Norske selskaper kjemper om skotske vindlisenser: – Det bør være nok til alle

En rekke større og mindre aktører har kastet seg over et nytt område som gjøres tilgjengelig for havvind i Storbritannia: ScotWind. Flere av aktørene som nå vil bygge ut vindmøller er norske.

Mandag har både Magnora (tidligere Sevan Marine) og Equinor annonsert at de to har sendt inn søknader for havvindlisenser i den såkalte ScotWind-auksjonen.

Tidligere har også norske Fred Olsen Renewables, med sin svenske partner Vattenfall, annonsert at de også skulle søke, samt Aker Offshore Wind.

Listen over andre utenlandske aktører som har meldt seg på er også lang, og inkluderer blant annet tyske RWE, nederlandske Shell, Ørsted, Total, Eni, BP, Iberdrola, Marubeni og Copenhagen Infrastructure Partners.

Akkurat når resultatene fra auksjonen er klare, er ikke kjent.

Ifølge Equinor vil rundt halvparten av området som er lagt ut handle om flytende havvind, der «skotske myndigheter tilbyr en god mulighet til å utvikle store flytende havvindprosjekter». Den andre halvparten knytter seg til bunnfast havvind.

– Equinor har erfaringen og kunnskapen som kreves for bygge ut den neste fullskala flytende havvindparken i Skottland etter Hywind Scotland, sier Jens Økland, direktør for forretningsutvikling i Fornybar i Equinor i meldingen og fortsetter:

– Ved å bruke vår kompetanse fra gjennomføring av store operasjoner til havs, samt vår ledende posisjon innen flytende havvind, er vi klare til å skape verdi og være en pådriver i den videre industrialiseringen av flytende havvind.

Anette Olsen, styreleder i Bonheur, som eier Fred Olsen Renewables, peker på at selskapet har en 30-årig fornybarhistorie i Skottland og at de har ansatt over 400 mennesker i landet.

Fred Olsen Renewables har i dag 12 vindparker i drift rundt i verden og flere under planlegging.

– Vårt fokus har alltid vært på å skape lokale verdier og sammen med Vattenfall er vi trygge på at vi kan bygge på vår felles tilstedeværelse i Skottland, og levere havvind med betydelige lokale ringvirkninger, sier hun i en uttalelse.

Magnora tror det er plass til alle

Norske Magnora har sendt inn søknader på to ulike blokker for å øke sjansene for gjennomslag, opplyser styreleder Torstein Sanness til E24.

Selskapet hans søker i samarbeid med det fransk-amerikanske leverandørkonsernet TechnipFMC.

– Regner dere med at alle kan få areal her og hvordan ser dere på konkurransefordelene og -ulempene dere har mot de andre aktørene?

– Det bør være nok til alle. Vi har søkt fordi vi mener vi har en partner som er teknisk tung, som kan vise myndighetene at man har nesten 2.000 ansatte i Skottland og at man er meget opptatt av å gjøre det beste man kan for å gi positive bidrag til lokalmiljøet, sier Sanness og fortsetter:

– Slik vi ser det gir dette oss en klar konkurransekraft.

Sanness peker på at TechnipFMC har bred erfaring fra offshoreprosjekter på britisk sokkel, både innen olje og gass, samt fornybar.

Det fransk-amerikanske oljeservicekonsernet har vært leverandør til store havvindparker som Sheringham Shoal, Dudgeon og den flytende havvindparken Hywind – alle prosjekter på britisk sokkel der Equinor er på utbyggersiden.

– Vil dere og TechnipFMC har med flere partnere i ScotWind-prosjektet?

– Ikke bli forbauset om vi finner en partner til, sier Sanness hemmelighetsfullt og fortsetter:

– Det man ser på norsk sokkel når man søker (om oljelisenser, journ.anm.) er at man ikke får lov til å holde på i en lisens alene. Man må alltid være to og ofte finner flere parter sammen. Når flere øyne ser på et prosjekt fra flere vinkler, tenderer det til å gi bedre løsninger.

Skal bygge massive mengder havvind

Equinor mener flytende havvind er et «verktøy» for skotske myndigheter til å nå målet om klimanøytralitet innen 2045. Skottland har et mål om å installere 11 gigawatt havvind innen 2030 for å nå målet.

Til sammenligning har Equinors anlegg Sheringham Shoal (317 megawatt), Dudgeon (402 megawatt) og Hywind Scotland (30 megawatt) en samlet kapasitet på 0,749 gigawatt.

Storbritannia har som mål å utvikle en samlet kapasitet på 40 gigawatt vindkraft innen 2030. 10 av disse er i drift, 10 er sanksjonert eller under utbygging, mens 19 er under planlegging.

ScotWind og en fjerde lisensrunde på britisk sokkel for havvind kommer på toppen av dette og kan gi ytterligere 18 gigawatt i kapasitet.

Dette kommer frem i en oversikt fra The Crown Estate, som blant annet forvalter britiske havområder.

Vurderer hydrogen

Magnora og TechnipFMC annonserte tidligere i år at de går sammen om å søke seg inn i den norske havvindauksjonen som i første omgang skal holdes for de to områdene «Utsira Nord» og «Sørlige Nordsjø II» – med henholdsvis flytende og bunnfast havvind.

Nå utvider de altså til Skottland.

I tillegg til løsningene sine for havvindparkene, jobber TechnipFMC også med en løsning for å produsere rent hydrogen fra vindmøllene og lagre det i undervannstanker. Konseptet kalles «Deep Purple».

– Er dette aktuelt for dere i ScotWind også?

– Vi har ikke forpliktet oss til det i søknadene, men vi har sagt at det kan bli aktuelt å se på det, avhengig av hvordan man hekter parkene opp til kraftnettet, sier Sanness.

– Dere er nå til stede og jobber med sol- og vindprosjekter i Norge, Sverige, Storbritannia og Sør-Afrika. Vil vi se dere i flere land den nærmeste tiden?

– Vi har tydeligvis fått et navn der ute, for mange søker mot oss med prosjekter og ideer. Akkurat som i et oljeselskap må man skaffe seg en portefølje og jobbe med risikoprofilen før man kan jobbe mot en beslutning for en solpark eller et vindprosjekt, sier Sanness.

Sanness, som selv har mange års erfaring som sjef for den norske delen av oljeselskapet Lundin, peker på at selv om arbeidsløpet ligner det man finner i et oljeselskap så er det en stor forskjell – vinden og solen er der og må ikke finnes som olje.

– Så jeg mener sannsynligheten for å lykkes her er større enn i olje og gass.

– Ingen planer om emisjon nå

I tillegg til fornybarsatsingen med TechnipFMC har Magnora også fått mye oppmerksomhet i år i forbindelse med at tidligere storaksjonær Christen Sveaas plutselig solgte seg helt ut av selskapet – via investeringsselskapet Kistefos.

Magnoras aksjekurs har siden toppen i mars på 32,10 kroner halvert seg. Ved lunsjtider mandag hadde aksjen falt 1,5 prosent il 15,70 kroner.

Kursfallet til Magnora er ikke det eneste i segmentet. Både Aker Clean Hydrogen, Aker Horizons, Ørsted og Scatec har alle opplevd kursfall de siste månedene.

– Påvirker kursfallet selskapets strategi, vekstevne eller finansieringsmuligheter?

– Vi tror ikke det, for vi er av den formening av at når man har investert i ting, som vi begynner å ta ut risikoen av og kan øke interessen vår i selskapene gjennom en trappefunksjon, så kan man finansiere det hvis man skulle trenge det, sier Sanness.

Han mener både obligasjons- og prosjektfinansiering er blant noen av alternativene selskapet kan benytte.

– Så det er ingen planer om en emisjon nå, sier Sanness.

Om aksjesalget til Sveaas sier Sanness følgende:

– Den største aksjonæren ville ut og solgte. Vi mener det ikke er noe i butikken som tilsier det børsfallet vi har sett. Det er ingenting i det strukturelle som har endret seg, tvert imot ser utviklingen ut til å gå raskere enn vi har trodd og risikobildet ser også mer fornuftig ut.