Risikerer å tømme gasslagre i vinter: – Kan bli veldig vrient

Tyskland og et knippe andre land risikerer å tømme lagrene sine og ha for lite gass frem til neste vinter, ifølge britisk gassekspert.

Ødeleggelsen av de to gassrørene i Østersjøen har ikke bare økt spenningen mellom Europa og Russland. Det betyr også at Europa går glipp av mye naturgass.

– Med den gassen som er på lager per i dag og en kald vinter, så kan det bli veldig vrient, sier Mike Fulwood til E24.

Han har vært i gassbransjen i mer enn 40 år, og er nå seniorforsker ved britiske Oxford Institute for Energy Studies. Tidligere har han blant annet vært direktør i British Gas og jobbet som konsulent.

Mangel på russisk gass vil skape hodebry, særlig for en gruppe europeiske land inkludert Tyskland, skriver han i et notat.

«Lavere, eller ingen, russisk gassflyt til EU ville være veldig problematisk for denne kommende vinteren og katastrofal for vinteren 2023/2024», skriver han videre.

Gazprom sto tidligere på listen over selskaper som sponser Oxford Institute for Energy Studies, men det russiske selskapet ble fjernet fra listen i mars.

– Sentral leverandør

Gassrøret Nord Stream 1 har levert store mengder gass til Tyskland, men lekkasjene denne uken gjør at det trolig ikke vil komme i bruk igjen med det første, tror Fulwood.

– Man kunne trolig fikse disse rørene på kanskje seks måneder hvis man ville, men det virker lite sannsynlig nå, sier han.

Norge har nå overtatt Russlands rolle som Europas største gassleverandør. Etter at Nord Stream 1 og 2 ble ødelagt, har Norge skjerpet beredskapen på sokkelen og landanleggene, og patruljerer med Kystvakten, marinefartøy og jagerfly.

– Norge har alltid vært en sentral leverandør til Europa, og blir enda viktigere nå, sier Fulwood.

På spørsmål om hvordan gassmangelen og de høye prisene preger folk i Storbritannia, svarer han at folk klager på energiprisene.

– Men Storbritannia er i en grei situasjon når det gjelder gassleveranser. Det er verre i deler av kontinental-Europa. EU-kommisjonen har vært treg med å redusere forbruket. Etterspørselen må reduseres drastisk, men regjeringene har vært nølende, sier han.

Disse landene er mest utsatt

I sitt notat trekker Fulwood noen fem europeiske land som er særlig sårbare og risikerer gassmangel over tid: Tyskland, Slovakia, Ungarn, Tsjekkia og Østerrike.

«Disse fem sentraleuropeiske landene er mest utsatt på grunn av avhengigheten av import fra Russland, og mangelen på alternativ infrastruktur og leveranser til å erstatte tapet av russiske leveranser», skriver Fulwood i notatet.

«Hvis det ikke er noen import gjennom rør fra Russland, er disse fem landene nesten totalt avhengige av rørgass fra Norge og rørene fra Belgia og Nederland», skriver han.

Han inkluderer også Belgia, Nederland og Luxembourg i gruppen av land som får utfordringer ved manglende leveranser fra Russland.

Nederland har fortsatt en del egen gassproduksjon, men både de og Belgia er avhengige av import fra Norge og økt kapasitet på import av skipsfraktet gass (LNG), ifølge Fulwood.

Nederland får inn noe ny LNG-importkapasitet i Eemshaven som etter planen skal være klar mot slutten av dette året.

De åtte landene har et betydelig importbehov, som er større enn hele Norges årlige gasseksport, ifølge notatet fra Oxford Institute for Energy Studies.

– Et katastrofalt scenario

Det avgjørende for gasstilgangen til disse landene i år og neste år blir hvor lenge vinteren varer og hvor kald den blir, påpeker Fulwood.

Hvis nye importerminaler for flytende naturgass (LNG) kommer raskt på plass, kan det også hjelpe noe på situasjonen.

– Hvis det blir en mild vinter, så er det mye bedre sjanse for at Storbritannia kan eksportere gass til Europa, som ville hjelpe, sammen med økt LNG-import, sier han.

– Men med en kald vinter i 2022, med liten eller ingen gassflyt fra Storbritannia, så vil det være mye mindre gass på lager i disse landene før vinteren 2023, siden det å fylle opp lagrene ville være umulig uten russisk gass. Det vil kunne bli et katastrofalt scenario, sier Fulwood.

Gasstilgangen i de åtte landene avhenger særlig av disse faktorene:

• Import av gass gjennom rør, særlig fra Norge (og normalt også Russland)
• Import av flytende, skipsfraktet gass (LNG) fra verdensmarkedet
• Tapping av gasslagrene, som normalt fylles opp om sommeren og tappes om vinteren

Usikker gassflyt via Ukraina

Beregningene i Fulwoods notat forutsetter at det fortsatt vil flyte en del gass til Europa fra Russland, via rørsystemet i Ukraina og gjennom Tyrkia og Turkstream-røret.

Han er imidlertid usikker på om flyten gjennom Ukraina vil fortsette.

– Europa vil bli veldig avhengig av flyten gjennom Ukraina, men nå ser det ut til at også denne flyten vil bli kuttet, etter Gazproms disputt med ukrainske Naftogaz, sier han.

Lagrene kan bli helt tømt

Lagerkapasiteten i de åtte landene er 55,5 milliarder kubikkmeter. Gitt 90 prosent fylling før vinteren så har disse landene 50 milliarder kubikkmeter gass på lager.

Gitt forutsetningene i Fulwoods notat om tilgangen på rørgass og LNG, antar han at det ved en kald vinter vil trekkes hele 49 milliarder kubikkmeter fra lagrene i disse åtte landene.

Det betyr i så fall at lagrene deres vil være nesten helt tomme neste sommer. Det vil skape nye utfordringer for vinteren 2023.

Med Fulwoods forutsetninger vil denne regionen i beste fall kunne klare å få inn 30 milliarder kubikkmeter i løpet av neste sommer, og dermed ha 55 prosent lagerfylling før vinteren 2023.

I verste fall vil de stå igjen med svært lite gass før neste vinter, bare 20 milliarder kubikkmeter, eller 35 prosent av kapasiteten, anslår han.

Kan bli rasjonering

– Vil disse landene ha nok gass neste vinter?

– Det spørs på været. Med en mild vinter vil det komme noe gass fra Storbritannia, og dette kommer også an på LNG-flyten fra verdensmarkedet. Men de vil tære på lagrene sine selv i en mild vinter. Ved en kald vinter må det bli betydelig rasjonering i disse landene, sier Fulwood.

– Med konsekvenser for neste vinter?

– Lagrene i disse landene vil bli tappet betydelig ved en kald vinter. Det er ikke nok gass og infrastruktur til å fylle opp igjen lagrene før vinteren 2023, selv om dagens flyt gjennom Ukraina fortsetter. Husk at Nord Stream 1 gikk for nær full kapasitet frem til juni, og det vil ikke skje neste år. Så det vil trolig bli rasjonering, sier Fulwood.

Avhengig av Russland

Stormakten Tyskland har et årlig gassbehov på om lag 85 milliarder kubikkmeter, og har lent seg tungt på russisk gass. Nord Stream 1 som nå er ødelagt hadde kapasitet til å levere store deler av dette.

Nå er røret utilgjengelig, trolig i lang tid.

Tyskerne forsøker å gjøre det de kan, og har blant annet bestilt seks nye LNG-importterminaler. Noen av disse leveres av norske rederier.

Når alle importanleggene i Wilhelmshaven, Lubmin, Brunsbuttel og Stade er i drift, vil de kunne dekke om lag en tredjedel av Tysklands behov, ifølge notatet.

Men det tar tid: Tre av disse anleggene kommer i første kvartal neste år, mens resten kommer på plass i løpet av 2023.

Og hvis det blir kaldt og lagrene tømmes denne vinteren, tror Fulwood at det kan bli en krevende vinter for tyskerne i 2023.

– Tyskland vil bli hardt rammet, sier han.