Yara-sjefen på klimatoppmøte: – Vi trenger Afrika

SHARM EL-SHEIKH (E24): USA og Norge vil gi pengestøtte til landbrukstiltak i Afrika. Tanken er å kutte klimagassutslipp, og samtidig sørge for at Vesten blir mindre avhengig av Russland.

Det er matdag på klimatoppmøtet i Egypt og arrangørene har slengt opp et vegansk skilt på vognen som selger fritert kylling.

Lange køer, stekende sol og en evig summing av menneskestemmer gir et lite bakteppe for hva som diskuteres: Tørke og hetebølger gjør det vanskelig for bønder å dyrke mat. Samtidig har gjødselprisene eksplodert på grunn av Putins krigføring. En rekke land står overfor en sultkatastrofe.

– Linken mellom mat og klima burde vært tydelig for alle, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Sammen med Yara-sjef Svein Tore Holsether, har hun slått seg ned på et bord ute ved det «veganske» mattilbudet. De skal begge delta på et arrangement i regi av USA om gjødsel, og skryter av hverandre for arbeidet som gjøres med matsikkerhet globalt.

Yara-sjefen mener at å kommersialisere landbruket i Afrika er løsningen, både på sultproblemet, klimautfordringer og ikke minst for å kunne ta et våpen bort fra Putins hender.

– Nå handler det ikke lenger om at Afrika skal brødfø seg selv. Vi trenger Afrika fordi Putin så til de grader har brukt mat som våpen, sier Holsether.

Krever rettferdighet

To timer tidligere var det demonstrasjoner inne på konferanseområdet. Der hadde blant annet Eriga Reagan Elijah fra Uganda møtt opp.

– I Uganda er det nå ubeboelige områder i nord og øst, på grunn av klimaustabiliet. Deler av landet er så tørre at folk sulter og dør, sier han til E24.

Elijah er selv fra øst i landet hvor tørke og flom har ødelagt tusenvis av avlinger. Per i dag importerer afrikanske land mat for rundt 60 milliarder dollar. Dette ønsker altså Tvinnereim og Holsether å endre.

Gjennom et USA-ledet initiativ kalt «Global Fertilizer Challenge», vil Norge gi 150 millioner kroner over tre år. Pengene skal gå til eksisterende organisasjoner som jobber med kartlegging av jordsmonn, rådgivning og forskning. Bønder skal få hjelp til å bruke gjødsel på en smartere og mer effektiv måte, ifølge Tvinnereim.

– Skal hver bonde få en iPhone til følge med på værvarsler, eller hvordan skal dette fungere i praksis?

– Ikke alle har en iPhone, men de fleste har en mobiltelefon. Med hyperlokal værdata kan de få vite når det bør gjødsles eller sås, og på den måten kan man bruke satellitteknologi for å komme med agronomiske råd til bønder. Det handler om å sette det i system og gjøre det til en forretningsmulighet, sier Holsether som støtter initiativet.

Krisepenger

Tvinnereim mener Yara viser et stort samfunnsansvar og trekker frem at de får oppmerksomhet på toppmøtet for å «gjøre mer enn å tjene penger på en krise».

Det er nemlig ikke bare olje- og gasskjemper som tjener enorme summer på grunn av Russlands krigføring i Europa. Også gjødselprodusenter som Yara, som bruker gass i produksjonen, har måttet ta seg bedre betalt.

– Vi har hatt gode inntekter, men så har vi også i løpet av to år gitt bort en halv milliard kroner i direkte støtte på gjødsel, sier Holsether.

En undersøkelse fra Instituttet for landbruk og handelspolitikk, viser at ni av de største gjødselselskapene i verden (Yara inkludert) er på vei mot å håve inn fire ganger så mye mer på profitt i år, sammenlignet med 2020.

– Hva tenker du om å tjene så store summer på gjødselkrisen mens myndigheter og bønder sliter med å betale?

– Det hadde vært enda verre hvis vi tapte penger, for da måtte industrien ha stengt ned enda mer, svarer Holsether.

Allerede i fjor høst meldte selskapet at de måtte begrense produksjonen ved flere anlegg, blant annet i Italia, Frankrike og Storbritannia. Grunnen: En bokstavelig talt kald vinter og begrenset eksport fra Russland.

Holsether peker på at Yara bidrar til mye gjennom å gi bort penger til ulike organisasjoner, ved å investere i egen virksomhet, og ved å jobbe med initiativer som jobber for å modernisere landbruket i Afrika.

Putin i skyggene

Inne på konferanseområdet er det duket for det USA-ledede arrangementet om gjødsel. Holsether og Tvinnereim tar plass på første rad.

Dagen før skinte USAs president Joe Biden med sitt nærvær i rundt tre timer før han dro videre til Bali. Samantha Power, USAs utviklingssjef, inntar i stedet scenen. Hun understreker at dyr gjødsel henger sammen med krigføringen til Russland og trekker frem viktigheten av å lytte til stemmer fra afrikanske land.

Den eneste afrikanske stemmen på scenen, Angolskfødte Josefa Leonel Correia Sacko, trekker også frem Putins påvirkning.

– Den russiske krigen har vist hvor sårbart matsystemet vårt er, sier Sacko, som leder en organisasjon for landbruk i utviklingsland.

Power nikker.

– Dette er ikke den siste krisen vi kommer til å se, sier hun.

Norge gir 150 millioner kroner

Da det er Tvinnereim sin tur til å snakke, åpner hun med at «dette er noe hun har drømt om hele livet». Å snakke om gjødsel brenner inne hos utviklingsministeren som har vokst opp på en familiegård i Halden.

– Tvinnereim er bra for Norges omdømme, hvisker Holsether fra første rad.

Selv skal han ikke opp på scenen, ettersom han representerer næringslivet, og ikke myndigheter eller bønder. Slik er det gjerne på klimatoppmøtene. Mens representanter fra myndigheter og aktivister søker oppmerksomhet, holder næringslivsaktører en lavere profil.

Fra scenen snakker Tvinnereim om hvordan gjødsel-initiativet kan bidra til matsikkerhet.

– Det er også viktig med private investeringer her, gjentar Tvinnereim og ser mot Holsether. Han nikker.

Skeptisk til gjødsel-initiativ

Etter arrangementet har solen gått ned og etterlatt seg en levelig temperatur ute i bakgården på klimakonferansen. Delegater og aktivister har forsvunnet fra den «blå sonen» og de som sitter igjen ser dratt ut i ansiktet.

Like ved den «veganske» matvognen sitter Amalie Erfjord fra den norske miljøorganisasjonen Spire. Hun følger forhandlingene tett og er spesielt opptatt av hva som skjer på mat og landbruk.

Erfjord mener det er positivt at Norge og Yara ønsker å redusere gjødselbruk og forbedre jordhelse i Afrika. Samtidig stiller hun seg kritisk til deler av initiativet.

– Er vi sikre på at disse nye teknologiske innovasjonene som «klimaeffektiv gjødsel» virkelig kommer småbønder til gode og ikke bare er «grønnvasking? spør hun.

Svaret kommer fra Yara-sjefen:

– Jeg er helt sikker på at det kommer dem til gode. Når bonden får tilgang på riktig gjødsel, frø og agronomi, så har jeg selv møtt bønder i Afrika som har hatt økning i avlingen på fem-seks ganger, sier han.

Tvinnereim er enig. Hun mener det handler om deling av kunnskap, og at god gammeldags rådgivning, slik hun så faren på gården i Halden fikk av omreisende eksperter, kan bidra til å effektivisere landbruket.

– Det er det de etterspør. Om det skjer digitalt eller kvinne til kvinne er ikke så viktig. Det viktigste er at informasjonen kommer ut, sier hun.