Vil tvinge frem havvind i oljebransjen: Zero foreslår dobbelt avgiftsgrep

Olje- og gassbransjen trenger mye kraft fra land for å kutte utslipp. Zero foreslår to avgiftsgrep for å tvinge frem havvind i stedet.

Det å skifte ut gasskraft i olje- og gassanlegg med store mengder ren strøm fra kraftnettet er omstridt. Kritikerne frykter blant annet høyere strømpris for andre forbrukere.

Flere partier ønsker at oljebransjen skal bygge ut havvind for å avhjelpe situasjonen. Men enn så lenge er det billigst for bransjen å kjøpe strøm fra land, påpeker miljøorganisasjonen Zero.

Nå har Zero et forslag til hvordan oljebransjen kan tvinges til å bygge ut egen kraftproduksjon, og dermed tappe mindre kraft fra land.

– Olje- og gassnæringen er fritatt for elavgift på kraft til sokkelen. Vi har sett på grep som kan gjøre det mer lønnsomt å bygge egen havvind i stedet for å kjøpe kraften fra land, sier fagdirektør Stig Schjølset i Zero til E24.

– Setter man en høy elavgift, gjør man det mindre attraktivt å hente kraften fra land, legger han til.

7,5 milliarder i inntekter

Mens vanlige folk betaler rundt 15 øre kilowattimen i elavgift og kraftkrevende industri et halvt øre kilowattimen, betaler oljebransjen ifølge Zero ikke elavgift på strømmen de bruker til havs.

Dersom det innføres en høy elavgift på for eksempel 75 øre kilowattimen på kraft fra land, vil det ifølge Zero bli mer lønnsomt for oljebransjen å bygge ut havvind for å sikre nok strøm på plattformene.

Gitt et årlig forbruk på rundt 10 TWh kraft til elektrifisering, ville en slik avgift ha gitt 7,5 milliarder kroner i inntekter til staten.

Vil øke CO₂-avgiften

Hvis Stortinget vedtar en slik elavgift, blir strømmen dyr for oljebransjen, og da kan det bli mer lønnsomt å droppe elektrifisering, påpeker Zero.

Derfor foreslår de enda et avgiftsgrep: Hvis Stortinget også øker CO₂-avgiften, vil selskapene måtte ta grep for å kutte utslippene.

– Den må kanskje dobles fra dagens nivå, slik at du havner på en samlet pris på i hvert fall 3.000 kroner tonnet samlet for den norske CO₂-avgiften og EUs kvotepris. Da vil det lønne seg å elektrifisere med havvind, sier Schjølset.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har ivret for mer havvind til elektrifisering. Han ønsker å se nærmere på forslaget fra Zero.

– Det er definitivt verdt å se på for å presse gjennom havvind. Vi er nødt til å få fortgang på utbyggingen av havvind fra oljeselskapenes side for å få kuttet utslippene, sier Haltbrekken til E24.

– Har et dilemma

Oljebransjen har allerede vist at det er mulig å bruke havvind til å elektrifisere i Nordsjøen:

• Equinors flytende havvindprosjekt Hywind Tampen fikk milliardstøtte fra Enova, og er snart ferdig. Det skal forsyne Gullfaks og Snorre med kraft. Anlegget kobles ikke til land, men balanseres av gasskraft på plattformene
• Equinors foreslåtte havvindprosjekt Trollvind er annerledes enn Hywind Tampen fordi det etter planen også skal kobles til land. Andre aktører mener at Equinor da får snike i køen for å bygge ut havvind

Stortinget åpnet i fjor for direkte tildeling av havvindprosjekter til oljebransjen. Schjølset mener at det kan være nødvendig, selv om det kan være problematiske sider ved å gi enkeltaktører konsesjon uten konkurranse.

– Vi har et dilemma. Vi må kutte utslippene på sokkelen. De utslippene er det noen som eier i dag, og hvis operatørene kan komme med løsninger der de sikrer egen kraft til utslippskutt, så mener vi det trumfer likebehandlingsprinsippet, sier Schjølset.

– Vi håper det kan komme konkurransekonsepter senere, men vi har det travelt, legger han til.

Det er fortsatt uklart om regjeringen vil la Equinor få bygget ut Trollvind-prosjektet.

– Vi håper det blir realisert, sier Schjølset.

– Står ikke på viljen

Administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i bransjeorganisasjonen Offshore Norge, syns ikke det er en god idé å innføre elavgift på kraft fra land.

– Årsaken til at det ikke er elavgift er fordi vi defineres som kraftkrevende industri, på lik linje med industri på land. Hvis det skal være elavgift på kraftkrevende industri, vil det også ha konsekvenser for andre, sier hun.

Hun peker på at olje- og gassbransjen har ambisiøse klimamål for 2030, og at elektrifisering av deler av sokkelen er det viktigste tiltaket. Bransjen ønsker selv å bygge ut havvind for å dempe presset på kraftsituasjonen, påpeker hun.

– Her står det ikke på viljen fra selskapene, men rammebetingelser fra myndighetene, sier hun.

Ifølge Offshore Norge-sjefen er CO₂-avgift og utslippskvoter sentralt for å kutte utslippene, men hun ønsker ingen brå skifter i avgiftene.

– Tiltak som er billigere enn å betale avgiften bør gjennomføres. Det må skje på en forutsigbar måte, slik myndighetene har gjort ved å legge opp til en samlet CO₂-avgift og utslippskvoter som til sammen skal ligge på 2.000 kroner tonnet, sier Blindheim.

Haltbrekken i SV er enig i at regjeringen må gjøre en jobb for å sikre at oljebransjen kan bygge ut mer havvind.

– Regjeringen er nødt til å få ut fingeren, det er det ingen tvil om. Oljebransjen sier det ikke står på viljen, men de vil nok bruke landstrøm i mange tilfeller, fordi det er billigst. Men det er viktig at vi bruker elektrifisering av sokkelen som en motor til å bygge ut havvind, og ikke tapper fastlandet for strøm, sier han.

Tror ikke på nedstengninger

Flere partier og organisasjoner er skeptiske til elektrifisering:

• Frp ønsker å droppe elektrifisering fordi de frykter dyr strøm. De foreslår å kjøpe klimakvoter i utlandet eller nedjustere klimamålet
• SV vil elektrifisere med havvind
• Rødt vil effektivisere gasskraftverkene på plattformene, satse på CO₂-rensing eller redusere oljeaktiviteten
• Naturvernforbundet vil stenge ned oljefelt tidlig, effektivisere gasskraftverkene ombord og satse mer på CO₂-rensing

Schjølset i Zero peker på at det er et stort politisk flertall for å fortsette driften av lønnsomme olje- og gassfelt i Norge. Han støtter derfor elektrifisering.

– Dette er den største utslippssektoren i Norge, så da må vi også ha utslippskutt her. Hvis det var politisk flertall for å avvikle raskere, så hadde det sett annerledes ut, sier han.