Indisk klimaforsker: – Det vestlige hykleriet er så tydelig

OSLO RÅDHUS (E24): Vesten har brukt opp sitt karbonbudsjett, mener klimaforsker Dr. Sunita Narain. Nå stjeler de utslipp fra utviklingsland.

– Når jeg hører at Norge snakker om å utvinne mer olje, da tenker jeg at det er her vi mister resten av verden, sier Dr. Sunita Narain.

E24 møter den kjente indiske klimaaktivisten, forskeren og journalisten i Oslo rådhus under oljemessen Oslo Energy Forum.

– Når land som Norge investerer mer i olje og gass, selv om det er for å møte Europas behov, så må vi ha en samtale om de pengene de tjener på det. Hva skjer med resten av verdens rett til energi?, spør hun.

I 2016 var Narain på Time Magazines liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Samme år intervjuet Leonardo DiCaprio henne for sin dokumentar om klimaendringer «Before the Flood».

Hun har reist til Oslo for å lytte og debattere, blant annet i en panelsamtale med Erna Solberg.

Hun krever også en helt ny måte å beregne globale utslipp.

Ber om å bli behandlet som likeverdige

For inntil ett år siden, før invasjonen av Ukraina, var det et stort press på utviklingsland om å komme seg ut av kull og deinvestere i fossile energikilder, forteller Narain.

Så, nesten over natten, endret Europa og Vesten standpunkt om hva som var viktigst, fra klimaendringer til energisikkerhet. Narain syns det er fascinerende hvor fort fokuset flyttet seg.

– Jeg forstår at det er behov for energisikkerhet i Europa akkurat nå. Samtidig har vi en pågående energifattigdomskrise i India, og likevel blir vi bedt om å slutte med kull i morgen, sier hun.

– Derfor trenger verden en samtale, der voksne mennesker kommer sammen som likeverdige, sier hun.

Hun tror energisjokket i Europa har gjort den vestlige verden mer realistiske rundt behovet for å finne nyanserte løsninger som fungerer for alle.

– Drill baby, drill

Dr. Sunita Narain har jobbet i den New Delhi-baserte organisasjonen «Centre for Science and Environment» siden 1982. I dag er hun leder for den innflytelsesrike organisasjonen.

Hun vet hvor brutal energifattigdom er, hvorfor fossilt brensel og energifattigdom ofte går hånd i hånd og hvor krevende omstilling er.

– Vi får ofte spørsmål om hvorfor India ikke bare begynner med solenergi. Svaret er kostnadene. Vi er et fattig land, sier hun.

India opplever en enorm befolkningsvekst og er på fjerdeplass over de landene som slipper ut mest klimagasser. Mesteparten av energien i landet kommer fra kull. Samtidig er Indias andel av historiske utslipp lav.

– 50 prosent av kvinnene i mitt land bruker fortsatt biomasse til matlaging fordi de ikke har råd til å fylle opp gassbrenneren de fikk av regjeringen. De dreper sine egne lunger på grunn av det. Men det er energifattigdom, sier hun.

– I Sharm el-Sheik hørte jeg mange afrikanske ledere si «frem til i går sa dere ikke drill etter olje, men nå er det bare ‘drill baby, drill’», sier hun.

– Hvordan påvirker dette tilliten utviklingsland har til Vesten?

– Det fører til en enorm mistillit.

– Jeg sier ikke at det er feil at Europa tenker på seg selv. Det er bygget på realiteter. Men det vestlige hykleriet er så tydelig.

Vil ha globalt kvotesystem

Dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet, har verden en begrenset mengde karbon vi kan slippe ut. Narain mener det totale budsjettet bør fordeles rettferdig på alle verdens land.

De landene som står lengst unna den grønne omstillingen, bør få lov til å slippe ut mer. Mens land som allerede har sluppet ut mye, og som lettere kan gå over til grønn energi, bør få slippe ut mindre.

Gitt en slik fordeling, mener Narain at Norge allerede har brukt opp sin andel av verdens karbonbudsjett. Likevel, mye på grunn av krigen i Ukraina, øker Norge sin produksjon av olje og gass. Det betyr at vi bruker opp andre lands karbonbudsjett.

– Omstillingen vil ta lengre tid enn tenkt, fordi Europa må ha gass nå. De ekstra årene der Norge og Europa skal slippe ut mer klimagasser, hvem sin del av karbonbudsjettet tar dere? Hvis dere tar fra Afrika, fra India, hvordan skal de kompenseres for det?

Ble nektet å innføre indisk «IRA»

Hykleriet i Vesten strekker seg lenger enn til det offentlige ordskiftet, mener Narain, og peker på president Joe Bidens milliardskattepakke «Inflation Reduction Act» (IRA), som skal gi 4.000 milliarder norske kroner til grønn industri i USA.

Hun forteller hvordan utviklingsland har forsøkt å innføre lignende ordninger, men at de er blitt stanset av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

– Da India ville subsidiere solenergi, tok USA India til WTO. Og vi tapte. Nå innfører USA lignende subsidier under IRA. Da Indonesia ville forby eksport av nikkel, ble de tatt til WTO av EU og tapte, sier hun.

Likevel er hun glad for at Europa og USA nå konkurrerer om å bygge nasjonal produksjonskapasitet.

– Det betyr at de vil kjenne på kostnaden av produksjon, arbeid og forbruk, sier hun.

Hun håper også at det kan bety en endring i de internasjonale handelsreglene.

– De samme reglene må gjelde for alle. Det er greit om Vesten sier at ting har endret seg. Men da må India kunne få innføre subsidier til fattige bønder også.