Rekordhøy gasspris: – Vil ikke utelukke pristak
En FT-redaktør har fått oppmerksomhet med sin oppfordring til Norge om å kutte gassprisene. MDG støtter forslaget, FrP vil ikke utelukke det, mens SV kaller det feil vei å gå.
– Norge kan bidra mer til Europas felles kamp mot Putin og vise mer solidaritet med våre europeiske venner ved å redusere prisen på den kolossale profitten vi drar inn på gassen vår, sier næringspolitisk talsperson i MDG, Rasmus Hansson.
De siste ukene har vi sett rekordhøye gasspriser på det europeiske kontinentet, etter at Russland og Gazprom har holdt igjen på leveransene og Europa har slitt med å fylle opp gasslagrene. Norge, som har trukket det geografiske vinnerloddet, tjener vanvittig store summer på nettopp dette.
Den nederlandske gassprisen TTF stengte torsdag på rekordhøye 245 euro per megawattime. Det tilsvarer en oljepris på rundt 450 dollar fatet. I skrivende stund er oljeprisen på rundt 96 dollar fatet.
David Sheppard, energiredaktør i den britiske avisen Financial Times, skriver i en kommentar at «demokratiske, vennlige og pålitelige» Norge må vise solidaritet med sine europeiske naboer og innføre et pristak på all gass som eksporteres.
Norge soper inn på dyr olje og gass. Så blir pengene tapt på Wall Street.
Feil retning
Den politiske viljen for en slik avtale er noe blandet.
– Først og fremst så er det ikke aktuelt å redusere priser på fossil energi selv i den tiden vi er i nå. Det vil være feil vei å gå, sier finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski.
Kaski avviser Sheppards forslag, og foreslår andre løsninger på energikrisen.
– Det er åpenbart at Norge har en enorm inntjening i denne situasjonen, og det må forplikte oss til å bidra mer internasjonalt. I Europa, spesielt Ukraina, og også andre enda fattigere land som merker konsekvensene av økte drivstoff- og matpriser.
– Men vi vil ikke bevege oss i en retning der man reduserer prisen på fossil energi. Det vi heller vil gjøre er å bidra til den energiomstillingen Europa må gjennom, og se på finansielle tiltak for energieffektivisering i europeiske land.
– Er ikke det en mer langsiktig løsning?
– Nei, det er også på kort sikt. Norge må bidra internasjonalt særlig ovenfor Ukraina.
Siden høsten 2021 har myndighetene bidratt til å maksimere norsk gasseksport til kontinentet og flere oljeselskap og gasskraftverk har blant annet fått utvidet sine tillatelser.
Skyhøye gasspriser i Europa: – Putin har skikkelig balletak på Europa
Mulig med langsiktige kontrakter på pris
Energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland, ser seg noe mer enig i den britiske energiredaktørens resonnement.
– Intensjonen støtter jeg veldig. Det er viktig at de europeiske nasjonene står mest mulig sammen og gjennomfører vedtak som alle er tjent med mot Putin.
– Så du støtter et pristak på gass i Europa?
– Jeg vil ikke avvise det, men man må ha en utforming hvor selskapene seg imellom kan inngå langsiktige kontrakter med en betydelig lavere pris enn det vi ser i dag.
– Jeg ser ikke vekk ifra at myndighetene kunne ha vært med å formulere slike avtaler, og stille betingelser for Europa for opprettholdelse av en viss energiproduksjon.
Olje- og gassbransjen: Øker anslaget på investeringene i 2022
Spørsmål til statsråden
Sofie Marhaug i Rødt sier hun er positiv til å diskutere et forlag om lavere gasspriser fra Norge til Europa.
– Foreløpig er det et spørsmål, men vi er positiv til den ideen på samme måte som vi er positive til markedsreguleringer i møte med en krisen vi står overfor med kraftsituasjonen, sier hun.
Terje Aasland må svare på spørsmål fra Marhaug om hvordan regjeringen stiller seg til spørsmålet om lavere norske gasspriser.
– Jeg spør statsråden om det kan være aktuelt å vise solidaritet med Europa gjennom å pålegge petroleumsselskaper å tegne fastpriskontrakter på gassleveranser under dagens markedspris, sier hun.
Rødt-politikeren stiller seg spørrende til om markedspris er veien å gå.
– Vi blir ofte anklaget for å være usolidariske fordi vi vil begrense eksporten og regulere prisene her hjemme. Hvis man mener alvor med det solidaritetsargumentet, så er det ikke gitt at det er de såkalt frie markedskreftene som er det mest solidariske.
Norge soper inn på dyr olje og gass. Så blir pengene tapt på Wall Street.
Tre faktorer for dyr gass
Gass har gjennom sommeren blitt mer og mer attraktiv for kraftproduksjon og etterspørselen har økt, ifølge Ole R. Hvalbye, råvareanalytiker i SEB. Han trekker frem tre grunner til de ekstremt høye prisene vi nå ser.
– Først skjer dette naturligvis på grunn av tørken på kontinentet. Tyskland har slitt med å få frem kull til sine kullkraftverk på grunn av manglende vann i Rhinen. Dessuten importerer de nå mer LNG (flytende naturgass, journ.anm.) og prøver å fylle på lagrene, sier Hvalbye. Han legger til:
– På grunn av de ekstremt høye temperaturene i sommer, har Frankrike slitt med å kjøle ned sine atomkraftverk tilstrekkelig. Det har ført til at de har måttet ta ned produksjonen, som også har ført til økt etterspørsel etter gass.
På toppen av dette er problemet på tilbudssiden at Russland holder igjen leveransene.
