Økonom om at Erna og Siv møter sentralbanksjefen: – Slike møter er ikke vanlig
Mandag møter Erna og Siv sentralbanksjefen. Møtet kan bety at regjeringen vurderer nye krisegrep, mener økonom.
I skrivende stund møter statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) sentralbanksjef Øystein Olsen om situasjonen i norsk økonomi.
Bakteppet er en norsk økonomi i kraftig oljebrems og en oljepris som fortsatt vaker smertelig lavt (se faktaboks).
Makroteamet i Handelsbanken Capital Markets skriver i sin morgenrapport at de går ut ifra at møtet får «et visst krisepreg».
– Slike møter er ikke vanlig, men så er heller ikke situasjonen i norsk økonomi normal, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.
Er du rammet av oljebremsen? Kontakt E24s journalister her.
Etter møtet med sentralbanksjefen vil statsministeren og finansministeren diskutere utsiktene for norsk økonomi med professor Steinar Holden ved UiO, professor Hilde Bjørnland ved BI, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank og sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.
Erna nekter for arbeidsledighetskrise
Nye oljegrep?
Oljebremsen har ført til at BNP-veksten har falt betydelig. Videre har snart 30.000 jobber forduftet, noe som har bidratt til at arbeidsledigheten i Norge har økt markant. Det er også lansert en tiltakspakke mot ledigheten.
Handelsbanken mener det er «naturlig å spørre om møtet betyr at regjeringen overveier nye stimulansetiltak», heter det i morgenrapporten til Handelsbanken.
«I så fall tror vi de først og fremst vil understreke for sentralbanksjefen behovet for å gå raskere frem med pengepolitisk stimulans».
Dette betyr at Handelsbanken tror det er mer sannsynlig at regjeringen overfor Olsen vil stresse viktigheten av at Norges Bank ikke holder igjen med rentekutt. Norges Bank sa for øvrig på rentemøtet i desember at det er sannsynlig med flere rentekutt i år.
Gonsholt Hov begrunner dette med at det er lagt opp til et ekspansivt statsbudsjett i år, og han mener det skal «mye til» for at regjeringen beslutter å gå utenfor rammene som er satt i budsjettet.
Olsen i førersetet
– Jeg tror regjeringen vil legge opp til en passe økning i offentlig pengebruk neste år. De har økt pengebruken ganske bra i år, men ikke så mye at det truer Norges Banks hovedrolle som den aktøren som skal sette inn støtet mot svake konjunkturer i norsk økonomi, sier Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets, til E24.
Oljeeksperter: Slik kan oljeprisen nå 60 dollar i 2016
Han sier at diskusjonen mellom Siv Jensen og Erna Solberg på den ene siden av bordet, og sentralbanksjef Øystein Olsen på den andre, trolig vil fokuseres rundt nettopp hvor mye penger staten kan bruke før Norges Bankes evne til å bruke renten blir påvirket.
Altså hvor mye de kan bruke før Øystein Olsen ikke tør senke renten mer for å stimulere norsk økonomi, i frykt for at den offentlige pengebruken overheter økonomien.
– Det virker som det er enighet om at det hovedsakelig er en svak krone som skal stimulere norsk økonomi. Hvis statens pengebruk blir så sterk at den truer renteverktøyet til Norges Bank er ikke det bra, sier Bruce.
Sjefanalytikeren mener regjeringen har lagt seg på «en brukbar linje» når de i år planlegger å bruke 209 milliarder kroner (faktisk oljepengebruk, ikke strukturelt justert), opp fra 174 milliarder i 2015.
– Det er tross alt svakere tider, sier Bruce.
– Hvis oljeprisen holder seg lav, som reduserer skatteinntektene fra næringen, må vel oljepengebruken strammes inn etter hvert?
– På sikt tilsier lavere oljepriser at vi må ha et lavere nivå på pengebruken enn nå, sier Bruce.
Oljefondet blir viktigere
Sjefanalytikeren peker at avkastningen av Oljefondet vil bli viktigere og viktigere fremover, etter hvert som det kommer mindre penger inn. I år har regjeringen i statsbudsjettet lagt opp til at oljepengebruken er omtrent like stor (trolig litt større) enn summen som kommer inn fra oljevirksomheten. Likevel bruker man mindre enn de fire prosentene av Oljefondets totale verdi som handlingsregelen legger opp til.
Etter hvert som inntektene fra norsk sokkel faller, vil fondet vokse svakere fra inntekter derfra, og mer av statens oljepengebruk vil dermed måtte komme fra avkastningen.
– Det er også et argument for ikke å gå lenger i den offentlige pengebruken enn nødvendig, sier Bruce.
Seks grafer som viser oljeprisfallets effekt på norsk økonomi
Økt risiko
Gonsholt Hov i Handelsbanken tror møtet vil være en gjennomgang av situasjonen i norsk økonomi heller enn et møte der det vurderes konkrete grep for å lette norsk økonomi i krisen.
– Dette er sannsynligvis mer en sammenkomst der de vil diskutere det økonomiske bildet, understreke at det ikke er en krise i norsk økonomi og at de har virkemidler de kan ta i bruk, sier han.
Seniorøkonomen i Handelsbanken er klar på at risikofaktorene for norsk økonomi har økt det siste året.
Oljeservicegigant: Tror jobbkuttene er unnagjort
– Spennende tider
Sentralbanksjef Øystein Olsen mener bildet for norsk økonomi i hovedsak er det samme som før jul, skriver NTB.
– Det er stadig spennende tider internasjonalt, litt uro i finansmarkedene etter nyttår, sier Olsen til nyhetsbyrået.
Men uro på børsen er ikke det mest alvorlige, mener han.
– Børsene lever ikke sitt eget liv, men det er en viss frikobling fra børs og realøkonomi, sier sentralbanksjefen.
– For norsk økonomi er bildet om lag det samme som vi så i desember. Ringvirkningene av fallet i oljeprisene kommer gradvis til syne i norsk økonomi, sier han.