Mindre strøm fra svenskene: Skal bruke mer selv

Sveriges krafteksport ventes å falle frem mot 2027, tror Svenska kraftnät. Utviklingen er den samme i Norge. – Isolert sett betyr det at prisene kommer nærmere opp mot kontinentale priser, sier analytiker.

Strømforbruket i industrien og transportsektoren er ventet å stige mye både i Sverige og Norge som følge av det grønne skiftet.

Begge land bygger ut mindre ny strømproduksjon enn det som er ventet av nytt forbruk.

Det svenske kraftoverskuddet ventes å svinne hen de neste årene, anslår Svenska kraftnät i en fersk kortsiktig markedsanalyse for perioden frem til 2027. Sveriges strømeksport ventes å falle til seks terawattimer (TWh), en drøy femtedel av dagens nivå.

Også i Norge vil økt forbruket spise av kraftoverskuddet. Statnett anslo nylig at Norge får kraftunderskudd innen 2027.

– Forventer det samme

– Vi forventer omtrent samme utvikling, sier Olav Johan Botnen til E24 om Svenska kraftnäts analyse.

Han er analytiker i Volue Insight, som blant annet jobber med analyser av energimarkedet. Selskapet er en del av Volue, som har kraftselskapet Arendals Fossekompani som hovedeier.

– Svenskene har store planer for elektrifiseringen av industri, særlig i nord. Det vil dempe kraftoverskuddet, selv om man skulle være litt pessimistisk og anta at noen prosjekter blir forsinket eller ikke blir noe av, sier Botnen.

Han trekker særlig frem Vattenfall, SSAB og LKABs Hybrit-prosjekt for grønn stålproduksjon. Også H2 Green Steel planlegger grønn stålproduksjon, som krever mye kraft.

– Hvert av disse prosjektene krever 6–10 TWh, så de tar til sammen knekken på halvparten av Sveriges kraftoverskudd, sier han.

I tillegg kan Northvolts batterifabrikk i Skellefteå kreve mellom to og fire TWh, og Volvo og Northvolt har et batteriprosjekt i Sør-Sverige nord for Göteborg, påpeker han.

– Det er mange store prosjekter på gang.

Venter kraftig eksportfall

Kraftforbruket i Sverige å øke fra 144 TWh årlig til 188 TWh frem mot 2027, ifølge Svenska kraftnäts analyse. Det skyldes økt bruk av strøm til transport og store industriprosjekter i Nord-Sverige.

Sverige er i dag en betydelig eksportør av strøm, med en eksport på 28 terawattimer (TWh) i et normalår. Men dette vil trolig falle til bare seks TWh innen 2027, anslår Svenska kraftnät.

«Visst øker også strømproduksjonen, men ikke i nærheten av like mye», skriver Svenska kraftnät i analysen.

Også Norges kraftoverskudd faller fremover, anslår Svenska kraftnät. Det er i tråd med norske Statnetts analyser. Norge har i dag et overskudd på rundt 15 TWh i et normalår.

«Også Norges energibalanse forverres i løpet av analyseperioden, på grunn av at strømforbruket øker i høyere utstrekning enn den produksjonen som tilkommer», skriver Svenska kraftnät.

– Nærmere prisene i Europa

Lavere kraftoverskudd i Norge og Sverige betyr også økt risiko for nettoimport av strøm i enkelte år.

– Hva kan det bety for prisene?

– Isolert sett betyr det at prisene kommer nærmere opp mot kontinentale priser, hvor de enn måtte ligge. For du må importere mer fra kontinentet, i stedet fra østfra som man har gjort før, og hvor det ofte har vært billigere, sier Botnen.

– Må få ned forbruket

Hvis kraftoverskuddet minker, blir det bare enda tydeligere at ikke alle aktører få den kraften de ønsker, mener stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt).

– Man må sannsynligvis prioritere strengere mellom hvem som skal få tilgang på kraften, sier Marhaug til E24.

Hun har vært kritisk til å elektrifisere sokkelen, og etterlyser satsing på energieffektivisering og utbygging av bergvarme og solkraft.

– Vi må få ned forbruket og frigjøre kraft, ikke bare øke det, sier hun.

– Rødt ønsker å begrense strømhandelen med utlandet, men er det klokt når både Norge og Sverige kan stå overfor enkelte år som nettoimportører av strøm?

– Det er mer alvorlig for oss at Sverige også sliter med å sikre nok kraft. Rødt er for kraftutveksling med Sverige, som vi har hatt lenge. Men dette tyder på at man må prioritere enda strengere og ikke si ja til alle planer, og at man må få ned strømforbruket der man kan. Enøk, solkraft og bergvarme er det som kan monne mest i årene frem mot 2027, sier Marhaug.

– Dette varer ikke evig

Prisene i Europa har vært skyhøye det siste året. Men trolig dempes de over tid, og det kan bli en fordel for Norge, tror Botnen.

– Vi er i en spesiell situasjon der Europa er i nød for gass og kraft nå. Men dette varer ikke evig. Gassen fra Putin erstattes etter hvert av økt import av LNG, og i tillegg skjer det en omfattende utbygging av fornybar energi som også vil redusere behovet for gass, sier Botnen.

Norge vil kunne få perioder med billig strømimport når det grønne skiftet etter hvert skyter fart, påpeker han.

– Kontinentet har voldsomme planer for havvind, som i perioder vil gi store kraftoverskudd. England, Tyskland, Danmark og Nederland satser stort samtidig. Det vil kunne gi perioder med store muligheter for rimelig import og prispress, sier Botnen.

– Den overskuddskraften fra havvind og solkraft har bare ett hjem, og det er Sør-Norge. Andre land har ikke vannkraft som de kan holde igjen slik som Norge. Da kan det fort bli maksimport på 5.000 megawatt og veldig lav pris i noen timer, sier han.

Tror Nordens krafteksport faller

Svenska kraftnät tror at Norden vil beholde sitt kraftoverskudd fremover, siden Finlands eksportevne er ventet å øke. Selskapet venter at Norden er nettoeksportør av strøm frem til 2027, men at normal eksport faller fra 38 TWh til 13 TWh.

Med negative værforhold risikerer regionen likevel å måtte nettoimportere strøm i 2026 og 2027, ifølge selskapet.

Botnen mener at Norge kan håndtere en situasjon med eventuell nettoimport til Norden, men mener det trengs oppgraderinger av effekten i i norske vannkraftanlegg.

– For Norge er ikke det noe stort problem. Vi kan nyte godt av lavpristimene når nabolandene produserer mye. Og vi kan eksportere for fullt i høypristimene, slik at kablene går fulle og vi dermed slipper å importere de høye prisene på kontinentet. Men for å nyte godt av dette, så trenger vi flere prosjekter for å øke effekten i vannkraftverkene, sier han.

Den norske kraftbransjen har varslet at en del effektoppgraderinger legges på is på grunn av en ny avgift på høye kraftpriser. Regjeringen har sagt at avgiften er midlertidig og skal vare ut 2025.

Venter mer britisk eksport

Frem mot 2027 venter Svenska kraftnät at Danmark og Norge vil importere mer fra Storbritannia gjennom utenlandskablene.

«Det kan forklares med at land- og havbasert vindkraft samt solkraft bygges ut i stor utstrekning i Storbritannia», skriver selskapet.

Britiske strømpriser vil også dempes, tror de.

«I Storbritannia faller prisen med nesten 64 prosent i løpet av analyseperioden, og får som følge at forbindelser til Danmark og Norge går fra import til eksport», skriver Svenska kraftnät.

– Det stemmer at offshore vind i Europa vil bidra til å presse ned prisene, særlig på vinteren når forbruket er lavt på natten og i helgene. I tillegg presser solkraft prisene ned på dagtid og særlig i sommerhalvåret, sier Botnen.

Frem mot 2030 kommer det også på plass havvind i Norden, tror Botnen. Blant annet varslet Vattenfall like før jul planer om et havvindprosjekt på den finske vestkysten til 20–30 milliarder kroner. Kraftverket på 1.300 megawatt kan levere rundt fem TWh strøm per år fra tidlig på 2030-tallet.

– Norden får knapp forsyning på slutten av 2020-tallet og starten av 2030-tallet. Men så kommer det nesten en eksplosjon av offshore vind, slik at vi får kraftoverskudd igjen hvis planene blir realisert, sier Botnen.