Slik mener Yara at Norge kan ta industrikampen med USA

Gjødselgiganten ber ikke Europa nødvendigvis kopiere USA i det grønne industrikappløpet. – Vi håper jo at det vil tas inspirasjon, sier Yara-sjefen.

Yara-sjef Svein Tore Holsether har vært ute i både nasjonal og internasjonal presse og advart om hva Joe Bidens milliardskattepakke «Inflation Reduction Actnflation Reduction Acter en amerikansk lov og skattepakke fra 2022 som som tar sikte på å dempe inflasjonen i USA ved å redusere statens underskudd gjennom skatter, samtidig som den vil investere massivt i fornybar energiproduksjon og grønn industri.» (IRA) gjør med industrien.

– Systemet i USA er forutsigbart. Det er strenge kriterier, men når du disse, så kan du skrive store summer av på skatten, slik at beslutningene kan skje raskt, sier Holsether.

E24 møter Holsether og gjødselgigantens sjef for satsingen på ren ammoniakk, Magnus Ankarstrand, på Yaras hovedkontor på Skøyen i Oslo.

Forutsigbart er et nøkkelord her, og ikke en ukjent beskjed fra næringslivets side. Men det USA gjør er også smart, mener Yara.

USA vil gjennom IRA gi snaue 4.000 milliarder norske kroner til grønn industri i USA over en tiårsperiode, gjennom blant annet skattelettelser, tilskudd og store statlige lån.

Selskap etter selskap har den siste tiden funnet frem kalkulatoren og regnet nøyaktig hvor store skattefradrag de kan få ved å produsere i USA.

For Yara ser regnestykket slik ut, om man ser på storsatsingen om å elektrifisere ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn:

220 millioner dollar, over 2,3 milliarder kroner etter dagens kurs, kunne blitt spart årlig i skattefradrag, dersom de gjorde identisk produksjon i USA.

– Egentlig smart

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener Norges fremgangsmåte så langt, gjennom grønt industriløft, er mer fornuftig og at rene driftstilskudd kan føre til at skattekroner går til prosjekter som ikke er så gode.

Men Holsether er uenig.

– Man må faktisk produsere, da man får skattefradrag per kilo. Så hvis man ikke lykkes, så er det jo en kjempeinvestering som går galt. Så det er egentlig smart. Det er ikke slik at selskaper får masse penger, og så blir de bare borte, sier Holsether.

Likevel ber ikke Yara-sjefen europeiske og norske myndigheter nødvendigvis blåkopiere USAs fremgangsmåte.

– Hvorfor kan ikke dere bare flytte produksjonen til USA da?

– Når det er så stor usikkerhet rundt rammevilkårene i Europa fremover, så gjør det ting veldig vanskelig. Vi håper jo at det vil tas inspirasjon og at det kommer løsninger i Europa, sier Holsether og legger til:

– Men det er ingen hemmelighet at vi bruker mye tid i USA.

– Hvis vi i dag skal bygge en helt ny ammoniakkfabrikk, så gjør vi ikke det i Europa. Det tror jeg alle skjønner.

Ber myndighetene åpne økonomibøkene

Om ikke de ser for seg en kopi av USA, hva tenker de da at Europa og Norge skal gjøre?

Forutsigbare rammevilkår, som ikke endres hele tiden, og massiv utbygging av fornybar energi, som får prisene ned, og stabil nettilgang, står høyt på ønskelisten.

– Man kan ikke planlegge for sofistikerte løsninger og komplekse direktiver. Det er ikke like enkelt når man står midt i krisen, sier Holsether.

Ankarstrand stemmer i.

– Jeg tror man må være mye mer pragmatiske og legge seg på mye enklere virkemidler, nettopp fordi det må skje så fort.

Egentlig ber de to Yara-toppene myndighetene i Europa om å dra frem de økonomiske lærebøkene igjen og tenke hvor man har komparative fortrinn. Og oppå der igjen, legge på incentiver.

For USAs milliardskattepakke har snudd ting fullstendig på hodet, i så måte.

Derfor er det ikke lenger tilstrekkelig, mener Yara-toppene, å tenke som næringsminister Vestre argumenterer for, at man heller må arbeide for langsiktig konkurransekraft.

Man må se både og, mener de to.

– All verdens subsidier kan ikke kompensere

Nettopp derfor mener Ankarstrand at det USA gjør nå er nøyaktig i tråd med denne tankegangen, fordi USA har tilgang på mye energi, både i form av gass og mer og mer fornybar energi.

– Hadde USA vært energifattig, så kunne man pøst på med subsidier, men det hadde ikke nødvendigvis utløst investeringer likevel. Da ville sannsynligvis virksomheten kollapset det sekundet subsidiene ble skrudd av, sier Ankarstrand.

– Så land i Europa som ikke har mye energi å skilte med, skal bare gi opp kampen om industrien?

– Hvis et land opererer basert på russisk gass og den plutselig forsvinner, så kan jo ikke all verdens subsidier kompensere for det. Heldigvis er ikke det tilfelle i flere land, deriblant Norge.

Handler om å gjøre det som ikke er lønnsomt, lønnsomt

Norge kan i så måte sammenlignes med USA, med tilgang på energi. Så hvorfor ikke be om en blåkopi av USAs IRA?

Det svarer ikke de to Yara-toppene direkte på.

– Det koker ned til at man skal inn og gi incentiver for å gjøre en «business case» som ikke er lønnsom, lønnsom, for å få til det grønne skiftet. Det er ingen steder i verden hvor dette er lønnsomt uten incentiver fra myndighetene. Statlige lånegarantier er vel og bra, for eksempel, men det gjør ikke «business casen» mer lønnsom, sier Ankarstrand.

Kompensasjon av det som så fint heter «first mover disadvantage».

Ankarstrand beskriver en situasjon hvor Europa er gode med pisken, mens USA er gode med gulroten. Skal man lykkes må begge deler til, mener han.

Han sikter blant annet til EUs system for klimakvoter.

– Det er på den positive incentivsiden det oppleves som anarki i Europa.

Koker det da ned igjen til skattelettelser, slik USA disker opp med?

Ankarstrand er ikke fremmed for at myndighetene kan styre dette gjennom skattesystemet.

– Jeg synes jo at elbil i Norge er et ekstremt godt eksempel. Der går staten inn med skatteincentiver på det de vil ha mer av. Det fungerte fordi fordelene var enkle og forutsigbare. Man slapp engangsavgift, moms, bompenger og parkeringsutgifter. Det igjen har ført til at en elbilindustri vokste frem, og infrastruktur som ladestasjoner ble bygget, og det er jo ikke statlige ladeselskaper i Norge akkurat, sier Ankarstrand.