Frykter Fosen-bråk skader klimakampen: – Bidrar til en økt polarisering

Venstres Ane Breivik frykter at det høye konfliktnivået rundt vindkraften på Fosen kan ramme annen utbygging av fornybar energi, og ber regjeringen ordne opp raskt. – Det kan ødelegge for klimakampen, sier hun.

De siste dagene har samiske demonstranter og miljøvernere sperret inngangene til flere departementer i Oslo, og politiet har flere ganger gått til aksjon og båret dem bort.

Kravet til demonstrantene er at vindkraftverkene Roan og Storheia med totalt 151 vindturbiner rives, etter at Høyesterett i 2021 , men olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har fastholdt at han ønsker en løsning hvor man unngår å rive hele anleggene.

Ane Breivik er vararepresentant for Venstre på Stortinget, og hun frykter at støyen rundt denne saken kan ødelegge for fremtidige vindkraftprosjekter. Hun mener det trengs mye mer kraft for å nå Norges klimamål.

– Vi er bekymret for at håndteringen akkurat nå vil svekke omdømmet til fornybare energikilder, og at det bidrar til å svekke legitimiteten for utbyggingen av fornybar energi. Det kan ødelegge for klimakampen, sier Breivik til E24.

Energikommisjonen foreslo nylig at Norge burde ha et mål om 40 terawattimer (TWh) ny kraftproduksjon innen 2030 for å nå klimamålene. Dette vil kunne kreve nye utbygginger av både vann-, vind- og solkraft.

Hun mener at det er nødvendig med folkelig støtte for å få bygget ut mer fornybar energi, og peker på at det har vært sterk motstand mot vindkraft de siste årene. Hun har også stilt et skriftlig spørsmål til statsråd Terje Aasland om dette.

– Vi må ha folk med oss hvis vi skal få dette til. Håndteringen av Fosen-saken med demonstrasjoner utenfor departementene bidrar til en økt polarisering. Det beste nå er hvis regjeringen kan dempe dette konfliktnivået, vise handlekraft og følge opp Høyesteretts dom, sier Breivik.

Dette sa Høyesterett

Bakteppet for demonstrasjonene i Oslo er en dom fra Høyesterett i 2021. Den fastslo at konsesjonen til de to vindkraftverkene er ugyldig. Vindkraften har ifølge dommen «en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen».

Lagmannsretten mente under tvil at det var mulig å unngå krenkelse ved å gi erstatning for vinterfôring, men dette avviste Høyesterett.

Olje- og energiminister Terje Aasland møtte demonstrantene tirsdag. Det har gått over 500 dager siden dommen kom, og dialogen med demonstrantene ble krevende.

– Sannheten er den at dialogen han så sårt ønsker seg skulle begynt for 506 dager siden, sa artist og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen til VG onsdag.

Venstres Ane Breivik vil ikke si om vindkraftverkene på Fosen bør rives, slik demonstrantene ønsker. Men hun mener at det burde ha blitt gjort grep for lenge siden.

– Det var 11. oktober 2021 at Fosen-dommen kom, så Ap fikk den rett i fanget da de overtok regjeringskontorene. Allerede da burde man satt en frist og kommet med noen kortsiktige tiltak. Nå må regjeringen håndtere dette på en skånsom måte slik at konfliktnivået ikke øker ytterligere. De må invitere til reell medvirkning, sier Breivik.

– Kan påvirke tilliten

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen følger med på appellene fra demonstranter og organisasjoner i Munchs gate i Oslo, hvor en lavvo blokkerer en inngang til flere av departementene.

– Alle vindkraftprosjekter som åpenbart er illegitime, som Fosen hittil i særklasse er, kan påvirke tilliten og troverdigheten til systemet for fremtidige vindkraftprosjekter, sier Gulowsen til E24.

– Hva blir løsningen nå, sett fra ditt ståsted? Er det kun rivning av alle turbinene alle kan bli akseptere, eller kan man finne en minnelig løsning, slik Aasland snakker om?

– Jeg tror tiden for minnelige løsninger er passert for lenge siden. På grunn av regjeringens somling og hensynet til reindriften og det pågående menneskerettighetsbruddet, så er det rivning av hele Fosen vindkraftverk som er svaret på dagens situasjon, sier han.

Naturvernforbundets leder tror det kan bli høyt konfliktnivå også rundt kommende kraft- og nettprosjekter i områder med reindrift. Blant disse er Statnetts planlagte kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest for å sikre nok kraft til Equinors elektrifisering av Melkøya-anlegget, og det planlagte vindkraftverket Davvi i Lebesby i Finnmark.

– Det tror jeg. Konfliktnivået på Fosen har jo egentlig vært ganske lavt, det har gått fullstendig under radaren i ti år, til Høyesteretts dom falt og var utrolig klar. Det hadde ikke trengt å bli noe mer konflikt av Fosen-saken hvis staten hadde fulgt opp dommen som man kunne forvente at en rettsstat gjør. Så konfliktnivået nå kommer av at staten ikke følger Høyesteretts dom, sier Gulowsen.

– Betent og polarisert

Venstres Ane Breivik frykter at et høyt konfliktnivå rundt Fosen kan gjøre det mer krevende å få bygget ut 5–10 TWh ny vindkraft frem mot 2030, slik Energikommisjonen ser for seg i sin rapport.

– Dersom folk setter likhetstegn mellom Fosen-utbyggingen og kommende utbygginger, så er det uheldig. Konsesjonsprosessen er lagt om, og lokalbefolkning og særlig reindriften skal involveres tidligere i prosessene. Men med en så betent og polarisert konflikt rundt et vindkraftanlegg gir det grunn til bekymring hvis det kan føre mer folkelig motstand, sier hun.

– Bør man rive hele anleggene slik demonstrantene krever, med de konsekvensene det vil få?

– Som politiker vil jeg ikke felle noen dom over dette, det har Høyesterett gjort. Det er et vanskelig spørsmål å besvare, og jeg kan ikke ta stilling til hva man konkret må gjøre for å dempe gemyttene. Trolig vil man måtte gjøre visse endringer ved disse anleggene, og man bør også se på muligheten for kompensasjon. Men dette overlater jeg til fagfolkene i departementet, sier Breivik.