20 nye vindparker ligger i områder NVE mener er uegnet

Hver tredje av vindparkene som nå skal bygges ut ligger i områder som NVE og Miljødirektoratet har vurdert som lite egnet for vindkraft.

I fjor leverte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet et kart over områder de mener er egnet for vindkraftverk.

De valgte samtidig vekk flere oppmerkede områder som ikke ble regnet som velegnede, og som blant andre Miljødirektoratet mente måtte vernes.

I rapportene fra mars 2019 ble det vist til at områdene har store areal som Miljødirektoratet mener er avgjørende for fugler, eller har viktig og sårbart naturlandskap.

Utenfor områdene

Akkurat nå bygges det 18 nye vindparker i Norge, ifølge NVEs oversikt. I tillegg har 15 prosjekter fått konsesjon, og må starte utbyggingen snart for å rekke fristen.

Alle har fått konsesjon før NVE og Mijødirektoratets rapporter ble skrevet, men mange har fått godkjent de siste papirene i etterkant.

VG har gjort en gjennomgang av prosjektene. Flertallet av vindkraftkonsesjonene ligger utenfor områdene som ble regnet som egnet for vindkraft.

VGs gjennomgang viser at:

• Ni av 33 vindparker er i de velegnede områdene
• 20 av 33 prosjekter ligger i områder som ble vurdert, men ikke regnet som velegnet
• Fire prosjekter er i områder som ikke ble vurdert

Ett eksempel er Guleslettene vindkraftverk i Bremanger, som nå bygges ut.

Vindparken ligger i et område NVE undersøkte og fant at de ikke ville anbefale for vindkraftutbygging. Etter ferske analyser ville Miljødirektoratet fullstendig ekskludere et stort område langs kysten, tett inntil der vindturbinene nå står.

Se video av hvordan vindmøller til Guleslettene vindpark fraktes på trange fjellveier:

NVE sier disse rapportene skal gjelde nye vindkraftprosjekter.

– Arealene har ikke betydning for konsesjonene vi allerede har gitt, men kunnskapsgrunnlaget vi hentet inn blir brukt. Vi tar hele tiden i bruk ny kunnskap, sier direktør Rune Flatby i NVEs konsesjonsavdeling.

Motstanden mot disse planlagte vindparkene har økt kraftig flere steder i landet. Nå har regjeringen forsøkt å bedre reglene, slik at nye prosjekter ikke blir like konfliktfylte.

Stortinget krever nå en gjennomgang av alle de gitte vindkonsesjonene. Dersom det har skjedd saksbehandlingsfeil, kan de bli stanset.

• Les også om konflikt og sabotasje på Frøya.

Viktige naturverdier

I rapportene står det at hovedgrunnen for å ekskludere eller unnta områder er vern av viktige naturverdier. Store deler av kysten har områder som er viktig for fugletrekk og hekking. Noen steder er det funnet truede plante- og dyrearter, for eksempel hubro.

Andre områder har viktig eller sårbart naturlandskap, som kystlynghei eller myrer. Inngrep i myr har vist seg å føre til store utslipp av klimagasser.

Et område nær Lillesand vindkraftverk blir også utredet for å bli satt på UNESCOs verdensarvliste.

I seks områder er det forklart at det er mye vindkraft der fra før. Nye vindkraftprosjekter ville derfor bli en for stor belastning. Samtidig oppgis vern av naturverdier som hovedgrunn.

Selv om det ikke nevnes i rapportene, var disse eksisterende vindkraftprosjektene med på å påvirke at områdene ble valgt bort, sier direktøren for NVE.

– Store områder skulle plukkes ut som velegnede for vindkraft. Da lå belastningen med at et område allerede hadde flere vindkraftkonsesjoner, som et premiss for valget av områder, sier Flatby.

Ny kunnskap kan legge føringer

De nye analysene skulle i utgangspunktet ikke få noen konsekvens for de gamle konsesjonene, men det kan samtidig ikke utelukkes, ifølge Flatby.

Ny kunnskap har ført til at én vindpark foreløpig er stanset av Olje- og energidepartementet (OED):

Andmyran vindkraftverk må være i drift innen utgangen av 2020. De søkte om utsatt frist, og NVE ga dem ut 2021.

Det ville ikke departementet gå med på, fordi ny kunnskap viste at inngrep i myr fører til store utslipp av klimagasser. Dermed går konsesjonen ut på dato om et halvt år.

– Departementet trakk ikke konsesjonen tilbake, men i praksis kan de ikke bygge vindkraftverket innenfor den gjeldende tidsfristen, sier Flatby.

Flere andre vindparker må få godkjent detaljplaner eller har en frist som snart løper ut. VG har spurt Olje- og energidepartementet om NVE og Miljødirektoratets analyser kan føre til at søknader om utsatt frist avvises.

– Stortinget har anmodet om at det ikke gis utsettelser utover 31.12.21. Søknader om utsettelser skal behandles enkeltvis av konsesjonsmyndighetene, men det vil veie tungt at det nå er anmodet om endelige frister fra Stortinget. I vindkraftmeldingen som er lagt frem for Stortinget, er fristene - blant annet om utsettelse av idriftsettelse av vindkraftanlegg – foreslått kraftig innskjerpet totalt sett, skriver politisk rådgiver Erlend Jordal i en e-post til VG.

For godkjenning av detaljplaner viser Jordal til at OED vil behandle klagesakene på NVEs godkjennelser i tråd med lovverket som Stortinget har vedtatt.

Stortinget har bedt om at ingen av vindkraftverkene får lenger frist enn ut 2021.