Yara, Statkraft og Aker vil lage grønn ammoniakk: – Et nytt kapittel i norsk industri

Yara, Statkraft og Aker lanserte mandag formelt sitt grønne ammoniakkprosjekt på Herøya. Men skal det enorme prosjektet med store klimakutt bli en realitet må både kostnadene ned og kraftkabler og statsstøtte på plass.

HERØYA INDUSTRIPARK (E24): – Hvis noen topper dette under Arendalsuka blir jeg overrasket, utbrøt en begeistret NHO-sjef Ole Erik Almlid fra podiet.

– Vi burde hatt champagne for å feire, fortsatte han mens LO-leder Peggy Hessen Følsvik humret godt ved siden av.

De to hadde mandag tatt turen til Yaras representasjonsbolig på Herøya utenfor Porsgrunn – en av de største industriparkene i landet. Der ble planene for et grønt ammoniakkanlegg formelt lansert.

Yara, Statkraft og Kjell Inge Røkkes Aker har nå etablert et felles selskap kalt Hegra, som de eier en tredjedel av hver.

Tidligere Statnett-sjef Auke Lont har påtatt seg vervet som styreleder i Hegra – Herøya Grønn Ammoniakk.

Kan kutte enorme utslipp

I dag bruker Yara store mengder fossil våtgass for å lage ammoniakk som igjen brukes til å lage kunstgjødsel.

Ved å installere en elektrolysør på rundt 450 megawatt anslår Yara at man vil ha nok hydrogen til å produsere rundt 400.000 tonn grønn ammoniakk årlig – som tilsvarer det historiske produksjonsnivået til dagens fabrikk.

De tre industriaktørene planlegger å bygge opp en ammoniakkindustri sammen – planen er å begynne med å konvertere Yaras eksisterende ammoniakkanlegg på Herøya og deretter vurderer man anlegg i både Glomfjord og i Nord-Norge.

– Vi er i ferd med å skrive et nytt kapittel i norsk industrihistorie, sa konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara da han inntok podiet.

– Med denne satsingen får vi fossilfritt kunstgjødsel og hydrogen. Vi kan dermed få til utslippsfri skipsfart og avkarbonisere landbruket, fortsatte han.

Holsether pekte på alvoret som ble skissert i den siste klimarapporten fra FN som kom nylig: 

– Vi har et enormt hastverk frem mot 2030. Det er bare ni år til og vi må gjøre tunge og drastiske grep i de tunge og viktige sektorene. Vi kan ikke bare ta de lavthengende fruktene lenger, sa Yara-sjefen og fortsatte:

– Beslutninger må tas nå for å ha effekt innen 2030.

– Dette er spennende, men det er også utfordrende å få dette til. Her har vi muligheten til å fjerne 800.000 tonn med CO₂-utslipp per år – fra det som er et av Norges største utslippspunkt, sa Auke Lont.

Det tilsvarer omtrent utslippene fra 300.000 privatbiler.

I 2005 slapp Yaras anlegg på Herøya ut 2,5 millioner tonn årlig, men ulike tiltak har de siste årene redusert dette ned til en snau million. Det grønne ammoniakkanlegget vil dermed fjerne nesten alle de gjenværende utslippene fra Yara her.

Viktig for skipsfarten

Det var i desember i fjor Yara skisserte planene om å elektrifisere det enorme ammoniakkanlegget deres på Herøya i Porsgrunn. I februar ble det kjent at Aker og Statkraft hadde blitt med i Yaras prosjekt. 

I dag går anlegget på fossil gass som fraktes inn på skip før det brukes for å produsere hydrogen. Med dette prosjektet vil de tre partnerne bygge om anlegget slik at man kan bruke fornybar strøm og vann for å produsere hydrogenet gjennom elektrolyse.

Deretter kan man altså produsere grønn ammoniakk ved å slå sammen hydrogen og nitrogen i industrielle prosesser.

I skipsfarten ses både ammoniakk og hydrogen på mulige alternativer for å kutte utslippene. Batterier kan gjøre en jobb innen hybridisering og kortere reiser, men blir fort for store og tunge til lange reiseavstander med dagens teknologi. 

Ammoniakk har i nedkjølt form (-33 grader) 1,5 ganger energitettheten til flytende hydrogen (som må kjøles til -253 grader), og dermed anser flere ammoniakk som en enda bedre løsning for å kutte utslipp i skipsfarten.

Ifølge Yara vil en konvertering av verdens skipsfart til ammoniakk gi et forbruk på 500–600 millioner liter årlig, noe som er opp til fire ganger så stor som dagens produksjon.

– Store motorprodusenter som MAN og Wärtsilä tester nå ut ammoniakk direkte i forbrenningsmotorer. Det kan gjøre det mulig å ettermontere ammoniakk i eksisterende skip. I tillegg testes det ut brenselceller som går på ammoniakk, fortalte Hege Økland, administrerende direktør i bransjeklyngen Maritime Cleantech fra podiet.

Trenger kraftkabler, statsstøtte og lavere kostnader

Selv om ambisjonene er store og prosjektet vil gi store kutt i CO₂-utslippene, så er det ingen enkel ferd mot å realisere planene.

– For at dette prosjektet skal lykkes må kostnadene ned. Vi er også avhengig av at vi klarer å lage et marked for dette. Det blir som da man introduserte blyfri bensin. Det er noe nytt, det koster mer, men det er også renere og bedre, sa Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen fra podiet.

Auke Lont mener også at hovedutfordringen er å få noen til å ville betale merkostnaden for den grønne ammoniakken, fremfor den tradisjonelle basert på gass.

Aker-sjef Øyvind Eriksen lister overfor E24 opp de andre brikkene som må på plass for at prosjektet skal bli en realitet: Kapasitet i kraftnettet inn til Herøya, Enova-støtte og differansekontrakter.

– Yara kan ikke kjøpe ammoniakken dyrere enn markedsprisen generelt. Derfor trengs det differansekontrakter slik at myndighetene dekker en eventuell prisdifferanse fra markedsprisen på ammoniakk, sier Eriksen.

– Dette er helt i tråd med det EU legger opp til i sin «Fit for 55»-plan, fortsetter han.

Auke Lont pekte på at det også er fordeler med ammoniakk:

– Det finnes allerede en global ammoniakkindustri som transporterer ammoniakk verden over. Det betyr at det finnes mange havner som allerede lagrer og vet hvordan man håndterer det. Den ammoniakken er ikke grønn i dag, men med denne infrastrukturen kan vi gjøre den grønn, sa han.

Ingen av aktørene ville mandag si noe konkret om hva prosjektet vil innebære av investeringer ennå. Det ville heller ikke styreleder Auke Lont, som forklarer E24 at det jobbes med detaljene i forstudiene nå.

– Vi satser på å ha et anlegg i drift i 2026, sier Lont.

Ifølge Aker-sjef Øyvind Eriksen er det uklart når man kan ta en investeringsbeslutning, men det vil ikke skje før etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 i oktober neste år.