Høyre vil ha krav til ombruk i alle nye bygg. – Regjeringen setter foten på bremsen for den grønne omstillingen.

Byggenæringen skal kutte enorme utslipp innen 2030. Da må det stilles strenge krav, mener Høyre.

Byggebransjen står for 16 prosent av Norges utslipp av klimagasser.

Høyre vil hjelpe bransjen til å bli mer grønn og anklager regjeringen for å stå i veien for utviklingen.

– Regjeringen har inntatt en vente-og-se-posisjon og setter dermed foten på bremsen. Det sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre.

Incentiv

For kort tid siden åpnet Sirkulær ressurssentral, Europas største utsalg av ombrukte byggematerialer, på Økern i Oslo. Ved å bruke ombrukte ombrukte Ombruk beskriver det å bruke et materiale på nytt til samme formål som sist. Når man gjenbruker, kan man også endre materialet til et nytt bruk.materialer, får bransjen mindre klima- og miljøavtrykk.

Men daglig leder i prosjektet, Emil Rygh, etterspør hjelp fra Stortinget for å få bransjen til å omstille seg. Han mener regjeringen burde innføre krav om ombruk heller enn at materialene kastes.

Tybring-Gjedde stemmer i.

– Politikken må bidra til å skape et marked for ombrukte varer. Da må vi stille krav. Da hadde bransjen hatt incentiv til å ta vare på materialene man ikke skal bruke, og det ville skapt etterspørsel i markedet, sier hun.

Bransjen ønsker endring

Representanter for bransjen har tidligere gått ut og krevd strengere reguleringer.

– Vi har en ambisiøs bransje som møter nølende politikere, sier Tybring-Gjedde.

Tiltakene hun etterspør, går på særlig to ting:

• De som river bygninger og produserer avfall, bør få krav om å levere dette til gjenbruk – ikke kaste det.
• De som renoverer eller bygger nye bygninger, bør få krav om å bruke gjenbrukte materialer når de bygger eller renoverer.

Samtidig understreker hun at tiltakene må utvikles sammen med bransjen.

Tak på utslipp

Guro Hauge er direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL). Ifølge henne er det klimautslippskrav bransjen ønsker.

– Hvis man stiller krav til klimagassutslipp fra byggematerialer i nye bygg, vil det stimulere ombruk, gjenvinning og bevaring av eksisterende bygg. Men et klimagasskrav åpner også for innovasjon og konkurranse om de beste klimaløsningene, sier hun.

Administrerende direktør i Entreprenørforeningen, Heikki Eidsvoll Holmås, støtter et klimakrav, men ikke krav til ombruk.

– Det vi trenger for å få til ombruk, er ikke supertilgjengelig ennå. Men hvis de fire største offentlige byggherrene gikk foran og satte tydelige ambisjoner om gjenbruk i sine anbudsrunder, ville det vært viktig for å utvikle markedene. Da vil hele byggeindustrien ha mye større incentiver til å utvikle verdikjedene som trengs, sier han.

Både Hauge og Holmås mener det er avgjørende for næringen med forutsigbarhet. Derfor har BNL bedt regjeringen komme med en konkret plan for hvordan bransjen skal trappe ned utslippene sine frem mot 2030.

– Vi trenger å kutte 55 prosent av våre utslipp. For å få til dette trenger vi incentiver som gjør det lønnsomt å kutte utslipp og velge de beste klimaløsningene. Vi vet vi må gjennomføre store kutt i vår næring. Derfor trenger vi å vite hvor mye vi skal kutte og når vi skal kutte, sier hun.

Må ta ansvar for egne utslipp

Oslo kommune er en av byggherrene som har stilt krav til utslippskutt på byggeplassen på enkelte prosjekter.

Gruppeleder i Oslo Arbeiderparti, Andreas Halse, mener flere utbyggere må ta ansvar.

– Det er et press for å få på plass flere reguleringer, men det er suverent best om de gjør det selv. De har et samfunnsansvar for å kutte utslipp, sier han.

– Vi er nødt til at bedrifter tar skrittet videre fra piloter og begynner å sette standarden, sier han.

Vil ikke stille krav

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ønsker pr. nå hverken å lovfeste krav til at utbyggere skal levere til ombruk, eller bruke ombrukte materialer. Han mener markedet ikke er modent nok til generelle krav.

– Den enkelte utbygger har mulighet til å stille krav i sine prosjekter til å ha en andel med ombruksmateriale, så det er fullt mulig for de som har prosjekter, sier han.

Gjelsvik trekker frem en rekke tiltak regjeringen har innført for å legge til rette for ombruk. Blant annet har den endret dokumentasjonskravet for brukte materialer og økt kravet til andel materialer som skal kildesorteres. Han er ikke imot krav om ombruk, men vil heller gå i dialog med byggebransjen.

Høna og egget

Det er ikke godt nok for Mathilde Tybring-Gjedde (H).

– Regjeringen er bekymret for at det ikke er nok etterspørsel, men bransjen vet at det også trengs krav for at det skal bli et marked. Det er en høna-og-egget-situasjon. Skal politikerne vente med å handle til det er en etterspørsel, eller vente til det er stort nok tilbud? spør hun.

– Dette er en bransje med stort klimaavtrykk og stort ressursforbruk. Vi kommer ikke til å nå målene hvis ikke vi sørger for omveltning i bransjen, sier hun.