SV vil herme etter USA i det grønne industrikappløpet

Regjeringens budsjettpartner SV vil presse regjeringen til å gå med på en grønn gavepakke à la Joe Bidens «IRA».

Først et kjapt blikk på hva SV vil herme etter: Joe Bidens milliardskattepakke «Inflation Reduction Act» (IRA) vil gi snaue 4.000 milliarder norske kroner til grønn industri i USA over en tiårsperiode.

Det skal skje på ulike måter, men i stor grad gjennom skattelettelser, tilskudd eller store statlige lån.

Batteriprodusenten Morrow har gjort regnestykket for E24 tidligere, og kommet frem at det for dem kunne betydd skattelettelser opp mot 15 milliarder kroner per år om de produserte i USA.

– Det er fundamentalt viktig at Norge ikke sitter stille og ser på nå, sier nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV, som også får støtte fra Norsk Industri og Fellesforbundet.

– Vi står i fare for å måtte kjøpe teknologien fra utlandet og dermed få kraften, men ikke industrien.

– Hva i all verden skal vi med WTO da?

SV mener det grønne industriløftet til regjeringen, som vil gi grønn industri risikoavlastning i form av statlige lån, garantier og egenkapital til rundt 60 milliarder kroner frem mot 2025, foreløpig er for smått.

Fylkesnes mener Norge må gå tyngre til verks i det grønne industrikappløpet.

– Regjeringen har advart mot et subsidiekappløp. Er det ikke knyttet risiko til å kaste spillereglene gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) på dør?

– Stater tar nå en helt avgjørende rolle i Asia, Amerika og den siste tiden også i EU. De stiller krav til industrier. En kamp om å være først og best med å nå klimamål er en krig vi liker. Om det står i veien for WTO, hva i all verden skal vi med WTO da? Når alle andre land gjør det, så kan vi også trygt gjøre det, sier Fylkesnes, som først fortalte om SVs planer i Klassekampen.

– Mye grønn industri er energikrevende og flere vil argumentere for at det aller viktigste vil være at staten legger til rette for storstilt kraftutbygging?

– Det er ikke nok. Å ha billig, fornybar kraft gjør Norge til et interessant sted for mange å investere i, men vi ser at norskandelen i industrien er svært lav. Aktører fra andre land satser mye mer i Norge enn norske aktører gjør selv.

– Betyr det at de fordelene og eventuelle skattelettelsene dere ønsker å innføre bare skal gjelde norske aktører?

– Nei, men vi vil benytte anledningen til å stille samfunnskrav. Man kan også stille krav til norskandeler i ulike prosjekter, sier Fylkesnes.

Han viser til at i USAs IRA-pakke kan man få mer i støtte dersom man kan vise til at de ansatte får akseptable lønninger og arbeidsvilkår.

Vestre: – Statsstøtte lite ambisiøst

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at IRA allerede er i full sving på norsk gjennom regjeringens grønne industriløft.

Pakken ble lagt frem i juni i fjor, før Bidens IRA. Vestre er ikke fremmed for å gjøre justeringer.

– Kanskje vil vi foreslå justeringer i lys av det som skjer i verden, sier Vestre.

Næringsministeren mener måten å vinne frem i det grønne industrikappløpet ikke er ensbetydende med hvilket land som kaster de største skattebetalte subsidiene på bordet.

– Det å bare snakke om statsstøtte er veldig lite ambisiøst. IRA er avgrenset i tid og kan bidra til kortsiktig lønnsomhet. Vi må heller tenke hvordan vi skal bygge langsiktig konkurransekraft for de neste tiårene, sier Vestre.

Næringsministeren slår fast at Norge aldri har vært billigst, men alltid best. Han oser også av selvtillit over hva Norge kan tilby grønn industri.

– Vi er mer kreative, produktive og får mer verdi ut av hver time, i tillegg til at vi har høyt utdannet arbeidskraft. Dette er gull verdt for investorer som vil tjene penger og det er her Norge som høykostland må hevde seg, sier Vestre.

– Mer fornuftig enn rene driftstilskudd

– IRA er veldig konkret og man ser nå at flere selskap regner på nøyaktig hvor store skattelettelser de kan få om de flytter produksjonen til USA. Er ikke det Norge stiller opp med altfor lite konkret i møte med dette?

– Det investeres allerede flere titalls milliarder, men gjør det gjennom å støtte oppunder de beste prosjektene. Innenfor flytende havvind har vi valgt kvalitative kriterier nettopp for å kunne bygge opp om norsk leverandørindustri. Vi mener det er mer fornuftig å investere i prosjekter vi har tro på, enn å gi rene driftssubsidier til prosjekter som kanskje ikke er så gode, sier Vestre og legger til:

– På den måten kan vi også sikre at vi får frem prosjekter med vesentlig lavere Co₂-avtrykk.

– Vil dere vurdere tiltakene SV nå legger på bordet?

– Differansekontrakter på hydrogen er allerede en del av budsjettavtalen med SV, og det er ikke slik at Enova ikke har kunnet inngå slike kontrakter så langt. Nå jobbes det med etableringen av et forutsigbart opplegg for differansekontrakter, sier Vestre.

Også på havvind sier Vestre at regjeringen kommer med utlysninger om kort tid og at de skal tildele de første kontraktene i løpet av året. Målet er 1.500 havvindturbiner innen 2040.

– Vil det være aktuelt å kjøpe seg mer opp i grønn industri?

– Jeg utelukker ikke at vi kan bruke det statlige eierskapet mer aktivt, sier Vestre.

Han viser til at Nysnø, statens investeringsselskap, allerede eier i batteriprodusenten Morrow, og er nå også den største eieren i solcelleprodusenten NorSun.

Vil presse aktører bort fra profittjag

SV vil løfte sin «Biden-pakke» både i forbindelse med revidert budsjett i vår og mot ordinært statsbudsjett til høsten.

Samtidig ruller NRKs tredje sesong av Exit over skjermene, hvor multimillionærene i den fiktive TV-serien blant annet ser muligheten til å berike seg på det grønne skiftet.

– Er du redd for at forhastede beslutninger bare vil fylle lommene til investorer?

– Industriaktører vil ønske ett kappløp velkomment av mange grunner, så her må vi gjøre kjølige vurderinger, og gjennom eierskap og krav presse aktører til å bli mindre rene profittjegere, og mer samfunnsbyggere, sier Fylkesnes.

Derfor vil SVs forslag gå hånd i hånd med økt selskapsskatt og økt skatt på kapital.

– Men akkurat slike grep er jo med på å kunne favorisere investeringer i Norge for utenlandske investorer?

– Derfor må man stille krav om for eksempel tariff og miljømessig produksjon. Det har en positiv effekt på å øke norskandelen.

Fylkesnes gjentar likevel følgende:

– Det farligste er å sitte på gjerdet, det har vi ikke tid til. Nå går toget om vi vil eller ei.