Naturvernforbundet snur om oljeskatten: – Dette er ingen seier for miljøbevegelsen

Etter å ha sett mer på detaljene i regjeringens forslag til nytt oljeskatteregime, mener Truls Gulowsen i Naturvernforbundet at forslaget ikke er bra i det hele tatt.

– Dette er ingen seier for miljøbevegelsen, slår leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet fast overfor Aftenbladet.

– Slik det ble presentert hørtes det ut som det var veldig bra. Det så ut til et nøytralt system hvor leterefusjonsordningen fjernes, men det er jo ikke helt riktig. Det nye forslaget vil ha en boost-effekt for oljeselskapene på kort sikt som vi så i koronapakken. Med full avskriving på ett år, gis selskapene mer kapital på kort sikt, mens statens oppside skyves lenger fram i tid enn det som har vært tilfellet med den eksisterende ordningen, fortsetter Gulowsen.

– Går ikke langt nok

Mens Frp-leder Sylvi Listhaug slaktet regjeringens forslag til nytt oljeskatteregime og nesten tok til orde for at det var en villet avvikling av oljeindustrien, mente deler av miljøbevegelsen at forslaget var godt.

Gulowsen selv sier at forslaget var vesentlig dårligere enn det som det så ut til da forslaget ble lagt fram.

– Verken Listhaug eller vi forstod i første omgang hva dette egentlig innebar. Regjeringen imøtekommer ikke kravene fra miljøbevegelsen. Vi er enige med Høyre om at oljeskatteregimet er overmodent for revisjon, men det er rart at de foreslår et oppsett som gir oljeselskapene mer kapital på kort sikt. Det er godt at dette nå kommer fram i lyset, sier Gulowsen.

Gulowsen mener at det er bra at friinntekten tas bort, slik at insentivene for åpenbart ulønnsomme utbygginger blir fjernet. Men han mener systemet må endres for å gi reelle insentiver til omstilling.

Frode Pleym i Greenpeace Norge sier at organisasjonen støtter forslaget, men er samtidig klar på at forslaget ikke går langt nok.

– Isolert sett er endringene i oljeskatten kun et lite steg i riktig retning. Vi støtter formålet med forslaget til endringer i oljeskatten; at ulønnsomme prosjekter ikke skal bygges ut fordi skattesystemet gjør det lønnsomt for selskapene. Det burde virkelig skjedd for lenge siden, sier Pleym til Aftenbladet.

– Gunstig for utbygginger

En foreløpig gjennomgang som Rystad Energy har gjort tyder på at det nye forslaget til oljeskatt kan være en vitamininnsprøyting på utbygginger som planlegges fra 2022.

Uten en detaljert gjennomgang er dette noe også skattadvokat Eivind Galta i Ernst & Young i Stavanger kan være enig i.

– Når det legges opp til umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader samt at selskaper i skatteposisjon i større grad er med på å finansiere utbyggingskostnader, vil nok ikke det gjøre utbyggingsaktiviteten mindre. Utbyggingsaktiviteten kan kanskje forventes høyere dersom omleggingen blir slik regjeringen foreslår i høringsutkastet, sier Galta til Aftenbladet.

Leterefusjon erstattes av ny ordning

Eivind Galta i Ernst & Young minner om at det først og fremst er selskaper utenfor skatteposisjon som rammes, i og med at leterefusjonsordningen fjernes i sin nåværende form. Her reduserer staten sin risiko i og med at selskapene som driver utelukkende med leting vil miste leterefusjonsordningen og umiddelbar tilbakebetaling av 78 prosent skatt av utgiftene knyttet til leting.

– Men denne leterefusjonsordningen erstattes langt på vei av en kontantstrømsskatt på 71,8 prosent i særskattegrunnlaget når du har overskudd og tilsvarende utbetaling eller refusjon når du har underskudd, men med bredere grunnlag enn dagens leterefusjon. Denne ordningen får også selskapene i utbyggingsposisjon adgang til.

– Fradrag for «resterende» 6,2 prosent i ordinært skattegrunnlag vil med forslaget avhenge av om og når en kommer i skatteposisjon. Selskaper i skatteposisjon vil derimot fremdeles få løpende fradrag for alle kostnader mot totalt 78 prosent skatt, forklarer Galta og understreker at det er mange usikre parametere som avgjør hvordan det nye forslaget endelig slår ut for selskapene.

– Vil denne nye ordningen kvele oljemyggene som baserer seg på leting og føre til flere oppkjøp og sammenslutninger?

– Det skal ikke jeg har noen formening om. Men situasjonen blir nok litt dårligere for disse selskapene, men i utbyggingsfasen åpner det seg om nye muligheter med blant annet umiddelbar fradragsføring av alle investeringskostnader samt som nevnt muligheter for løpende finansiering, sier Galta.  

Et annet poeng han trekker fram er at det blir dyrere for oljeselskapene å avvikle aktiviteten på grunn av at fradraget ved fjerningskostnader reduseres.

– I dag gjelder ordningen om 78 prosent fradrag ved fjerningskostander for alle selskaper gjennom at selskaper utenfor skatteposisjon i dag er garantert fradrag senest ved en opphørsrefusjon. Med dette forslaget forsvinner opphørsrefusjonen, og i framtiden vil slike selskaper i en opphørssituasjon bare få dekket 71,8 prosent av kostnadene i fjerningsfasen. I praksis gjør dette det dyrere for selskapene å fjerne installasjoner.

– Oljeskattekompromiss

Professor Petter Osmundsen i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger sier det nye forslaget kan sees på som et kompromiss mellom ulike syn.

– I forhold til det opprinnelige skattesystemet så bærer selskapene i skatteforslaget mer risiko ved at friinntekten tas vekk. Dersom et prosjekt går dårlig vil dette ramme selskapene sterkere enn før. Selskaper utenfor skatteposisjon vil bære en større andel av leteutgiften enn før ved at leterefusjonsordningen foreslås fjernet. Avkastningen i prosjektene (internrenten) vil med det foreslåtte systemet alltid være lavere etter skatt enn før skatt. Dette avviker fra nøytralitet, der internrenten er den samme før og etter skatt, og vil derfor gi litt lavere investeringsinsentiver enn det skatteteori foreskriver. Det burde vært direkte utgiftsføring også mot selskapsskatten, i stedet for avskrivninger over en del år, men dette ser allikevel ut som et brukbart skattesystem.

– Viktig symbol

Frode Pleym i Greenpeace er klar for å presse på for ytterligere innstramminger i høringsrunden.

– Selv Finansdepartementet har jo påpekt at oljeskatteregimet har
vært for investeringsvennlig. Vi kommer til å følge opp høringsprosessen for å be om ytterligere skjerpinger, og vårt krav er fortsatt at Ap, Sp og Høyre lytter til FNs klimapanel og IEA og avlyser all leting etter mer olje og gass, sier Pleym og mener det er viktig å se forslaget i lys av det vi er vant med.

– Vi har langt igjen til en stans i oljeleting, for å si det sånn. Men det er viktig å se endringene i lys av at vi er vant til politikere som konsekvent danser etter pipa til oljelobbyister. Anerkjennelsen av at staten ikke skal sponse utbyggingen av olje- og gassfelt som skattebetalerne risikerer å tape penger på er derfor symboltung. Norsk oljepolitikk er i stor grad følelsesstyrt, ikke rasjonell. Oljeskattepakken som ble vedtatt i fjor er et grelt eksempel på dette. Det er skuffende at regjeringen ikke tar grep også her, sier Pleym.