Energilovens «far» om strømsjokket: – Har ikke rom for sånne sprett i kraftprisen

Tidligere energiminister og Hydro-sjef Eivind Reiten frykter at «ukloke» tiltak vil presse seg frem hvis ikke politikerne raskt utarbeider en troverdig plan for det grønne skiftet.

ARENDAL (E24): På en av Arendalsukas overfylte restauranter møter E24 tidligere energiminister og Hydro-sjef Eivind Reiten, sammen med energidirektør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene, som organiserer deler av kraftbransjen.

De to etterlyser en handlingsplan fra Stortinget og regjeringen. Reiten mener at nordmenn ikke vil akseptere dagens skyhøye strømpriser.

– Samfunnskontrakten har ikke rom for sånne sprett i kraftprisen som vi ser nå, over tid, sier Reiten.

Situasjonen er krevende også for strømbransjen, påpeker Bjelland.

– Det er veldig vanskelig. Ingen ønsker disse høye prisene, og det er viktig å komme med kortsiktige tiltak. Dette handler om å sikre tillit og trygghet til det norske systemet, sier hun.

Frykter «ukloke» tiltak

Reiten og Bjelland er samstemte: Stortinget og regjeringen må handle raskt, og finne ut hvordan Norge over tid skal sikres nok strøm til en rimelig pris og tilstrekkelig overføringskapasitet i en tid med kraftig omstilling.

– Stortinget må sette seg sammen og bli enige om hva vi skal produsere, og hvor vi skal produsere det. Da kan man sette i gang, og korte ned saksbehandlingstiden, sier Bjelland.

Hvis ikke det kommer en slik plan, frykter Reiten at «ukloke» tiltak vil presse seg frem.

– Over tid vil man politisk tvinges til å gjøre ting som er ukloke, hvis man ikke nå får en handlingsplan slik at folk ser at noe skjer. Hvis det bare blir famling, slik det i for stor grad er blitt til nå, så presses man til slutt til å gjøre dumme ting. Det håper jeg vi unngår, sier Reiten.

– Hva slags ukloke tiltak kan man bli tvunget til å gjøre?

– Det er for eksempel å tvinges til å stoppe eksport i perioder, eller å innføre makspriser. I tillegg vil dette lett føre til en heidundrende politisk diskusjon om hvor høy maksprisen skal være. Dermed får du all energien kanalisert rundt et tiltak som uansett er feil, sier Reiten.

– Å prøve å finne mekanismer hvor du skal sitte med et så regulert system at noen skal bestemme både prisen og mengden kraft nærmest per dag, det er det ukloke. Det er dit jeg håper man ikke kommer, legger han til.

Vil bevare markedet

Som energiminister var Reiten medansvarlig for energiloven, som åpnet døren for det kraftmarkedet vi ser i dag. Han synes ikke det var feil av Norge å innføre et markedsbasert system.

– Jeg mener absolutt ikke det. Jeg har ikke hørt noen som mener det, poenget er jo at vi har hatt Europas laveste kraftpriser basically alle årene siden energiloven ble innført, fordi den ga mye bedre distribusjon av kraften i Norge, sier han.

– Hvis ikke energiloven har skylden, hvem da? Eller bør man ikke snakke om skyld?

– Hvis man holder krigen unna, som er med på å toppe det hele, så i den grad det er noen skyldige, så er det de enorme endringene i energipolitikken, sier Reiten.

Han mener at klimapolitikken har løpt mye fortere enn energipolitikken.

– Energipolitikken er i mange land på etterskudd i forhold til ambisjonene i klimapolitikken, og den raske energiomstillingen vi nå skal gjennom må vi nesten kalle et eksperiment, sier Reiten.

Vil beholde kablene

Mange er kritiske til strømkabler, særlig de to nyeste til Tyskland og Storbritannia, som ble åpnet i samme tidsrom som kraftprisene steg mye.

Reiten vil absolutt beholde kablene, men mener det burde være mulig å reforhandle kontraktene slik at Norge i større grad eksporterer når Europa virkelig trenger kraft, nemlig når vinden og solen uteblir.

Det er det mest effektive og lønnsomme for begge parter, mener han.

– Vi skal absolutt ha kabler, men vi må ta hensyn til at verden er i total forandring på dette området, sier Reiten.

– Svakhetene kommer opp i dagen

Mens statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) peker på Russlands krigføring i Ukraina og bremsen i russiske gassleveranser til Europa som årsak til de høye prisene, er Reiten mer opptatt av de langsiktige utfordringene i energisystemet.

De ville kommet uansett, mener han.

– Det triste som skjer i Ukraina har bare satt en voldsom turbo på dette i det korte løp. Vi står overfor endringer som er dramatiske i et tiårsperspektiv. Det er et energipolitisk eksperiment, det tyskerne og britene nå gjør med å fase ut den konvensjonelle, billige kraften og så raskt bygge opp ny kraftkapasitet. Det har ikke vært gjort før, og ingen her vet om dette kommer lykkelig ut, sier Reiten.

– Man fremskynder bare en utvikling som ville kommet uansett, og man trenger nettet og kraften vi skulle ha bygget ut over de neste 20 årene nå?

– Det er på mange måter det som har skjedd. Det som har skjedd øst for oss har gjort at vi har fått ekstreme utslag nå. Alle svakhetene i systemet kommer opp i dagen, sier han.

Mener Statnetts mandat fungerer

Flere politikere ønsker ifølge NRK en gransking av Statnett for å ha «villedet» folket. I sin tid beregnet Statnett at nye strømkabler ville gi bare noen få øre høyere kraftpriser i Norge i snitt over tid.

Reiten vil imidlertid ikke endre noe på Statnetts mandat, men heller gi dem i oppdrag å bygge nett raskt.

– Statnett har etter mitt skjønn et riktig mandat i dag, det er bare det at politikerne virkelig må si til dem at de skal kjøre på å bygge, og forsere utbyggingsprogrammet, med støtte fra Stortinget slik at de kan gjøre dette raskere, sier Reiten.

Han erkjenner at økonomene har vært en brems. For å nå målene om klimakutt og nye jobber må man fremskynde prosessene for nett- og kraftutbygging, mener han.

– Min profesjon, samfunnsøkonomene, har en del ansvar her. Vi har vært livredde for at vi skulle komme i skade for å bygge ut litt for mye kapasitet litt for tidlig, sier han.

Han ønsker at Stortinget skal si at dette må prioriteres de neste fem årene, og lage et hurtigspor for saksbehandlingen.

– Klimakravene og 2030-forpliktelsene i Parisavtalen gjør at kraftproduksjonen må opp. Det har veldig mange andre innsett, og der hører jeg veldig lite, for ikke å si ingenting, fra norske politikere. De bare forsikrer oss om at de demokratiske prosessene skal gå som før, sier Reiten.

Ønsker nasjonal plan

Bjelland mener Statnett må få de pengene og det mandatet de trenger, og at politikerne må lage en helhetlig plan for utbygging av nett og kraftproduksjon.

– Det er litt deilig at Reiten tar ansvar for siviløkonomene, for vi har i lengre tid påpekt at særlig nettutbygging er blitt redusert til en Excel-øvelse i dagens system. Det henger dårlig sammen med de store politiske visjonene. Vi etterlyser noe på linje med Nasjonal Transportplan, der man er i forkant når køene kommer, sier hun.

Bjelland ønsker et initiativ for å legge til rette for næringsutvikling, også i distriktene, og mener man ikke bare kan bygge ut det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i dag.

– Lag en Nasjonal Produksjonsplan, som sier hva vi tror vi trenger av kraft om fem år, 10 år og 15 år, og la politikerne krangle om den på samme måte man gjør med Nasjonal Transportplan. Da kan de ta de retningsvalgene der og da, slik at man slipper å søke hver enkelt konsesjon og må vente ti år på om den går gjennom eller ikke, sier hun.

Norge ville hatt utfordringer med det grønne skiftet også uten kabler, mener Bjelland.

– Selv uten kablene ville vi stått overfor denne energiomstillingen, med visjoner om nye arbeidsplasser og kutt i klimautslippene, sier hun.

Hun mener det er synd at reforhandlingen kommer opp samtidig som EU er i en energiskvis på grunn av krigen i Ukraina.

– Det snakkes mye om å enten strupe kablene eller å vise full solidaritet. Løsningen må være et sted midt imellom. Man må kunne utforske å få EU med på å se energipolitikken samlet, sier hun.

– Vi prioriterer nå å hente ut mer gass på bekostning av oljen, og bryter våre prinsipper av hensyn til EU. Da bør EU kunne tillate oss større fleksibilitet på kablene for å kunne få med oss den norske befolkningen. Man bør ikke se bare på å reforhandle kablene, men på helheten, sier hun.