Dropper vannkraft-endringer: Høyre-topp åpner for nye skattediskusjoner

Høyres nye leder av finanskomiteen er glad for at kraftskatteutvalgets rapport har havnet i skuffen, men åpner de for nye skattediskusjoner med bransjen.

– Jeg er glad for at regjeringen har lyttet til kommunene og at det kom en tydelig avklaring. Kraftinntektene er svært viktige for mange kommuner og lokalsamfunn, sier Mudassar Kapur, den nye lederen i Stortingets finanskomité fra Høyre.

Denne uken ble det klart at regjeringen legger forslagene fra kraftskatteutvalget (Sanderud-utvalget) i skuffen.

Utvalget mente forslaget deres ville øke verdiskapningen, men det møtte stor motstand, inkludert i kraftkommunene.

Ekspertutvalget anbefalte å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift, samt å normalisere eiendomsskatten for vannkraftverk. De inntektene som kommunene ville gå glipp av skulle de heller få igjen gjennom en fordeling fra staten.

– Vi har lyttet til både kommunene og næringen i denne saken, sa finansminister Jan Tore Sanner (H).

Dermed kan også de mange kraftkommunene rundt i Norge, og alle som bor der, puste lettet ut.

Åpner for videre skattediskusjoner

Selv om regjeringen ikke vil følge anbefalingene fra kraftskatteutvalget, så sier finansministeren ingenting om det kan komme andre endringer.

E24 tok kontakt med Finansdepartementet for å spørre om regjeringen vil vurdere endringer for å imøtekomme kritikken mot dagens vannkraftbeskatning, men ble henvist til Høyre på Stortinget.

De siste årene har nemlig skattetrykket på vannkraften økt, samtidig som resten av næringslivet har fått redusert sitt skattenivå gjennom skattereformen. Det konkluderte DNB med i sitt høringssvar.

Banken kom med klare anbefalinger om skatteendringer for å hindre at investeringer i vannkraft «prioriteres ned» på bekostning av andre investeringer.

Bransjeforeningen Energi Norge anbefalte også at man endrer utformingen av vannkraftskatten, slik at man klarer «å skattlegge grunnrenten i vannkraften uten å være til hinder for at det investeres i produksjonsøkninger».

Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen sa til E24 i januar at selskapet trolig ville ha investert mer i vannkraften hvis skattesystemet var mer gunstig.

DNB og vannkraftbransjen er ikke alene. Fra akademisk hold har det også kommet kritikk mot Finansdepartementets skattemodell i grunnrenteskatten.

Det pekes på flere utfordringer med vannkraftskatten. I tillegg til utfordringen av grunnrenteskatten, pekes det på at kraftselskapene må skatte av en fastsatt inntekt, ikke de inntektene de faktisk har hatt av strømsalget, for eksempel hvis de selger kraften på terminkontrakter og ikke spotpris.

En del av utfordringene kan løses ved å gå over til en såkalt kontantbasert skatt, mener blant annet DNB.

I Høyres eget program er partiet tydelig på at man skal «sikre offentlig kontroll» over vannkraften, slik det norske systemet sørger for i dag.

Samtidig vil partiet «gjennomgå dagens skatteregler» i arbeidet med å avklare potensialet for «opprustning og utvidelse av vannkraftverk».

– Vurderer dere andre endringer i vannkraftbeskatningen selv om utvalgets rapport er lagt bort?

– Jeg skal være forsiktig med å lansere nye punkter som kan være aktuelt å vurdere eller ikke ett døgn etter at utvalgets rapport ble lagt bort, sier Kapur og fortsetter:

– Skatter og avgifter vurderes i de årlige budsjettene, så det får vi ta da.

– Ser dere de utfordringene som næringen og andre peker på – de peker på at skattesystemet for vannkraft demper investeringene?

– Vi ønsker jo å øke produksjonen av fornybar energi fra vannkraft. Vi tar på alvor de innspillene bransjen har kommet med og vil diskutere det med næringen fremover, men utvalgets forslag løste ikke utfordringene bransjen peker på, sier Kapur.

– Hvordan er veien videre nå, vil dere sette i gang en ny prosess for å se på andre mulige endringer enn det utvalget foreslo?

– Hvordan løpet vil bli videre er vanskelig å si nå, sier Kapur og peker på at de vil fortsette diskusjonene med kraftbransjen.

Ap etterlyser nye svar

Etter at regjeringen droppet utvalgets forslag kom leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre på banen:

– Det er bra at regjeringen skroter kraftskatteutvalgets rapport. Den fikk tommelen ned fra samtlige norske kraftkommuner og ville vært et brudd på en norsk samfunnskontrakt om at de som stiller natur til rådighet for inngrep, skal kompenseres, sier Ap-lederen til NTB.

– Jeg vil utfordre regjeringen til raskt å sette i gang et arbeid med ulike modeller som kan bidra til investeringer. Det kan omfatte endringer i grunnrenteskatten, sier Støre, som likevel ikke vil slå fast at Ap vil gå inn for dette.