Politisk tvil om klimamål: – Et nederlag

Norge ligger ikke an til å nå klimamålene for 2030, mener flere partier på Stortinget. – Et nederlag veldig mange har ansvaret for, sier Sofie Marhaug (R).

Et knippe forskere og aktivister sier til E24 at det blir krevende for Norge å nå klimamålene for 2030, og at det vil kreve sterkere politisk styring.

Det samme mener flere av partiene på Stortinget. Med dagens politikk ligger Norge an til å kutte 25 prosent innen 2030, mens regjeringens eget mål er kutt på 55 prosent.

– Vi klarer det ikke slik vi holder på nå, sier Sofie Marhaug (R).

– Med det tempoet regjeringen legger opp til, klarer vi det ikke, sier Lars Haltbrekken (SV).

– Ikke sånn det ser ut i dag, sier Terje Halleland (Frp).

– Det er klart det er vanskelig, men det er mulig, sier Ola Elvestuen (V).

«Vi er ikke i rute til å nå klimamålene», skriver Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en e-post.

Mener kraft er et hinder

Det å kutte 55 prosent innenlands innen 2030 krever både store og små kutt, og møter flere utfordringer:

• kutt i olje og industriolje og industriselskaper innen olje og industri som må kjøpe kvoter for sine utslipp omtales ofte som «kvotepliktig sektor» kan bli utfordrende, fordi det kan koste mye penger, kreve ny og umoden teknologi og kreve mer kraft- og nettutbygging
• tiltak i sektorer som transport, bygg og anlegg, avfall og landbruktransport, bygg og anlegg, avfall og landbrukdette omtales gjerne som «ikke-kvotepliktig sektor», fordi de ikke er omfattet av EUs kvotehandelssystem kan være både dyre og omstridte, som redusert kjøttforbruk, økte drivstoffavgifter eller brems i trafikkveksten

Terje Halleland i Frp peker på tilgangen på strøm som en sentral utfordring.

– For å redusere utslipp i Norge gjennom elektrifisering så trenger vi vel kanskje 50 terawattimer50 terawattimerNorge produserte 146 TWh i 2022, mens forbruket var på 133,5 TWh (TWh) ekstra. Og den kraften har vi ikke, sier han.

– Blir det nødvendig å utsette klimamålet til for eksempel 2035?

– Det er det som kommer til å bli realiteten. Om det blir 2035 vet jeg ikke, men det er bare et tidsspørsmål før vi må innse at vi ikke når målene. Man tar ikke helt inn over seg problemstillingene, og det er ikke helt stuerent å si at dette blir kjempetøft, sier Halleland.

– Et politisk nederlag

Rødt tror ikke det er politisk vilje til å utsette klimamålene.

– Det mer sannsynlige scenarioet er at man har vedtatt noe man ikke klarer å oppfylle. Det er et politisk nederlag, men det er et nederlag veldig mange har ansvaret for. I stedet for å utsette målet må man heller sørge for å vise politisk handlekraft, sier Marhaug.

Rødt vil kutte utslippene mer enn 55 prosent. Men partiet er mot noen av tiltakene i dagens klima- og energipolitikk, som elektrifisering av olje- og gassanlegg og utbygging av vindkraft på land og til havs.

– For meg virker det som om regjeringens fremste klimatiltak er å elektrifisere sokkelen. Det er i beste fall diskutabelt om dette er et globalt klimatiltak. Det vi burde diskutert er å redusere flyreiser og annen trafikk og kutte i punktutslipp i industrien på land, sier Marhaug.

– Man kan ikke velge de dårligste klimatiltakene. Men jo mer man utsetter politisk handling, jo større er sjansen for at man ender med dårlige tiltak. Det man også kan ende opp med er at man begynner å regne på nye måter, sier hun.

Lars Haltbrekken i SV mener det er helt uaktuelt å utsette klimamålene, og etterlyser nye grep.

– Alle tiltakene regjeringen har skrytt av, blant annet å stille krav til nullutslipp fra nye ferger og hurtigbåt-anbud, og tiltak i skipsfarten, er ting som SV har slåss inn i ulike budsjettforhandlinger. Det er på tide at regjeringen også kommer med egne initiativ til klimakutt, sier han.

– Nødt til å oppfylle

I tillegg til regjeringens eget mål har Norge også en klimaavtale med EUklimaavtale med EUavtalen innebærer samlede utslippskutt på 55 prosent innen 2030 i EU, Island og Norge. Avtalen er todelt, og innebærer at landenes bedrifter innen olje og industri (kvotepliktig sektor) til sammen skal kutte utslippene med 62 prosent. For sektorer som transport, jordbruk og avfall (ikke-kvotepliktig sektor) vil Norge trolig få krav om kutt på 50 prosent innen 2030, påpeker Ola Elvestuen (V). Avtalen med vil trolig kreve norske utslippskutt på 50 prosent i bransjer som jordbruk, avfall og transport innen 2030.

– Det er en juridisk bindende forpliktelse vi har inngått, sier han.

– Nå må vi ha en regjering som legger frem politikk som sikrer at vi oppfyller den forpliktelsen. Så kan vi strekke oss mot 55 prosent, som regjeringen snakker om. Men forpliktelsen i klimaavtalen er noe vi er nødt til å oppfylle, sier Elvestuen.

Han er ikke så bekymret for kraftmangel.

– Vi har tilgang på kraft gjennom våre forbindelser til Europa og et felles kraftmarked. Så må vi prioritere kraften bedre, Venstre mener blant annet at Melkøya må få CO₂-fangst og -lagring og ikke kraft fra land, sier Elvestuen.

Han er kritisk til at Enova-støtten til elvarebiler og biogass avsluttes før klimamålene er nådd, og etterlyser klarere bestillinger og sterkere styring fra regjeringen.

– Med en landbruksminister som ikke vil redusere kjøttspisingen må man kutte mer på andre områder. Men det finnes ingen samlet plan fra regjeringen, og da blir summen mangel på tiltak, sier Elvestuen.

– Blir det nødvendig å utsette klimamålet til for eksempel 2035?

– Nei. Klimaavtalen med EU er fast bestemt og kan ikke utsettes. Den skal bare oppnås, sier han.

– Er i god prosess

Marianne Sivertsen Næss i Ap sier at regjeringen er i ferd med å ta grep i klimapolitikken.

«Jeg mener at vi er i god prosess med en helhetlig politisk styring av klimapolitikken. Gjennom helhetlig plan og budsjett som legges frem ved hvert statsbudsjett staker vi ut kursen for hvordan vi skal nå klimamålene», skriver hun.

Regjeringen skal i tillegg legge frem en ny klimamelding i 2024, opplyser hun. Den vil legge rammene for klimapolitikken frem mot 2035.

Klimatiltak i olje og industri krever mye strøm, og det kan være dyrt og krevende å kutte tilstrekkelig i transport, landbruk og avfallssektoren. Næss tror likevel at det er mulig å nå 2030-målene.

«I tillegg til sektorenes egne mål om å kutte utslipp, legger vi til rette for klimapartnerskap med de aktuelle næringene. Dette blir et viktig virkemiddel for å nå klimamålene», svarer Næss.

«Maritim næring, prosessindustrien, luftfartsnæringen og byggenæringen har i løpet av året uttrykt interesse for å inngå klimapartnerskap», skriver hun.

Hun peker på at elektrifisering, CO₂-rensing og hydrogen kan gi store utslippskutt, men at europeiske kvotepriser og statlig risikoavlastning til teknologiutvikling ikke er tilstrekkelig til å utløse kuttene.

«Dialog er også nødvendig for å skape felles forståelse av behov for å utvikle ny prosessteknologi», skriver hun.

Hun vil ikke åpne for å utsette klimamålene.

«Nei, det er helt avgjørende at vi når klimamålene innen 2030 for å unngå irreversible klimaendringer», skriver hun.

– Målet skal nås

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mener det er krevende, men mulig å nå klimamålene. Han vil ikke utsette fristen.

– Det er i hvert fall ingen grunn til å konkludere med det nå. Målet skal nås, og så må vi eventuelt stramme inn politikken hvis det er nødvendig, sier han.

– For å kutte utslippene så trengs det også mye strøm, hvordan løser du det?

– Det er en helt sentral del av klimaarbeidet. Vi skal elektrifisere mye nytt og elektrifisere eksisterende virksomhet. Dette er også en utfordring til klima- og miljøbevegelsen. De må være med og skape forståelse for at det vil være noen dilemmaer der mellom å få nok kraft og ta vare på natur, sier Eide.

– Hvis vi prioriterer kraft så blir det kanskje ikke så mange hytteområder og veier, for vi har ikke plass til alt. Noen av dem som roper høyest om klimakutt er også mot for eksempel vindkraft, men vi må ha en helhetlig politikk, sier han.