Sokkelen rigges for framtiden

Oljedirektoratet har oppsummert første halvår på norsk sokkel. Det viser et godt leteår så langt, at produksjonen av lønnsom olje og gass holder seg høy, og at vi står foran en bølge av nye olje- og gassprosjekter. Det skjer også mye på norsk sokkel innenfor andre næringer enn petroleum. Et solid rammeverk skal sikre at verdiskapingen kommer fellesskapet til gode.

I første halvår i år har selskapene avsluttet 17 av rundt 40 forventede undersøkelsesbrønner, og det er gjort åtte funn. Volumene er ennå usikre, men til sammen kan funnene inneholde mer enn dobbelt så mye olje og gass som Goliat-feltet i Barentshavet. Det er nesten like mye som ble funnet totalt i både 2019 og 2020, og viser at det fortsatt gjenstår mye å finne på norsk sokkel. Alle funnene ligger nær andre olje- og gassfelt. De ser dermed ut til å kunne bygges ut kostnadseffektivt ved bruk av eksisterende infrastruktur, og kan med det representere store inntekter til det norske samfunnet. Jevn tilgang til nytt leteareal, høy faglig kompetanse og avansert teknologi gjør dette mulig.

Om lag av 2 prosent av verdens olje og 3 prosent av verdens gass blir produsert på norsk sokkel. Den totale petroleumsproduksjonen på sokkelen i første halvår var på omtrent samme nivå som tilsvarende periode i fjor. Ifølge våre prognoser vil petroleumsproduksjonen holde seg på et jevnt høyt nivå fram mot 2030. Etter dette kommer den norske produksjonen til å falle. Hvor mye og hvor fort avhenger i stor grad av leteaktiviteten og hvor mye olje og gass selskapene finner. Uten nye funn kan produksjonen falle med over 70 prosent i 2040 sammenlignet med 2020.

Leting har derfor stor betydning for den langsiktige verdiskapingen fra den norske petroleumsnæringen. Tilførsel av olje og gass fra nye funn, slik vi har sett så langt i år, er nødvendig for at aktiviteten og produksjonen ikke skal falle bratt etter 2030. Innfasing av nye funn til eksisterende felt gir et bedre grunnlag for forlenget økonomiske levetid. Slik er det en sammenheng mellom leting og økt verdiskaping fra feltene.

Nærmere 50 prosjekter er i en planleggingsfase, der rettighetshaverne sikter mot en investeringsbeslutning innen utgangen av 2022. Dette er kjente prosjekter for Oljedirektoratet, men uten skattepakken hadde vi forventet at flere ville kommet senere i tid. De samlede ressursene tilsvarer mer enn ett og et halvt Johan Sverdrup felt, et av de største feltene på norsk sokkel gjennom tidene. Investeringsanslaget for disse prosjektene er rundt 380 milliarder kroner og inkluderer utbygging av funn, videreutvikling av felt og kraft-fra-land-prosjekter.

Norge har et rammeverk for petroleumsforvaltningen med et dyktig embetsverk som skal sikre at utbyggingsplanene som godkjennes av myndighetene viser at prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette gjelder også i perioden med midlertidige endringer i petroleumsskatten. Som ressursmyndighet er Oljedirektoratet opptatt av god framdrift i lønnsomme prosjekter samtidig som selskapene ivaretar andre viktige hensyn og utfordringer.

For det første skal prosjektene modnes tilstrekkelig før investeringsbeslutning. Selskapene må ikke ta forhastede beslutninger for å nå fristen i den midlertidige endringen i petroleumsskatten. For det andre skal selskapene velge den løsningen som gir mest verdi for samfunnet. For det tredje må vi unngå en overoppheting av markedet og en ny markert kostnadsvekst.  Og sist, men ikke minst, må selskapene tenke langsiktig, lenger enn til 2022. Det inkluderer å se egne prosjekter i sammenheng med andre petroleumsaktiviteter i området, sameksistens med andre havnæringer og løsninger som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser. Det er avgjørende for en bærekraftig norsk petroleumsvirksomhet at næringen fortsetter å jobbe aktivt med alle disse utfordringene.

Samtidig med at vi opprettholder en lønnsom petroleumsvirksomhet på sokkelen vokser nye havnæringer fram. De bygger blant annet på kunnskap og kompetanse fra petroleumsnæringen, og sammen kan disse sikre aktivitet og høy verdiskaping i lang tid framover.

I tillegg til en stor og viktig fiskerinæring jobbes det med planer for offshore fiskeoppdrettsanlegg. Utvinning av mineraler fra havbunnen er i startgropa, og som fagetat har Oljedirektoratet de siste årene kartlagt flere mineralfelt og analysert mineralprøver. Regjeringen har satt i gang en åpningsprosess, og det legges opp til et tilsvarende konsesjonssystem som for petroleumsvirksomheten. Havvindprosjektet Hywind Tampen er godt i gang. I tillegg har regjeringen åpnet to nye områder for havvindutbygging, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, og det er publisert en veileder for havvind. Her kommer det til å skje mye framover.

Med Langskip og Northern Lights får vi det første fullskala prosjektet for lagring av CO₂ i undergrunnen. Her har norsk sokkel et stort potensial som deponi både for nasjonale og europeiske utslipp. Og noen ser for seg at produksjon av hydrogen fra naturgass med fangst og lagring av CO₂ på sikt kan bli enda en ny næring til havs.

Mange aktører ønsker å delta i denne utviklingen. Da må arealene på havet fordeles på flere. Dette krever et helhetlig blikk, god dialog og samarbeid for å sikre størst mulig total samfunnsøkonomisk verdiskaping fra alle næringene sett under ett. God sameksistens er og blir svært viktig, ikke minst i den pågående energiomstillingen.

Norge kan være med å levere energi som verden etterspør. På norsk sokkel produseres lønnsom olje og gass med noen av de laveste klimautslippene i verden. Næringen og myndighetene har gjennom 50 år bygget opp kunnskap, teknologi og et rammeverk som brukes til å skape store verdier for samfunnet fra olje- og gass. I en tid med store endringer i energisektoren har vi mulighet til å fortsette med det vi er gode på, og samtidig bygge ny kompetanse og teknologi som bidrar til energiomstillingen. Norsk sokkel har enorme ressurser og verdiskapingsmuligheter.

Vi går en innholdsrik høst og fremtid i møte.