Forskernes dom over Glasgow-avtalen: – Forstår at Thunberg er sint

Nesten 200 land ble i helgen enige om en ny klimaavtale på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. – Tvetydig, kaller en norsk klimaforsker avtalen, mens to kolleger er mer positive.

Etter intense forhandlinger lørdag kveld mellom de største utslippsøkonomiene, kunne klimatoppmøtets lederskap vedta den såkalte slutterklæringen.

Reaksjonene har vært blandede, og mye av fokuset har vært på at India og Kina svekket ordlyden som handlet om kullkraft og fossil energi.

Klimaaktivist Greta Thunberg gjentok de tre velkjente ordene, «bla, bla, bla», da hun oppsummerte klimatoppmøtet.

VG har søndag snakket med tre norske klimaforskere – de er delte i sin dom over den nye avtalen, som på engelsk har fått navnet «The Glasgow Climate Pact».

Rasmus Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Han er ikke fornøyd med avtalen, og sier til VG at han synes avtaleteksten ikke er «veldig imponerende».

– Jeg skjønner at Greta Thunberg er sint. Språket i avtalen burde vært mye strammere – mer «to the point», slår han fast.

Benestad trekker blant annet frem at avtalen burde fokusert mer på fossile energikilder – altså kull, olje og gass – for at det den skulle vært effektiv.

– Hvar er det du reagerer på i avtaleteksten?

– Den er tvetydig. Hvis jeg søker på «fossil» eller «coal», så får jeg ett treff, og det er den ene setningen. Det er det som er elefanten i rommet, sier han.

– Må få kurven til å svinge ned

Setningen han snakker om, har vært gjenstand for stort fokus de siste dagene. Under den siste uken av toppmøtet, kom det inn en formulering i utkastet som sa at landene skulle «øke tempoet i utfasingen av kull og subsidier til fossilt brensel».

Begge temaene, kull og fossilt brensel, overlevde forhandlingene og er med i selve avtalen, men formuleringene rundt disse to nøkkeltemaene ble kraftig vannet ut. I den endelige versjonen heter det:

– Inkludert økende innsats mot nedfasingen av kullkraft uten fangst og lagring, og utfasing av ikke-effektive subsidier til fossilt brensel.

Ifølge Benestad er det nettopp denne ordlyden som er sterkt problematisk.

– Det er fordi at når vi tar ut kull, olje og gass fra ut jordskorpen, så flytter vi på grunnstoffet karbon, som blir til CO₂ i atmosfæren. Hvis vi fortsetter å øke CO₂-nivået i atmosfæren – slik vi har gjort til nå til tross for de forrige COP-møtene – så går det galt. Vi må få kurven til å svinge ned, og vi må stabilisere nivået.

Trekker frem det positive

Både klimaforsker Solveig Aamodt ved Cicero, senter for klimaforskning, og klimaforsker og direktør Kikki Flesche Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning var selv til stede i Glasgow under klimatoppmøtet.

De to er enige i at svekkelsen av teksten som handlet om utfasing av kull og subsidier til fossilt brensel, har en klar bismak.

Men begge løfter heller frem det de mener er positive skritt, i rett retning.

– Det er ikke noe revolusjonerende nytt. Under Parisavtalen er det hva man gjør i hvert enkelt land som er viktig. Det man har blitt enige om i Glasgow, er viktig for å sende signaler. Summa summarum var det nok det beste resultatet man kunne ha fått, sier Aamodt.

Av positive skritt, peker Aamodt på at man nå har fått på plass noe om kvotehandelen, som Norge hadde ansvaret for å lede forhandlingene om.

Hun trekker også frem flere andre positive områder:

– Det er også et sterkt signal til landene om å levere på hjemmebane, få på plass politikk, iverksette tiltak, få ned utslippene og få på plass finansiering til de fattige landene, sier hun om avtalen.

Hun er likevel skuffet over hva avtalen sier at landene skal gjøre for de mest sårbare i verden.

– Alle de sårbare gruppene og landene, som merker klimaendringene allerede nå – og som er de første til å miste livsgrunnlaget på grunn av klimaendringene – som urfolk og øystater i Stillehavet, har ikke grunn til å være fornøyde. For dem går det for sakte.

Forskerkollega Kleiven ved Bjerknessenteret er spesielt fornøyd med at avtalen setter søkelyset på forskning og samarbeid.

– Klimapakten innleder med en full anerkjennelse av den siste klimarapporten til FNs klimapanel (IPCC). Det er det viktig å huske på. Landene sier helt tydelig at de trenger den absolutt beste forskningen og at IPCC sitt bidrag er helt essensielt.

Avtaleteksten beholdt som nevnt en formulering om kutt i subsidiering av fossilt brensel.

Kleiven poengterer at dette er første gang en COP-avtale nevner nettopp fossile brensler.

– Det skal vi ta med oss som en liten seier. Det signaliserer noe: Jeg tror det signaliserer at fossile brensler faktisk har en horisont og en slutt, sier hun, før hun legger til:

– Vi er inne i en fase nå, der landene mener vi skal over på ulike typer for grønn energi og dekarbonere.

– Ikke tatt noen syvmilssteg

Hun er likevel skuffet over at avtalen ikke klarer å få på plass den økonomiske dugnaden som hun sier er «helt nødvendig for at klimaløsningene skal være globale, og at alle land skal kunne ta del i det grønne skifte».

– Det er veldig mange land som bare er offer for klimaendringene, som ikke har mulighet til å tilpasse seg. Jeg trodde man skulle komme på banen med en god klimafinansiering, men her skuffer avtalen, sier hun, og utdyper:

– Mye av pengene vil også komme som lån, og ikke finansiering, og det er ikke forventningen som kommer fra verdens aller fattigste land.

India har av flere blitt pekt på som en slags «syndebukk» etter at de sammen med Kina i sluttminuttene presset frem endringer i avtaleteksten.

Kleiven mener imidlertid at landet også har levert over forventning på toppmøtet.

– India har jo nå for første gang satt seg et kuttmål, at de skal nå netto null innen 2070, dette er det grunn til å være positiv til.

Men:

– Det er en lang vei å gå. COP i Glasgow har ikke tatt noen syvmilssteg, men de har klart å bli enige om en retning, en vei å gå, sier Kleiven, før hun legger til:

-- Man må ta avtalen på alvor, men personlig er jeg mer optimist nå enn før COP-møtet.