Historisk dyr strøm rammer familiene: – Handler om livskvalitet

Dyr strøm gjør innhugg i budsjettene hos mange familier, ifølge en fersk undersøkelse. – Regningene er blitt merkbart større, sier strømkunde Ove André Øybrekken.

På Kvam i Gudbrandsdalen bor Ove André Øybrekken sammen med kone og en datter på 11 år i et tre år gammelt hus på 240 kvadratmeter.

– Vi har strøm som hovedvarmekilde, og det er ikke så mye mer igjen å effektivisere. Så da merker vi den økte strømprisen direkte på lommeboken, sier Øybrekken til E24.

Strømprisene har steget mye i år. Sørnorske strømkunder opplevde i år den dyreste auguststrømmen noensinne.

– Regningene er blitt merkbart større, sier Øybrekken.

– Fremover til vinteren, når forbruket øker, så vil det nok gå ut flere tusenlapper ekstra hver måned. Og det er merkbart, sier han.

Han har aldri brydd seg om strømabonnementer, men etter sommerens høye strømpriser har han skiftet til et abonnement med makspris.

– For 12–18 måneder siden var jeg mer eller mindre likegyldig til strømprisen, men nå er jeg veldig opptatt av den, sier han.

Et forbruk på 20.000 kilowattimer i året i Sør-Norge kostet 22.300 kroner i 2019 og 16.100 kroner i 2020 og vil koste anslagsvis 27.200 kroner i 2021 med avgifter og nettleie, ifølge tall E24 har fått fra Ishavskraft.

Gjør innhugg i familiebudsjettet

Utviklingen i strømprisen engasjerer, ifølge en undersøkelse YouGov har utført for Gudbrandsdal Energi. Der svarer 58 prosent at de er blitt mer opptatt av strømpriser enn tidligere.

Mange føler også at strømprisen begynner å bite, selv om vinterkulden ennå ikke har satt inn:

• 39 prosent svarer at de i ganske stor grad eller svært stor grad opplever at strømregningen gjør innhugg i familiebudsjettet, mens 31 prosent sier at de rammes i ganske liten eller svært liten grad.
• 30 prosent av de spurte sier at det hender at de må prioritere ned aktiviteter eller innkjøp på høsten eller vinteren på grunn av høye strømutgifter.

– Vinteren kommer ofte overraskende på folk, og vi ser jo allerede nå det som ville ha vært friske priser også midt på vinteren, sier administrerende direktør Marius Røed Sveipe i Gudbrandsdal Energi til E24.

Selskapet har hatt stor pågang på sitt kundesenter, særlig i august. Kundene ønsker å vite hvordan de kan få ned kostnadene.

– Prisene har jo økt jevnt hele sommeren. De lurer på hva det skyldes at prisen er så høy. Vi ser også en del av eksisterende kunder som flytter over til fastprisavtaler, sier Sveipe.

Han mener at nordmenn må bli flinkere til å spare på strømmen. Selskapet har derfor satt seg et mål om å kutte kundenes forbruk med hele 30 prosent uten at det skal ramme komforten deres.

– Vi mener at strømsløsingens tid er over i Norge. Vi nordmenn har vært litt bortskjemte med lave strømpriser, og man skal ikke lenger enn til Danmark før man ser at folk er mer bevisste på dette, sier han.

– Høye priser er kommet for å bli. Da er den største innsparingen folk flest kan gjøre på strømregningen, å kutte sløsing med strøm, sier Sveipe.

– Kan ramme sosiale aktiviteter

Forbrukerøkonom Derya Incedursun skrev i forrige måned en VG-kronikk om barnefattigdom og hvordan det var for henne å vokse opp i trange kår.

– Det at folk sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye strømregninger, er noe vi ofte hører, og noe jeg også har erfaring med selv, sier Incedursun til E24.

I kronikken pekte hun på at hele 19 prosent av befolkningen tilhører en husholdning som ikke kan klare en uforutsett utgift, ifølge SSBs levekårsundersøkelse. En tusenlapp eller to i ekstra strømregning kan slå hardt ut for Norges 115.000 fattige barn, mener forbrukerøkonomen.

– Det kan gå ut over matinnkjøpet. Det kan også ramme sosiale aktiviteter for barn, som bursdagsselskaper eller en tur med klassen, fordi man må prioritere å betale strømregningen. Det kan ramme innkjøpet av nye vintersko, gymklær og nødvendig utstyr som barnet trenger, sier hun.

Det er heller ikke bare dem som går på sosialhjelp som sliter, påpeker Incedursun. Mange har lav inntekt, men like over nivået hvor de får hjelp fra velferdssystemet og sosialtjenesten. Da kan økte strømpriser kreve vanskelige offer.

– Nå er det høst og snart vinter. Det er mange med dårlig råd som da må skru ned temperaturen og sitte og fryse for å spare seg for strømutgifter. Dette er tøft for mange, sier Incedursun.

– Terskelen blir høyere

Familien på Kvam har ikke dårlig økonomi, men også de vil vurdere å kutte ned på forbruket hvis strømprisene holder seg oppe gjennom vinteren.

– Det blir jo luksusen og de ekstra tingene som forsvinner først. Terskelen blir høyere for å ta en ekstra helgetur eller besøke restaurant, eller kjøpe inn noe ekstra til helgen, sier Øybrekken.

– Vi har også en hytte på fjellet, som vi vurderer om vi skal holde varm i vinter eller la den stå kald. I så fall blir den ikke brukt, så dette handler om livskvalitet, legger han til.

Familien skulle gjerne ha bygget solcelleanlegg på taket for å kunne dekke litt mer av forbruket selv.

– Slik prisene og støtten er nå, så er det ikke aktuelt for oss. Men hvis dette endrer seg, så er vi veldig åpne for solenergi, sier Øybrekken.