Statoil skal lagre CO2 for staten: Får Shell og Total på laget

Statoil får med seg Shell og Total på laget når selskapet skal lagre CO2 fra industrien på norsk sokkel fra 2022, et milliardprosjekt med statlig støtte.

Det kom frem i et møte på Statoils kontorer på Fornebu mandag.

Staten planlegger et storstilt prosjekt for fangst av karbondioksid (CO2) ved opptil tre industrianlegg på Østlandet – Norcems sementfabrikk i Brevik, et Yara-anlegg i Porsgrunn og avfallsanlegget på Klemetsrud.

Til sammen kan det bli fjernet opptil 1,5 millioner tonn CO2 per år fra disse anleggene, som så skal sendes med skip til Vestlandet for lagring.

Det er her at Statoil og de nye partnerne Norske Shell og Total E&P Norge kommer inn. Statoil fikk i juni kontrakt med statlige Gassnova om å lede arbeidet med CO2-lagringen.

– Prosjektet er ambisiøst, sier Stephen Bull, som leder Statoils satsing på vind og CO2-rensing.

Han sier det bare finnes noen få store CO2-lagringsprosjekter globalt, og at Statoil, Total og Shell ønsker å ta lederskap innen lagring, og at prosjektet er stort nok til å ta imot CO2 fra langt flere industribedrifter, også fra andre land enn Norge.

– Vi trenger langt flere slike hvis vi skal komme nær togradersmålet, sier Bull.

Statoil har tidligere pekt på Smeaheia-området øst for Troll-feltet som et mulig lagringssted, og at CO2-en kan fraktes med rør fra et landanlegg, ifølge en mulighetsstudie.

Statoil sier at det er tre mulige lokaliseringer for landanlegget, og at avgjørelsen vil bli tatt senere i år. Kollsnes i Hordaland er ifølge tidligere studier blant alternativene.

På landanlegget vil CO2 bli mottatt ved kai og transportert via rør til sokkelen. Det har også vært vurdert løsninger med direkte injeksjon fra transportskip via lossebøye til havbunnsanlegg.

– Veldig god løsning

Statens verktøy for å utvikle en verdikjede for CO2-fjerning, Gassnova, har fortsatt tro på at milliardprosjektet for å rense CO2 kan skape forretningsmuligheter for Norge, og at det er nødvendig for å nå globale klimamål.

– CO2-fangst og lagring er den eneste teknologien vi vet som kan håndtere store deler av industriens utslipp, sier Gassnova-direktør Trude Sundset.

Les mer: Gassnova-direktør tror på forretningsmuligheter i CO2-rensing

I april gikk staten videre med studier av CO2-fangst ved Yara, Norcem og Klemetsrud, blant annet for å finne ut mer om hva den endelige kostnaden for prosjektet blir. Et tidlig anslag var på opptil 12,6 milliarder kroner.

Aker Solutions har kontrakt med Yara og Norcem på å bidra til disse studiene.

Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

Et stort spørsmål er om norsk teknologi for fangst og lagring av CO2 vil tas i bruk av andre land.

Dette er slett ikke sikkert, og dermed kan det norske prosjektet for fangst og lagring av CO2 fra industrien ikke anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt, ifølge en ekstern kvalitetssikring fra i fjor.

– Vår analyse viser at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å igangsette et demonstrasjonsprosjekt for CO2-håndtering, skrev Atkins og Oslo Economics i utredningen.

Nye standarder

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvordan lagringen skal skje.

Det er laget nye internasjonale standarder for hvordan karbondioksid skal fraktes og lagres, ISO 27913, ifølge Oljedirektoratet.

Noe av det som standardiseres er hvordan CO2-strømmen skal være sammensatt og hvordan rør for frakt av CO2 må designes, inkludert hvor tykke de skal være og hvilke krav som må stilles til materialer og ventiler. CO2 kan gi reaksjoner i rørene som fører til korrosjon.

I tillegg må det stilles krav til valg av lagringssted, hvordan man sprøyter CO2 ned i bakken, og hvordan man stenger ned og overvåker lageret i ettertid.