Statoil holder Angola-fortjenesten hemmelig

Satsingen i Angola har vært et kvart århundre med suksess for Statoil. Men hvor mye selskapet har tjent på eventyret, er hemmelig.

I skrenten overfor basen til de internasjonale oljeselskapene i Angolas hovedstad Luanda, klorer tusenvis av usle bølgeblikkskur seg fast mellom åpen kloakk og stinkende berg av søppel.

Her har innbyggerne en praktfull utsikt over oljeindustrien som har fylt lommene til landets elite. Men hvor mye Statoil tjener på det svarte gullet utenfor kysten deres, får de ikke vite.

– Vi rapporterer ikke lønnsomhet per land, men for den internasjonale porteføljen samlet. Det er i tråd med vanlig industripraksis, sier mediekontakt Knut Rostad i Statoil etter at NTB gjentatte ganger har bedt om innsyn i hvor stor fortjeneste selskapet har hatt på virksomheten i Angola.

I Norge kan imidlertid enhver sjekke i skattelistene hvor mye internasjonale oljeselskaper tjener på norsk sokkel.

25 år

I år er det 25 år siden Statoil etablerte seg i Angola. I dag kommer ett av ti oljefat som selskapet produserer, herfra. Toppåret var i fjor, med 236.000 fat olje om dagen.

Statoil oppgir derimot hvor mye de betaler i skatt i Angola.

– Overskuddet beskattes med en sats på 50 prosent. I tillegg mottar myndighetene en andel av oljen som produseres, såkalt profit oil, opplyser Rostad.

I 2014 betalte Statoil 4,89 milliarder kroner i skatt til Angola, samt olje til en verdi av drøyt 18 milliarder kroner gjennom det statlige oljeselskapet Sonangol.

Ut fra dette er det imidlertid umulig å regne ut hvor stor fortjeneste Statoil årlig henter hjem fra den lukrative virksomheten på Afrikas vestkyst.

– Jeg har alltid vært interessert i å få ut tallet. Er det noe Norge og Angola trenger, er det mer åpenhet, sier forsker og Angola-ekspert Aslak Orre ved Chr. Michelsens institutt (CMI).

Skaper mistenksomhet

Blant angolanere gir hemmeligholdet grobunn for mistenksomhet.

– Mange her tror det finnes skjulte avtaler mellom oljeselskapene og myndighetene, sier Nelson Joao, som jobber med ressursforvaltning og økonomisk fordeling for Kirkens Nødhjelp i Angola.

– Det ville vært veldig nyttig å få vite hvor mye av inntektene oljeselskapene tar med seg hjem og hvor mye som blir her. Husk at nesten alt vi tjener, kommer fra oljen, men folk ser jo nesten ikke noe til pengene, sier han.

Angola er rangert som verdens 5. mest korrupte land. Mens en liten elite velter seg i rikdom, lever sju av ti angolanere under fattigdomsgrensen.

Korrupt

Ifølge eksperter har angolanske myndigheter og kretsen rundt president José Eduardo dos Santos bygget opp et sinnrikt system der oljepengene sluses gjennom Sonangol. Derfra skal midlene overføres til statskassen, men ifølge Det internasjonale pengefondet forsvinner enorme summer på veien.

Nylig ble det kjent at Statoil har betalt 420 millioner kroner til Sonangol for et forsknings- og teknologisenter som ikke eksisterer annet enn på papiret.

Overfor NTB påpeker imidlertid flere i Angola at Statoil er «flinkest i klassen» blant oljeselskapene.

– Statoil er mer åpen om sin innbetaling av skatter og avgifter i Angola enn noe annet oljeselskap og bidrar derfor til økt kunnskap om denne betalingen og press på andre selskaper om å gjøre det samme, sier ambassadør Ingrid Ofstad.

– Rett til å vite

Oljeanalytiker Helge Ryggvik mener at angolanerne har rett til å vite hvor mye oljeselskapene tar ut av deres ressurser.

– Det er en demokratisk rettighet. Dette burde være et tall som kunne legges ut, sier han til NTB.

Organisasjonen Publish What You Pay har i en årrekke krevd mer åpenhet om norske selskapers virksomhet i utlandet

– Det viktige spørsmålet å stille, er hvilken begrunnelse Statoil har for ikke å fortelle dette, sier generalsekretær Mona Thowsen til NTB.