Solkraften kan mangedobles, men i år blir det brems: – Håndbrekket er på
NVE anslår at norsk solkraft kan 12-dobles innen 2040, men i år opplever solbransjen nedgang. – Da trenger vi drahjelp, sier Andreas Thorsheim i solcelleselskapet Otovo.
Norge trenger mer kraft for å elektrifisere industrien, sokkelen og transportsektoren, ifølge ferske rapporter fra reguleringsmyndigheten NVE og nettoperatøren Statnett.
NVE tror at norsk solkraft etter hvert vil skyte fart, særlig etter 2030. I 2040 kan norsk solkraft ha tatt igjen det svenske og danske forspranget, og levere syv terawattimer kraft, anslår NVE (se figur).
De siste årene har det vært kraftig vekst i solbransjen. Mellom 2015 og 2019 ble den installerte kapasiteten åttedoblet, ifølge NVE. Men i år har markedet bremset opp.
– 2020 kommer til å bli det første året hvor solenergimarkedet er mindre enn året før, sier Andreas Thorsheim i solcelleleverandøren Otovo til E24.
Kan bli behov for 16 mrd. i kraftlinjer: Klimagrep kan øke strømprisen
Det er flere årsaker: Enova har varslet redusert støtte til solceller på taket. Coronakrisen har skapt usikkerhet. Rekordsvak strømpris gjør det mindre attraktivt å legge solceller på taket. En svak krone gjør det dyrere å importere solcellepaneler.
I vår krevde en rekke organisasjoner en dobling av støtten til blant annet solceller på taket. Thorsheim mener regjeringen må ta grep for å sikre nok kraft til det grønne skiftet.
– Håndbrekket er på innen både vind, energieffektivisering, vannkraft og sol. Samtidig roper alle partier «kjør!» Nå hviler dette på statsrådene som har dette som ansvar. Nå må de gjøre noe, og ikke bare prate, sier Thorsheim.
Statnett venter høyere strømforbruk
Stans på eneboliger
Solenergibransjen nærmer seg 2.000 årsverk i Norge, ifølge en fersk kartlegging. Men markedet har stanset opp i høst, ifølge daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.
– På eneboliger har det vært en stans. Forbrukerne er veldig sensitive på signalene som sendes ut, og Enova har varslet at de vil redusere støtten. Signalene har vært veldig uklare, sier Berentsen til E24.
Enova gir 19.000 kroner i støtte til dem som vil installere solceller på hustaket, men skulle kutte støtten med 2.500 kroner i juli. Nå er dette utsatt til 1. januar.
– Hva skal til for å få 7 TWh solkraft i Norge i 2040, som NVE anslår?
– NVE har tidligere sagt at 15-19 prosent av alle norske boliger, industribygg, næringsbygg og låver må ha sol på taket for å nå dette målet. Da trenger man en ekstremt stor vekst, sier Berentsen.
– Her ligger vi veldig etter for eksempel Sverige, der de legger mer til rette for sol og har høyere støttenivå enn oss, legger hun til.
Solenergibransjen etterlyser omstilling: – På tide at Norge får øynene opp for sol
– Trenger drahjelp
Otovo-sjefen peker på at 4.000 husstander i Norge har sol på taket, mens 100.000 svenske har det samme. Han mener det krever økt satsing hvis solkraft skal bidra med så mye strøm som NVE anslår.
– Vi er på rundt 0,6 TWh i dag. Så NVEs anslag krever en 12-dobling av kapasiteten. Da må vi bygge ut like mer sol hvert eneste år frem til 2030 som alt det vi har gjort samlet frem til nå, sier Thorsheim.
– Vi i solcelleindustrien kan bidra mer til denne dugnaden. Men da trenger vi drahjelp. De sterkest voksende energikildene i verden, vind og sol, står stille i Norge, sier han.
Største boom i solkraft i EU siden 2010: Markedet har steget 104 prosent i år
Vil doble støtten
Thorsheim mener det mest effektive grepet for å sikre rask utbygging av solkraft vil være å utvide Enova-støtten til å gjelde borettslag og bønder i tillegg til husholdningene, og øke den kraftig.
– De mest hurtigvirkende grepene er å doble Enova-støtten til husholdningene. Den er i dag på rundt 19.000 kroner per prosjekt på et hustak. Husholdningene er den gruppen som kan ta en beslutning om å bygge ut mer kraft raskest. Du kan ha anlegget på taket 90 dager etter at du bestemmer deg, sier Thorsheim.
– Det andre er å utvide støtten til borettslag, bønder og andre som ikke får støtte i dag, og øke grensen til effekt på 100 kilowatt. Det er trolig frykt for statsstøttereglene som stanser dette. Men vi selger anlegg i Europa, og der er det flere land som gir slik støtte. Dette kan Rotevatn få endret med et pennestrøk, sier han.
IKT Norge håper på flere datasentre: Frykter kamp om strømmen
Venter økt kraftforbruk
Blant årsakene til at Norges kraftforbruk vil øke er de ambisiøse målene om å kutte norske utslipp med 50 til 55 prosent innen 2030.
Norge har planer om å elektrifisere transport, industri og oljesektor, og industrien planlegger nye datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon til ferger og tungtransport.
NVE anslår i sitt hovedscenario at Norges forbruk vil øke fra 137 terawattimer (TWh) i år til 163 TWh i 2040, mens Statnett anslår et forbruk på 180 til 190 TWh innen 2050.
Samtidig er også produksjonen ventet å øke fremover, fra både vannkraft, vindkraft og solkraft. Både Statnett og NVE venter fortsatt strømoverskudd fremover, med mindre det blir lagt begrensninger på utbyggingene.
NVE venter høyere strømpriser mot 2040: Sør-Norge får dyrest strøm
– Stans for alle
Thorsheim tror at solcellebransjen kan være et godt supplement til andre og mer omstridte kraftløsninger, men frykter at Norge i stedet bremser utbyggingen av fornybar energi.
– NVE og Statnett sier at Norge trenger mer kraft. Da er det fire spaker vi kan dra i. Mer vind, mer vann, mer solenergi og mer energieffektivisering. Men i Norge er det stans for alle disse, sier Thorsheim.
– Vannkraft stanses blant annet av skatteforhold. Vindkraft er omstridt og står på vent. Solkraft sier alle partiene de vil ha, mens Enova-støtten kuttes og nettleien blir mindre gunstig. Regjeringen har hatt energieffektivisering i bygg i sine erklæringer i mange år, men ingenting skjer, sier han.
Thorsheim mener det begynner å haste for olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
– Det er fare for at arven etter dem er at Norge blir netto kraftimportør og ikke er rigget for å bygge ny industri og ny eksport, i en tid der oljen blir mindre viktig for norsk økonomi, sier Thorsheim.