Equinor legger frem fersk energirapport: – Jo lenger vi går i feil retning, jo vanskeligere blir det å omstille

Det blir enormt krevende å omstille så raskt som IEA legger opp til i sitt veikart til nullutslipp i 2050, tror Equinors sjeføkonom Eirik Wærness. Torsdag legger han frem Equinors ferske energirapport.

Dette er den 11. utgaven av Equinor-rapporten «Energy Perspectives».

Fjorårets utgave erkjente at energiomstillingen går for sakte, noe som har vært en gjentagende tema i de årlige rapportene fra Equinor.

«Utfordringen med å levere på energiomstillingen er massiv», skriver Wærness i forordet til årets rapport.

Det å nå de globale klimamålene vil kreve betydelige investeringer i alt fra atomkraft til vannkraft og energieffektivisering, ifølge sjeføkonomen.

Det vil også kreve store satsinger på infrastruktur, gruvedrift og teknologier som fangst og lagring av CO₂ og hydrogen.

– Enormt krevende

Equinor-rapporten kommer i kjølvannet av en oppsiktsvekkende rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) om veien til netto nullutslipp i 2050.

Der skisserer IEA enorme investeringer i fornybar energi og atomkraft, som gjør at det ikke trengs noen nye olje- og gassfelt etter 2021.

Sjeføkonomen i Equinor har regnet på de samme utfordringene, og han mener at det blir krevende å oppfylle IEAs forutsetninger.

– De største forskjellene mellom vårt scenario og IEAs nullutslippsscenario er tempoet og skalaen i omstillingen. Det er de samme virkemidlene, sier Wærness til E24.

IEA-rapporten om netto nullutslipp forutsetter at verden reduserer bruken av fossil energi svært raskt, men inntil videre er det ikke den veien det går, mener sjeføkonomen.

– Jo lenger vi går i feil retning, jo vanskeligere blir det å omstille. Det gjelder både i vårt Rebalance-scenario og IEAs scenario for netto nullutslipp. En må lage stadig mer krevende scenarioer for å få det til, sier Wærness.

– Det er noen elementer i IEAs nullutslippsscenario som er ekstremt krevende. Spesielt kombinasjonen av økonomisk vekst og den utrolig raske endringen de neste 10–15 årene i både energimiksen og energietterspørselen kan det stilles spørsmål ved, sier han.

Dette sier Equinor-rapporten

Energy Perspectives skisserer tre ulike scenarioer, der verden enten tar raske steg for å kutte utslippene og nå klimamålene (Rebalance), legger om energisystemet gradvis (Reform) eller havner i konflikter og uenighet og bruker lengre tid på å omstille (Rivalry).

Ingen av disse scenarioene legger opp til å begrense global oppvarming til ned mot 1,5 grader, som Parisavtalen og IEAs nullutslippsrapport legger opp til.

Equinors mest klimavennlige scenario «Rebalance» legger opp til global oppvarming på godt under to grader, mens den globale oppvarmingen blir på over to grader i scenarioene Reform og Rivalry.

De tre Equinor-scenarioene anslår svært ulike topper i den globale energietterspørselen:

• Rebalance: den globale energietterspørselen har allerede toppet seg i 2019
• Reform: den globale energietterspørselen vil toppe seg i 2040
• Rivalry: den globale energietterspørselen vil toppe seg i 2045

Trenger fortsatt mye olje

I Equinors scenarioer blir det globale oljeforbruket i 2050 anslått til mellom 50 millioner og 115 millioner fat per dag. Dette er langt mer enn det IEA anslår i sitt nullutslippsscenario, der forbruket faller til 24 millioner fat i samme periode.

– Selv 50 millioner fat per dag i 2050 er krevende, sier Wærness.

– Ser du på andre IEA-scenarioer så har de også veldig store spenn i sine anslag på fremtidig oljeetterspørsel. Det som er mest krevende i IEA-rapporten er ikke tallet i 2050, men det er den enorme nedgangen i oljeetterspørsel som forventes det første tiåret. De går jo ned til 60 millioner fat per dag allerede i 2030, sier han.

Han mener at det viktigste med IEA-rapporten er diskusjonen rundt hva som skal til for å få til den omfattende endringen energibyrået mener er nødvendig de neste ti årene.

– Det er et enormt energisystem som skal endres, og IEAs plan forutsetter at vi allerede har begynt å bevege oss. Og det har vi omtrent ikke, sier han.

Vil heller stenge tungolje

Selv i et bilde hvor det ikke bygges ut nye olje- og gassfelt, vil det uansett være behov for investeringer i eksisterende felt for å unngå et altfor raskt fall i produksjonen, ifølge IEA. Wærness tror også at det vil kunne være plass til noen nye felt.

– Vi tror det kan være plass til også nye felt som er konkurransedyktige når det gjelder utslipp og andre miljøeffekter også innenfor IEAs karbonbudsjett, sier sjeføkonomen.

– Da må du for eksempel stenge ned tungoljefelt eller oljesandfelt enda tidligere enn de har regnet med. For da må du rydde plass til det. Det vil være avhengig av rammebetingelser som CO₂-priser, skatter og andre ting, sier Wærness.

Avhengig av ytre forhold

Rammebetingelsene er det imidlertid ikke Equinor som bestemmer. Hvis verden havner i krangel som i selskapets «Rivalry»-scenario, kan det bli vanskelig å nå klimamålene. Klarer verden å samarbeide og gjøre utslipp dyrere, kan det derimot hende at den mest utslippstunge oljen blir liggende i bakken.

Wærness påpeker at han og energiteamet i Equinor utarbeider sine scenarioer ut fra det de mener er faglig riktig, og at dette er uavhengig av hva selskapet bestemmer seg for å gjøre.

– Equinor tar sine beslutninger ut fra mange ulike vurderinger, basert på mange scenarioer, og har en ambisjon om netto nullutslipp i 2050. At vi leverer på en slik ambisjon, er en nødvendig forutsetning for at verden skal komme til netto null, men det er jo ikke Equinor som bestemmer dette, sier han.

– Enorme mengder ny energi

Det vil kreve svært mye å omstille så kraftig som det legges opp til i Equinors mest klimavennlige scenario «Rebalance» eller i den ferske IEA-rapporten, ifølge Wærness.

– For å få til de endringene som trengs på olje, gass og kull må man skaffe til veie enorme mengder ny energi med lave eller ingen utslipp. Vi må tilrettelegge for atomkraft, vannkraft og få mye sterkere vekst i vind og sol for at det skal være mulig å gå bort fra olje og gass uten å samtidig å bråbremse økonomisk utvikling og vesentlig redusere levestandarden, sier sjeføkonomen.

– Og det er omstridt, for ny energi kan kreve naturinngrep?

– Det krever naturinngrep, det krever håndtering av atomavfall, og det krever rammebetingelser som gjør dette lønnsomt. IEAs scenario forutsetter en syvdobling av produksjonen fra global gruvedrift det neste tiåret. Ingenting av dette er gitt, sier Wærness.

– Mange komponenter skal til

Sjeføkonomen peker på at IEA også snakker om atferdsendringer, som at man må akseptere lavere hastighet på motorveiene, lavere temperatur i huset om vinteren og høyere temperatur i huset om sommeren.

– Dette er en illustrasjon på hva som må til. Det vil kreve store endringer i rammebetingelsene. Høye strømpriser kan være ett virkemiddel, et annet er støtte til etterisolasjon av bygg og krav og reguleringer til nye bygg, sier Wærness.

– Det er mange komponenter som skal til for å klare denne omstillingen. Samtidig skal vi ha økonomisk vekst og bidra til utvikling i de fattige delene av verden, og sikre tilgang til energi for dem som ikke har det. Alt dette skal skje samtidig, sier han.

Tidligere utgaver av Energy Perspectives: