på flytende hydrogen, sier han.

– Hvordan skiller flytende hydrogen seg fra komprimert hydrogen?

– Etter at hydrogenet er lagret må det gjennom en prosess for å gjøre det flytende. Da må det ned i 253 minusgrader. Men dette er kjent teknologi. Det krever mer energi å produsere flytende hydrogen, men du får også mer energi med deg, og det teller mye. Får du bygget store produksjonsanlegg, blir heller ikke prisforskjellen så stor fra komprimert energi, sier han.

Nel Hydrogen-sjef Jon Andre Løkke har tidligere advart mot å ta i bruk flytende hydrogen, som han mener vil bli for dyrt og kan ødelegge for at hydrogen blir tatt i bruk som løsning. Selskapet hans produserer elektrolysører som produserer komprimert hydrogen samt hydrogenfyllestasjoner.