Stort opprop for olje-skattepakke: – Vi frykter krisen vil sette Nord-Norge mange år tilbake

En allianse bestående av tillitsvalgte, leverandørbedrifter og politikere i Nord-Norge krever at regjeringen vedtar krisepakken for norsk sokkel som er lansert av oljeselskapene, NHO og LO.

– Jeg har kalt dette en dobbel tsunami for industrien i Nord, sier Kjell Giæver, leder av Petro Arctic, nettverket for aktører i leverandørindustrien i Nord-Norge.

Han snakker om effekten coronaviruset og den lave oljeprisen har for landsdelen og han er en av dem som nå har skrevet under på et felles opprop fra Nord – sammen med en rekke ordførere, sentrale politikere og representanter for tillitsvalgte og lokalt næringsliv.

Grupperingen krever at regjeringen nå går inn for krisepakken som oljenæringen har foreslått for seg selv, med NHO, LO og hele industrialliansen KonKraft i ryggen.

Enkelt sagt betyr det at næringen får frigjort midler fordi man får større fradrag nå og mindre senere. De frigjorte midlene kan bidra til å sørge for av investeringer ikke droppes eller utsettes, mener næringen.

I oppropet mener man det haster med tiltak, men at de må være «målrettet og tidsbegrenset».

Dagens situasjon har fått oljeselskaper til å sette bremsene på og flere bedrifter har allerede begynt å varsler nedleggelser eller permitteringer.

«Situasjonen med lavere aktivitetsnivå er spesielt alvorlig for leverandørindustrien i nord og maritim sektor, med fare for varig tap av arbeidsplasser, kapasitet og kompetanse», står det i oppropet.

Oppropet er sendt til statsminister Erna Solberg, finansminister Jan Tore Sanner, olje- og energiminister Tina Bru, samt partilederne på Stortinget og medlemmene av finanskomiteen.

– Vi frykter at hvis ikke dette forslaget blir vedtatt vil planlagte prosjekter, leteboring, utbygging av nye satellittfelt og feltsentre bli satt på vent – eller i verste fall ikke vedtatt i det hele tatt. Det vil sette oss og regionen mange år tilbake, sier Giæver.

Ordfører krever at næringen stiller opp lokalt

Kommuner i både Finnmark, Helgeland, Salten og Hålogaland er med på oppropet.

Ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss (Ap) forteller om en spent stemning i Nord-Norge og Vest-Finnmark nå.

– Jeg opplever at det er en unison støtte for dette forslaget her. Seks av syv kommuner i Vest-Finnmark har stilt seg bak dette og vi er opptatt av at aktiviteten skal holdes oppe, sier Sivertsen Næss til E24.

Hammerfest er én av kommunene som har fått seg en kraftig økonomisk løft takket være oljenæringens inntog. Det er særlig Vår Energis kontorer og Equinors LNG-anlegg på Melkøya som er det mest synlige.

Det er allerede kjent at Equinor har utsatt revisjonsstansen på Melkøya denne våren grunnet coronaviruset. I tillegg har både Equinor, Vår Energi og Lundin Energy varslet kutt i årets investeringsbudsjett, på linje med resten av oljenæringen.

– Hvordan er stemningen i byen nå?

– Aktiviteten er ok nå på våren, men alle er bekymret for hva som skjer til høsten og neste år fordi alt tyder på at aktiviteten blir tatt ned. Vi frykter for at coronaviruset og den lave oljeprisen skal sørge for at oljenæringen skal redusere leting og utsette eller kansellere prosjekter, sier Sivertsen Næss.

Derfor ønsker både Hammerfest-ordføreren, Kjell Giæver og de andre bak oppropet av regjeringen skal godkjenne pakken som skal sikre økt likviditet til oljenæringen – men de forventer også noe i bytte:

– Hvis næringen får denne pakken fra storsamfunnet må vi se effekten i lokalsamfunnene, sier Sivertsen Næss og peker blant annet på at Veidnes-prosjektet bør vurderes på nytt.

– Stiller storsamfunnet opp med denne pakken så forventer vi at både oljeselskaper og deres store hovedleverandører skjønner alvoret i at de også må sørge for ringvirkninger i Nord, sier Giæver.

– Det vi frykter er at denne krisen vil gi en sentralisering av oppdrag ved at leveranser tas ut av Nord-Norge og flyttes sørover eller ut av Norge, slik vi så under den forrige nedturen, fortsetter han.

Mindre skatt nå – mer skatt i fremtiden

Regjeringen vurderer nå skatteforslaget fra oljenæringen, som går ut på at næringen i en midlertidig fase ber om å få umiddelbar avskrivning av investeringer som vedtas i 2020 og 2021, og ikke over seks år som vanlig, i tillegg til at man får refundert skattefradrag ved underskudd.

Forslaget betyr oppsummert at næringen vil betale mindre skatt nå, men også tilsvarende mer skatt i årene som kommer.

Finansdepartementet har gjort et estimat på hva skatteforslaget vil koste basert på investeringsplanene fra før corona-krisen. Statens tap målt i nåverdi er beregnet til 1,8 milliarder i år og 1,6 milliarder neste år – de to årene som omfattes av ordningen.

Selve skatteinngangen er beregnet til å bli 41 milliarder lavere i år og 68 milliarder lavere neste år, men så vil den til gjengjeld øke i årene som følger fordi fradragene da er brukt opp.

Debatten raser nå mellom ulike aktører for om oljenæringens skatteforslag er bra eller ikke og hvilken effekt det vil gi.

Finansdepartementet tar en rekke forbehold i sin foreløpige vurdering, men mener skatteforslaget vil gi oljeselskapene «sterke incentiv til å gjennomføre ulønnsomme investeringer».

At departementet mener at private bedrifter skulle ønske å gjøre ulønnsomme investeringer har ikke gått upåaktet hen

Både økonomiprofessor Atle Guttormsen, økonomiprofessor Petter Osmundsen, Riksrevisjonen og analyselskapet WoodMackenzie er blant dem som mener Finansdepartementets vurderinger av nøytralitet i oljeskatten og hvilke avkastningskrav oljeselskapene har er feil.

Det er fortsatt ikke kjent hvordan regjeringen stiller seg til forslaget, og olje- og energiminister Tina Bru ble spurt om saken i E24-podden nylig.