Oljeselskapet Lundin jakter fortsatt etter flere fornybarinvesteringer

Lundin Energy vil ned til null utslipp fra egen drift i 2030. Selskapet har allerede kjøpt opp kraftproduksjon som dekker over halvparten av strømbehovet. Nå jakter de etter flere kraftverk å sette penger i.

I fjor høst skjedde det et markant taktskifte i oljeselskapet Lundin – selskapet som aller mest er kjent for å stå bak store oljefunn som Johan Sverdrup og Edvard Grieg.

Selskapet begynte i september å snakke om at man vurderte fornybarinvesteringer. I oktober samme år kom nyheten om at selskapet blar opp 550 millioner kroner for å kjøpe halvparten av det nye vannkraftverket i Leikanger.

Deretter varslet selskapet nå i januar at de skal ned til null utslipp fra drift og produksjon i 2030 – og at selskapet skulle bytte navn fra Lundin Petroleum til Lundin Energy.

I januar fulgte selskapet opp med å annonsere en avtale om å kjøpe en vindpark i Finland for 200 millioner dollar, om lag 1,8 milliarder kroner. Halvparten av parken ble kort tid etter solgt til HitecVision-selskapet Sval Energi for 100 millioner dollar.

Lundin-sjefen varslet i januar at selskapet jakter enda flere fornybarinvesteringer. Så langt har ikke selskapet annonsert noen investeringsavtaler, men selskapet gjentok budskapet om at det vil komme:

«Det er Lundin Energys strategi å fullt ut erstatte alt kraftforbruk fra land innen 2023 med ytterligere direkte investeringer i fornybar energiproduksjon», skrev selskapet i sin siste kvartalspresentasjon.

Mangler 40 prosent

Lundin anslår at når Utsirahøyden i Nordsjøen er elektrifisert innen 2023, inkludert Johan Sverdrup- og Edvard Grieg-feltene, vil over 95 prosent av selskapets produksjon være dekket av kraft fra land.

Dette tilsvarer et forbruk på rundt 500 gigawatt timer årlig. Eierandelen i Leikanger skal etter hvert gi 104 gigawattimer produksjon årlig, mens de får inn 200 gigawattimer fra vindparken i Finland.

Dermed er rundt 300 gigawatt eller 60 prosent av det selskapet trenger på plass. Lundin understreker at de vil kjøpe mer for å bli helt selvforsynt.

– Vi er to tredjedeler av veien, sa avtroppende konsernsjef Alex Schneiter under kvartalspresentasjonen, med referanse til at Leikanger-kraftverket er i produksjon og vil være på full kapasitet neste sommer.

– Hvordan skal dere nå punktet der dere har investert i nok fornybar energi til å erstatte hele strømforbruket deres? Hva slags fornybarinvesteringer er det snakk om?

– Hvordan vi dekker de resterende 40 prosentene vil avhenge av eierandelen vår. Å eie 100 prosent av en stor vindpark vil holde. Så hvis vi tar en mindre eierandel enn det så snakker vi kanskje om et eller to prosjekter, svarte Schneiter.

Selskapet har så langt landet fornybarinvesteringer på totalt 1,49 milliarder kroner (basert på dagens kurs).

Alle disse pengene er ikke brukt ennå, ettersom vindparken i Finland først står ferdig i 2022.

Selskapet anslår at de vil bruke 150 millioner dollar på fornybar investeringer i 2020 og 2021 (1,4 milliarder kroner), hvorav 95 millioner dollar (893 millioner kroner) skal brukes i år.

Vil øke utbyttene

Selv om Lundin har beveget seg inn i fornybarsektoren, betyr ikke det at selskapet har glemt kjernevirksomheten sin innen olje og gass.

Selskapet kuttet tidligere i år utbyttenivået, slik de fleste selskapene i oljenæringen gjorde grunnet coronakrisen.

– Det er potensial for økt utbytte fremover, men detaljene må vi komme tilbake til i januar på kapitalmarkedsdagen, sa Schneiter.

Det er for øvrig også tidspunktet Schneiter planlegger å gå av, og overlate stafettpinnen til driftsdirektør Nick Walker, som er utpekt som ny konsernsjef.

Analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets lurte på om dette kunne være politisk betent å gjøre, kort tid etter at Stortinget vedtok en oljeskattepakke til næringen i juni.

– Det er et relevant spørsmål. Skatteincentivene, som er høyst velkomne, er innført for å øke aktiviteten, svarte Schneiter og påpekte at Lundin også har vært gjennom oljebremsen i 2015.

– Vår ambisjon om å investere har alltid vært høy. Så lenge vi kan ha et solid investeringsnivå og verdiskapning, samtidig som vi opprettholder gjeldsgraden vi ønsker, så har jeg ingen problemer med å øke utbyttet, fortsatte han.

Fra en annen analytiker fikk selskapet spørsmål om tilbakekjøp av aksjer er aktuelt:

– Det er en mulighet. Det handler om å finne balansen mellom at vi ønsker å betale og øke utbyttene over tid. Men dette er en mulighet vi ser på, svarte Schneiter.

Har troen på Barentshavet

Et tema som har vært gjennomgående på kvartalspresentasjonene til flere oljeselskaper over tid er Barentshavet.

De store havområdene er relativt sett lite utforsket, men skuffende leteresultater de siste årene har fått flere til å diskutere hvor gode utsiktene egentlig er.

Aker BP har vært tydelige på at deres ambisjoner er lavere, men i Lundin er troen fortsatt sterk.

DNB Markets-analytiker Jon Masdal påpekte også før Lundins kvartalspresentasjon at «investeringscaset på kort sikt er avhengig av letesuksess i Barentshavet», i en oppdatering.

Lundin kjøpte seg nylig opp i Wisting-funnet der Equinor er operatør og har også selv gjort Alta- og Gohta-funnene.

De to sistnevnte har så langt vært for små til å forsvare en selvstendig utbygging.

– Barentshavet er et av våre kjerneområder og det er stort. Det er allerede gjort funn på en halv milliard fat både på Johan Castberg og Wisting. Så har vi Alta-funnet, som nå kommer sterkere frem i fokus med skattepakken, sa Schneiter.

– Det er mye prat om Barentshavet, men poenget er at det skjer, fortsatte han.

Både Wisting og Alta er funn det nå jobbes aktivt med etter at skattepakken ble innført.

– Det er sant at det har vært utfordringer med boringen på Wisting før, men det ligger bak oss nå. Avgrensningen av funnet er fullført og nå handler det om å få ferdig et konseptvalg og sende inn en utbyggingsplan innen utgangen av 2022, sa Schneiter.

På spørsmål om hvor kommersielt interessant Wisting er svarte han med å si at det er et prosjekt «i verdensklasse».

– Vi er veldig glade for å være der og jeg mener vi kom oss inn på et veldig konkurransedyktig nivå til en kostnad på rundt to dollar per fat.

Tror Alta-funnet må bli en satellitt

– Hva slags alternativer ser dere på når det kommer til Alta og vil dere rekke fristen for å levere en utbyggingsplan innen slutten av 2022?

– Vi ser på muligheter for å rekke 2022-fristen, men da må Alta bli en subsea-satellitt. Vi ser på ulike alternativer for en slik tie-back, sa Schneiter og la til at det fortsatt er tidlig i prosessen.

– Vi ser store fordeler i de skatteincentivene som er vedtatt i Norge og hva det gir av avkastning og muligheten for å få dette prosjektet gjennom det kommersielle nåløyet, fortsatte han.

Lundin-sjefen er foreløpig ikke bekymret ofr at det skal være for liten kapasitet i leverandørindustrien i Norge eller globalt nå som så mange oljeselskaper ønsker å få prosjekter ferdig til søknadsfristen i 2022.

– Jeg tror ikke det vil bli noen kapasitetsutfordringer. De største feltene under utvikling nå er Johan Castberg og etter hvert Wisting. Dette handler mer om at leverandørindustrien får seg et friskt pust.