Venter svært mange nye olje- og gassprosjekter i 2022: – Det var dette vi advarte mot

Stortingets krisepakke bidrar til et «svært høyt antall» nye utbyggingsplaner på sokkelen neste år, ifølge SSB. – Viser hvor uansvarlig oljekrisepakken er, sier Lars Haltbrekken (SV).

Norsk økonomi får sprøytet inn en solid dose stimulans fra oljeindustrien i år, viser en fersk oljetelling fra Statistisk sentralbyrå.

Selskapene på norsk sokkel venter investeringer på 181,9 milliarder kroner i 2021 – nesten fem prosent høyere enn ved forrige telling og mer enn fjorårets investeringer på 179 milliarder kroner.

Det er et positivt tegn for norsk økonomi, og kan gi rom for tidligere rentehevinger enn det som ellers ville vært tilfelle, påpeker DNB og Nordea.

Samtidig kaster en fersk rapport skygger over oppturen i norsk olje og gass, gjennom en oppskrift for å nå de globale klimamålene.

I forrige uke la Det internasjonale energibyrået (IEA) frem en rapport om hvordan verden kan nå netto nullutslipp i 2050. I et slikt scenario trengs det ikke flere nye olje- og gassfelt etter 2021, påpekte det Paris-baserte byrået.

Venter svært mange prosjekter

Men SSB påpeker at oljebransjen venter å legge frem en rekke nye utbyggingsplaner også i 2022, i kjølvannet av Stortingets gunstige krisepakke etter coronakrisen.

«Det ventes videre at det leveres PUD (plan for utbygging og drift, journ.anm.) på et svært høyt antall prosjekter til neste år», skriver SSB.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har hele tiden vært kritisk til krisepakken, som han fryktet ville gi investeringer i ulønnsomme felt. Han mener det ikke er rom for nye, store utslippskilder i en periode hvor verden skal kutte utslippene til ned mot null.

– Det var dette vi advarte mot. Det viser hvor uansvarlig oljekrisepakken er, sier Haltbrekken til E24.

– Oljeselskapene må ta inn over seg at verden har forandret seg. Deres fremste forsvarer har forlatt dem. Tiden for nye olje- og gassutbygginger er forbi, sier han.

– Må være realistisk

Forutsetningen for IEAs spådommer om at det ikke trengs nye olje- og gassfelt er blant annet en mangedobling av utbyggingen av vindkraft globalt til massive 390 gigawatt årlig innen 2030.

SV er blant partiene som ikke ønsker noen nye, store utbygginger av vindkraft på land i Norge, blant annet av naturhensyn. Partiet sier det heller vil satse på havvind. IEA understreker at en så stor omstilling vil bli svært krevende, men Haltbrekken tror det er realistisk.

– Det må være realistisk. Alternativet er en klimakatastrofe. Er det realistisk å leve med? For mange på kloden er det helt urealistisk å leve med, sier Haltbrekken.

Han understreker at Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, og ikke kan endre holdning og si at en global oppvarming på for eksempel 1,65 eller 1,8 grader er mer realistisk enn 1,5-gradersmålet, og så styre etter det.

– Vi kan ikke møte IEA-rapporten med å redusere klimaambisjonene våre, og si at «uff, det 1,5-gradersmålet ble for tøft for oljeselskapene» og legge oss på et høyere nivå. Vi kan ikke la oljeselskapene styre utviklingen i temperaturen på kloden, sier Haltbrekken.

– Viktig å tenke på hva vi gjør

Sentrale partier som Ap og Høyre har støttet et stabilt rammeverk for olje- og gassnæringen, med fortsatt leting og utvikling på norsk sokkel.

Nå blir de utfordret av de nye tonene fra IEA, som har vært en sentral premissleverandør for at en slik politikk er bærekraftig.

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) sier til E24 at han allerede i fjor påpekte at krisepakkens suksess avhenger av at olje- og leverandørindustrien bruker pusterommet til å omstille seg.

– Formålet med krisepakken var at den skulle lykkes. Det er bra at den oppfyller målet om å holde liv i særlig leverandørindustrien, slik at den ikke skulle få en knekk. Men det er viktig å tenke på hva vi gjør videre, sier Eide.

– Krisepakken kan få den effekten at veldig mye av det som skal bygges ut av olje og gass i Norge, blir bygget ut i disse årene, og så får man et brått fall etterpå. Historiens dom vil falle på om man bruker dette pusterommet til å omstille seg, sier han.

Eide mener at manglende omstilling av olje- og leverandørindustrien i de neste årene kan føre til at Norge låser seg fast i en oljeøkonomi og går på en smell om noen år.

– Hvis man derimot klarer å holde liv i viktige kompetansemiljøer og de lykkes i å omstille seg, så kan fasiten bli at det var klokt å vedta denne krisepakken, sier Eide.

– Det er en sterk forventning at oljebransjen og leverandørindustrien skulle bruke dette pusterommet til å strategisk omstilling. Eller så har vi betalt oss inn i forvitring. Og det var ikke meningen, sier han.

– Tror ikke på å slutte

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) vil ikke slutte å lete etter olje og gass, til tross for det dramatiske budskapet i IEA-rapporten.

– Jeg tror at IEA-rapporten er en «wake up call» for mange. Vi kommer ikke til å drive med olje og gass inn i evigheten, og jeg tror at etterspørselen vil gå raskere ned enn det mange er forberedt på, sier Westgaard-Halle til E24.

– Men jeg tror ikke på å slutte å lete etter olje frem til det skjer. Det kutter ikke utslipp, for det er mange andre land som vil fylle den etterspørselen, sier hun.

Hun mener at Stortingets krisepakke har virket etter hensikten, og påpeker at Parisavtalen fortsatt ligger til grunn for pakken. Hun tror ikke globale utslipp vil falle selv om Norge skulle slutte å lete etter olje.

– Jeg tror vi heller må drive med å utvikle de nye løsningene som skal kutte utslipp. Og det gjør den norske oljebransjen, sier hun.

Hun mener at SVs politikk ville hatt negative konsekvenser for Norge.

- Jeg mener at vi tar krisen alvorlig. Det SV legger opp til er å slutte å lete etter olje og slutte å gjøre noe som helst på offshore. Men det kommer bare til å sende mange ut i arbeidsledighet, uten at det kutter utslipp globalt, sier hun.

– Viser hvor viktig oljepakken var

Administrerende direktør Anniken Hauglie i Norsk olje og gass er fornøyd med de ferske oljetallene.

– Dette viser hvor viktig oljepakken var og at den virker etter hensikten. Mange arbeidsplasser er reddet, og prosjekter som vil gi fellesskapet store inntekter gjennomføres i tråd med planene før koronakrisen, sier hun.

Hun mener IEA-rapporten først og fremst sier noe om behovet for mer fornybar energi og teknologiutvikling globalt, og ikke om behovet for å si nei til nye felt i Norge.

– Det er der fokuset må ligge, og der bidrar norsk olje og gassindustri, sier Hauglie.

Bransjen har selv et mål om å kutte utslippene på sokkelen med 40 prosent i 2030 og ned mot nær null i 2050. Stortinget har satt målet til 50 prosent, og Hauglie påpeker at bransjen jobber for å innfri dette.

Norsk olje og gass påpeker at bransjen også jobber med løsninger som vil bidra til å kutte utslippene fra sluttbruken av olje og gass, som hydrogen og CO₂-fangst og -lagring.

– IEA-rapporten peker på at det fremdeles vil være behov for olje og gass, selv om det blir mindre fram mot 2050. Da er det de som produserer mest kostnadseffektivt og med lavest utslipp som vil være konkurransedyktige. Her er Norge og våre selskaper veldig godt posisjonert, sier Hauglie.

Hun påpeker at hvis tilbudssiden strupes og global etterspørsel etter olje og gass blir høyere enn antatt i IEAs nullutslippsrapport, så kan prisene skyte i været.

– Det vil fortsatt være viktig at vi fortsetter å lete etter og produserer olje og gass, sier hun.